mandag 17. september 2018

Bjørnstad Ketil "Nittitallet"



Det grensesprengende tiåret - 4 bok i Verden som var min

Ketil møter den store kjærligheten C i Oslo etter at han ble intervjuet av henne. Han klarer ikke få henne ut av tankene. Han har da tilbrakt mange år på Sandøya, med "Den andre "tekstilkunstneren". Det samlivet varte i 16 år, han tok oppbrudd fra alt han hadde trodd på og menneskene han var så glad i. Det ble en tøff avgjørelse hvor han dro fra nesten alt, han hadde bygget opp og var glad i.
Han kastet seg ut i mange ulike jobber og prosjekter i Oslo, med mange ulike musikere. Ketil møter igjen folk han tidligere hadde som venner, nye venner og folk som Jens Stoltenberg som han engang i tiden hadde som elev. Livet hans endres totalt.

Ketil bryter opp og flytter fra Sandøya, tilbake til Oslo. Han ble kjæresten til C. De reiser til New York og det ender med at den kvelden de skulle på en konserten de dro dit for, da åpnet han seg for C og fortalte om seg selv. Han fortalte om maten han hadde kastet opp og hvordan han ville skjule sine skavanker og alle løgner.

Han har mye selv-ironi, som da han gikk på en alt for lang skitur og er støl i dage vis etterpå. Og han som ikke kunne prute da de er på tur til Marokko ler C av han. Han giftet seg med sin C. i -93. Catharina Jacobsen, journalist. 

Litt morsomt at han går rundt og leter etter inspirasjon og blir tipset om en mann ved navn John Donne. Han blir inspirert av John Donne, han var en engelske barokke poeten. Jeg har akkurat lest  Mytting "Søsterklokkene" og der var presten i boka også svært opptatt av John Donne. Morsomt!

Treholt saken er stadig aktuell i Ketil sitt liv, får han benådning? Hans unge kone Shelly har en dødelig diagnose, men er enda ikke dødssyk. Hun hadde møt Treholt i Drammen fengsel og de ble gift, en livsglad og flott kvinne som spredde lys rundt seg, sier Ketil. 
Hun sonet ferdig og flytter inn en loftsleilighet og venter på at Arne Treholt skal bli frikjent, han sitter på Ila. Ketil, vennen og Shelly kjemper for Treholt og en dag etter 8 og et halvt år blir han benådet, men det fikk ikke Shelly oppleve, hun døde.

Jeg hadde aldri tippet på at han var så sein med å akseptere mobiltelefon og data bruk, det forundret meg. Han var en beskjeden gutt på mange måter, litt sjenert, men samtidig ganske frempå mange ganger. Utfordringer er iallfall noe han liker og hoppe inn i, så han er en uredd fyr. Det skjer utrolig mye  på alle fronter for han og ellers i samfunnet.

Året 1996 husker jeg veldig godt da Vassdalenulykken skjedde, en nabogutt som jeg var barnevakt for i ungdomstiden var en av de 16 unge menneskene som døde under militærøvelsen da skredet gikk i Vassdalen. Trist sak.
Det var det året Ketil og C. flyttet til Paris for to år. Det blir to flotte år og der treffer de mange kjente personer, som blant annet Ferdinand Finne og forteller om han. Liker godt at Ketil og C, som da har blitt en skikkelig europeer, storkoser seg på hytta i Søndre Land, der fikk de koblet av.

Ketil og alle hans musiker venner er det fint å høre om, utrolig morsomt, særlig når jeg var ungdoms venn med noen av dem han skriver om. 
Ketil som hele tiden referer til flyulykker og er opptatt av det slik som moren sin. 
Tenk å være så mye på farten som han var, det må ha vært til tider ganske slitsomt. Han var på reiser over hele verden i et sett. En veldig urolig tid, hvordan fikk han tid til å forberede seg og skrive alle bøkene som han skrev. Det ble 11stk på 90 tallet. Eller12 stk teller jeg i begynnelsen av boka.

Han spilte jo med så mange ulike personer, sjangere og med svært ulikt musikk uttrykk. Fra Klassisk, viser, jazz osv. For eksempel: Glad han nevner Edith Södergran, åååå jeg elsker den plata med Lill Lindfors og mange flere han nevner i boka.
Imponerende, men skjønner at han var på grensen til kollaps mer enn en gang, han drev nærmest rovdrift på seg selv

Dette er et imponerende verk, den er ryddig, informativt og han tar oss med på så mange hendelser i politikk, nyheter, sorger, kjærlighetsrus, turer og gleder slik at man får mange knagger å henge årstallene på. Jeg måtte finne fram Paris kartet også, når han bodde der. Han har også skrevet en bok med mange tips ang Paris: Dager og netter i Paris.

En fantastisk reise gjennom 90 tallet har jeg vært igjennom i denne bok. Et fantastisk erindrings verk over 90 tallet lest av Anders Ribu. Det virker som Ribu har koser seg med å lese denne boka. Veldig flott å kunne lytte til Ribu  lese og følge med i boka, når det gikk litt for fort, eller jeg ønsket å fordype meg i hva som virkelig ble sagt

Imponerende og bra! Denne og 70 tallet er de beste bøken i serien så langt, synes jeg.

Hvor var jeg på 90 tallet undrer jeg meg over mang en gang, i denne boka.
Var det virkelig da det skjedde?  ... og var det virkelig så mye som skjedde? 
Spennende å bli minnet om!
Jeg var mest opptatt av å være småbarnsmor til tre, være sauebonde, ha 100 % stilling i vg. skole og være kunsthåndverker. Ja, da sier det seg nok selv at jeg synes denne boka var informativ og flott.
Takk for en ryddig flott bok, med så mye info og minner. 

Bok ,Aschehoug 2018,
776 sider. Lese eksemplar
27t. 25m. Lytte eksemplar.


Dette er en serie med bøker som Ketil Bjørnstad driver og skriver: Verden som var min:

1.  Sekstitallet, -verden som var minBarndom
2.  Syttitallet, han satser på musikken
3.  Åttitallet, - Oda, musikk, jappetid, Sandøya,Treholtsaken
4.  Nittitallet,   aktiv, flytter ,gifter seg med C. Oslo, Paris,osv.
5.  Tyvetallet
6.  Siste tiåret

6 kommentarer:

  1. Spennende å lese din omtale. Jeg har helt falt av lasset med disse bøkene, men skal nok ta dem igjen etterhvert.
    På nittitallet hadde jeg også tre småbarn (en av dem skolebarn, men lell), men Treholtsaken husker jeg og Golfkrigen.

    SvarSlett
    Svar
    1. Disse kan du ta igjen, det er kulturhistorie som ikke går av mote. Det er helt ufattelig hvor mye den mannen har skrevet. Men, så hadde ikke han småbarn og kunne konsentrer seg om mye annet.

      Slett
    2. Ja, ikke sant. Det er best å lese dem når man kommer i siget, er motivert for dem.

      Slett
  2. For en flott og innholdsrik omtale, jeg har lenket til deg. Jeg tenkte som deg, hvor var jeg, hva gjorde jeg?? men vi var nok i samme båt :)

    SvarSlett
  3. Når huset var fullt av unger gikk mye " hus forbi", men er det så farlig, når man kan minnes gjennom disse bøkene, slik at tankene kommer på gli...
    Jeg har ikke sett din omtale enda.

    SvarSlett
  4. Etterhvert skal jeg nok lese alle. Takk for at du gir meg et spark. Hilsen Tove/fargeneforteller

    SvarSlett

Har du lyst til å skrive kommentarer er det veldig hyggelig. Har du ikke googel konto går du bare til kommenter som: Anonym og skriver det du vil, med hilsen;navnet ditt; og send. Det er hyggelig å få respons for meg på det jeg legger ut!