"Når villdyret våkner" av Jack London ,1903

Dette var en fantastisk fin historie om hunden Buck sitt eventyrlige liv.

Den fire år gamle hunden Buck ble stjålet fra familien Millers i den solbakte Santa Clara dalen. Han var en stor, snill hund som hersket og gikk fritt på eiendommen deres. Han var en blandings-hund, faren var en St. Bernhards-hund og moren en skotsk fårehund. 

Dette skjedde i året 1897, da det var det store Gullrushet i Alaska og folk trengte hunder til hundespann, for å få fram post og forsyninger av alle slag. Buck var en godmodig hund og skjønte ikke at han ble stjålet før han ble satt på toget nordover. Han fikk dårlig behandling, uten mat og drikke i to døgn av tjuven. Kidnapperen fraktet han til San Francisco, der han ble solgt. Så gikk ferden videre til en han en dag ble solgt og havnet i Alaska i et hundespann. Der fikk han slite, men han lærte for. 

Buck fant seg til rette, men ble aldri venner med førerhunden Spitz. Buck er fortelleren. Buck sitt liv endret seg stadig vekk, og hans opplevelser er fantastisk godt beskrevet, hvordan han lærte og hvordan hundene levde. Han fikk mange gode dager og noen forferdelige dager, men han gjorde en stor innsats for mange og det er mange historier om hans bragder og innsats. 

Boka passer like godt for voksne som til barn (ikke til de aller minste). Den har en fin historie, som både er pedagogisk om hvordan man behandler hunder og hva de liker å gjøre, og kan klare av strev og påkjenninger.  På slutten går den over i eventyrverden/fantasiverden som passer utrolig bra inn i fortellingen, som sier noe om at ikke alt er virkelig. 

Anbefaler alle å les denne boka, og kanskje spesielt hvor mye omsorg, kjærlighet og følelser en hund har og hva den frykter og husker av vonde hendelser. 

Lest av Kim Haugen, Storytel , 3timer 55 min

Lest som "1001 bøker", Temaet i Desember: Bok utgitt mellom 1901 og 1960, denne er fra 1903

Jeg satt og savnet min to hunder som nå er døde for lenge siden. Scott og Shiva. De ble arbeidsløse etter at vi flyttet til byen. De var vant med å passe sauene våre og være fri, når vi drev gård. Scott var super skarp, Shiva var en litt redd og reservert hund. De fikk et langt liv i sammen og de ble gamle og syke, og fikk gå ut av livet sammen. Da var det plutselig ingen hunder å komme hjem til, det var en trist dag.