Dalan, er et av småbrukene som lå tett ved Kleppan.
Her kjenner jeg bestemor igjen til høyre i blomstret kjole.
Tante Klara helt til venstre med hvitt belte.
Fra opptegnelse i 1940 så er det Hans og Anna Martinussen, Mary og Anna-Marie som bodde der.
Bildet er fra 43 eller 47?
Hvem som er avbildet ellers kjenner ikke jeg, men antagelig noen av de jeg har nevnt.
Dette er bilder som pappa har tegnet av hunden Prikk, hunden som de hadde i Kleppan.
Jeg har skrevet om et maleri fra 1943 før, det kan du lese om her: hestmannen-i-eventyrlandet-der-nord.html
Hvem som er avbildet ellers kjenner ikke jeg, men antagelig noen av de jeg har nevnt.
Jeg har skrevet om et maleri fra 1943 før, det kan du lese om her: hestmannen-i-eventyrlandet-der-nord.html
De hadde veldig fine kjoler på 40-tallet.
SvarSlettHvorfor sluttet vi å gå i kjole til hverdags. De gjorde alt mulig slags arbeid i kjolene sine.
Jammen skal jeg begynne å gå i kjole oftere. Elsker jo retrokjoler :)
Nydelige tegninger av Prikk!
Ja jeg er kjoledame, særlig om vinteren. Da er det så grei med da opp ullstrømper ute og rull ned inne.
SvarSlettEr enig, det var flotte kjoler på 40 tallet, og det er jo synd at vi nærmest er sluttet å gå med kjole til hverdags..
SvarSlettFlott tegning av Prikk..
Hei. Jeg er datterdatter av Anna og Hans på Dalan(ikke Dallan), datter av Anne Marie og den som nå bor på Dalan. Husker bare din tante Klara, men vet at folkene i Kleppan var omgangsvenner med mor og far. Mvh Marit Arntsen
SvarSlettHei! Så hyggelig at du er innom bloggen min og kjenner igjen folk og kan rette opp feil (har rettet opp til Dalan). Det er noen ganger litt vanskelig å tyde alt av skrift, så fint at du sier i fra.
SlettDet begynner å bli mange år siden jeg skrev på bloggen min, men stadig vekk er det folk fra "Eventyrlandet der Nord" som Arnold omtalte Onøy med hilsner og tillegg i tekst. Arnold traff jeg aldri for han døde i 1945 (ti år før jeg ble født) bestemor ville aldri snakke om hvorfor han døde. Han døde av tuberkolose og det ble den gang betegnet som en fattigmannssjukdom. Bestemor kom aldri over tapet av sønnen sin Arnold. Jeg var så mye hos henne i Oslo, da jeg var lite og hun lengtet så ofte nordover.
Jeg og mannen min var på Onøya i 2010 og det var ingenting igjen av Kleppan. Men slik er det jo når man har solgt et sted.
Veldig hyggelig at du gav meg en tilbake melding. Takk skal du ha! :)