Espedal , Tomas "I mot kunsten"

Dette er en fantastisk kort liten bok. Som lydbok varer den bare 4. 47 min. Den var så utrolig vakker og poetisk at jeg har skjelden vært borti noe så flott. Trond Brænne er oppleser av boka og hans dype røst er så  nær og følsom. 

Den er så kort, så da jeg var ferdig med den satte jeg den på en gang til.(Da  går tiden fort på når man jobber på ateliet) 

Nydelig, en flyt man sjelden opplever!

Boka handler om en gutt som vil bli forfatter og blir det. Er den selvbiografisk? Den er skrevet i en selvbiografisk stil og vi får høre om slekt , arv, forandringer om bevegelse og ro.

Ensomheten er sentral, hvordan han er ensom og ønsker å være det, men samtidig frykten for å bli alene.

Han bor på Askøy med to jenter som har mistet sin mor, hvordan han gjerne vil bli en god mor.........  

Hvordan hans forhold til sin mor og mormor var. Vi hører om deres liv, hans oppvekst om det å bli elsket og det å elske.  Hvordan genrasjoner setter sitt avtrykk i deg, hvordan dine holdninger skapes selv om du strider imot. Man arver holdninger og redsler, slik som i boka: redselen for hunder.

Han seg på seg selv at en forfatter, det er bare et yrke enn jobb. Skriver med fast arbeidstid og rutiner, slik en som arbeider på fabrikk.Det å produsere ord, setninger og tekst, det er trykking av sorte tegn på et hvit papir, sier han.  

Er det noen skille å være det ene eller det andre? forfatter eller.......

Han har funnet sin maskin, sin plass..... Det er flotte refleksjoner som jeg har tenkt mye på!

Den ene historien griper i den andre, tid og sted er uvesentlig, men stemningen og alle repitisjonene gjør den underfundig og vakker. Den griper deg!

Håper denne boka vil få en pris, det er den verdt! 

Den ble nominert til Nordisk Råds Litteraturpris i 2009.