Andre bok om Scout fra Alabama
Jean Louise Finch har blitt 26 år bor i New York og drar hjem til Alabama, byen Maycomb for å besøke faren Atticus som har blitt 72 år, har leddgikt og sliter. Henry, kalt Hank kommer å møter henne på togstasjonen. Han er nærmest som en bror for henne og samtidig en "på vent kjæreste", som så gjerne vil gifte seg meg henne- Scout, noe hun bare skyver tilside.
Scout kommer hjem og ser plutselig småbyen med nye øyner. Alt er ikke som før, hva har skjedd?
Så mye rasisme og gamledagse holdninger som det er i hjembyen min, sier hun.
F.eks Scout og Henry drar ut og bader, dagen etter påstår tante Alexsandra at de har badet sammen nakene, midt på natta. Noen har sett dem?
Men, faren har også disse rasistiske meningene og sitter i Borgerrådet, dette stemmer ikke synes hun.
Dette er ikke hva hun er lært opp til, hun havner i en krangel med sin far og skjeller han ut.
For har man lest "Drep ikke en sangfugl", er det rettsaken der faren sto på barrikadene og frikjente en svart gutt man husker.
Tante Alexsandra, høres ut som litt av en dame, der hun har korsetter til ulikt bruk og er fortsatt den samme strenge tanten. Calpurnia som var deres svarte hushjelp, pga at moren var død, var som en mor til henne før, nå er hun avvisende til Scout, hmmmmm.....
Hun refererer noen ganger til "Dorian Grey" av Oscar Wilde. Han som forble like vakker, mens bilde- maleriet av han ble verre og verre. Det synes jeg var et fascinerende trekk, den symbolikken likte jeg veldig godt, og var med å løfte boka.
Denne boka har mye politikk i seg, vi hører som nevnt over den økte rarismen, ved at negere skulle integreres og sees på som likeverdige med hvite, noe det var sterk motstand til. De hadde jo vært arbeiderne, kokkene, barnepikene og sto nederst på rangstigen i Alabama. Nå skal de opp og frem, hvordan vil det gå?
Onkelen Jack som er litt av en morsom skrue og har en fremferd som er litt uvanlig med tanke på at han er lege, når han får stoppet Scout fra å dra..... Han melde seg inn i Kukus klan bare for å se hvem som var bak masken, osv
Mye realistisk politisk og historisk korrekt stoff antar jeg. Skildringene er jo romanen som ble skrevet for 60 år - i 1955, og nå utgitt da en venn av Lee familien fant det.
Hva jeg syns om boka, den har mange spennende historiske beretninger og fint å bli fortalt hvordan folk tenkte og handlet den gangen. Siste del av boka løftet boka, den var veldig bra!
Tittelen på boka viser til et bibelsted fra det gamle testamentet, som det stadig refereres til. Det gjaldt også bok en sin tittel, "Drep ikke en sangfugl". Her hentyder man på at man med en vaktpost, må kunne ha og stole på sin egen samvittighet.
Bok en fra da Scout var ung, refereres det stadig vekk til og jeg syns det blir litt kjedelig og mye oppatt og oppatt, selv om det er nye innslag av fortellinger. Bok en, var en bedre bok syns jeg, fortellingen, fremdriften og skildringen av livet dengang da og historien i seg selv. I denne boka er det litt overfladisk og litt vell for langtrukne scener, som da Scout skulle på ball osv...., men historisk og politiske trekk er spennende å høre om.
Absolutt en bok man bør lese, den skilder et flott tidsbilde fra Sørstatene på femtitallet!
Andre som har bokomtalt boka: Bøker og bokhyller og Tine
Lydbok innlest av Bodil Vidnes-Kopperud
Utkom i 2017, med spilletid 7 timer og 46 min
Lånt på biblioteket.
Flott omtale! Så kjekt at du greide å sette ord på hva som løftet boka, jeg har bare nøyet meg med å si at jeg likte den, uten å klare å si hvorfor. Ser at den har fått lunken mottagelse, uten at jeg kan skjønne hvorfor. Takk for link!
SvarSlettDen har jo noen svake sider, så den slo ikke helt igjennom hos meg selv om den absolutt er en fin fortelling.
SlettJeg holder på å lese den, er omtrent halvveis. Ikke det beste jeg har lest, men interessant! Fine høstdager ønskes deg av Tove.
SvarSlettNå har jeg lest ut boken. Der var det absolutt mye å tenke over, og etterhvert syntes jeg den var god. Hilsen Tove
SvarSlettEnig at den tok seg veldig opp på slutten
SvarSlett