En fortsettelse og mer utdypende bok om moren til Slåttekaren.
Historien om Marta Kristine Nesje gikk sammen med Engelen til Christiania hele vegen fra Romsdalen til Kristiania for å gå på Jordmorskolen, september 1821. Hun forlot mannen sin Hans Nesja og tre barn, Hun måtte få en full utdannelse, for folket kalte henne halvlært på folkemunne, det ville hun ikke ha på seg. Jeg har lest den første delen av boka før, i boka Jordmora på Jorda, fra 2008.
Denne er ikke hel likt, men
starten ligner. Han sier selv at de siste 200 sidene er nye.
Edvard Hoem fornekter seg ikke,
dette er en gripende roman som sier så mye om slitet og fattigdommen fra
begynnelsen av 1800 til 1877 da Marta Kristine dør. Alle barnefødslene, hun var
med på og ikke alt gikk like bra. De lange avstandene når man trengte jordmor
og alle barn hun selv fikk med Hans.
Hans var hennes gode venn fra
barnsben av og de endte opp som ektepar, selv om hun fikk et barn, Ingeborg
først. Hans var ute i krigen og der opplevde han forferdelige ting som preget
hans sinn resten av livet.
Sommeren 1822, går hun tilbake
til Romsdalen og resten av livet som utlært jordmor. Marta Kristine gruer seg
og gleder seg til å komme hjem. Det er et sjokk for henne, etter de ni månedene
hun var borte, har begge hadde forandra seg. Hans var en mann hun elsket, men
psyken hans var nok vanskelig å takle.
Hun elsket mannen sin til siste stund, selv om hun måtte leve uten
han de siste 37 årene av sitt liv.
Marta Kristine var nok et
rivjern av ei kvinne og husmannsdattera som nekta å bøye seg for folkesnakket.
Hun var fantastisk flink til å organisere den store familien.
Livet i huset under Blåhammaren
er så nydelig fortalt. Om slitet, lykken over småting og de tunge dagene. Marta
Kristine sin ømhet til faren Anders som var henne så nær og som hun lærte så
mye av. Hun lignet nok på han som så igjennom de små ting i livet og fikk med
seg helheten og virkeligheten.
Denne romanen bygd på
historiske fakta, og her som i de andre bøkene poengterer han ofte det. Jeg
elsker bøkene til Hoem og særlig når han leser dem selv.
Denne boka er egentlig starten
på hele serien om utvandringen han har skrevet om. Slåttekar i himmelen er
hennes sønn Knut, som får sønnen Hans. Dette er egentlig 1. boka i
serien.
En poetisk vakker historie som
man ikke klarer å slå av om man hører den på lydbok!
En slektshistorie med så mange
levde bilder skildret i hendelser med lyset og mørket i seg, uten at det blir
banalt en eneste gang.
Hoem skriver med en elskov til
naturen og menneskene, jeg ser han for meg der han sitter med et smil og
betrakter alt levende foran seg.
De som ikke har lest serien har noe å se frem til, om man liker slekts fortellinger.
De andre bøkene i serien:
Jordmora på jorda fra 2018,
Slåttekar i himmelen, 2014
Bror din på prærien
Land ingen har sett
Liv andre har levd
Spilletid 9.12 minutter
Lydbokforlaget 2018
Lytteeksemplar
Nå har jeg mange bøker jeg skal lese, så denne må nok vente.
SvarSlettMen jeg vil gjerne få takke deg for et hyggelig bloggår, mange hyggelige kommentarer fra deg.
Så vil jeg ønske deg et godt og fargesprakende nytt år, der vi kanskje også kan gå sammen i skogen på hytta i Ringebu. Nyttårsklem fra Tove/fargeneforteller
Takk for hyggelige kommentarer Tove. Godt Nyttår til deg også
SlettFår helt frysninger, er så glad i Hoems fortellinger. Denne ser jeg virkelig frem til å lese. Litt mettet av prærien tror jeg at jeg utsetter Livet andre har levd og begynner rett på denne.
SvarSlettEnig, noen kaller han vår tids Bjørnson. Om jeg er enig i det vet jeg ikke, for jeg synes ikke så mye om Bjørnson, litt gammeldags.
Slett