En
skikkelig fin ungdomsbok!
Vi møter
Sanna som har mistet sin mamma, hun er død. Sanna er 14 år og pappaen hennes er
helt slått ut psykisk og fysisk. Det er Sanna som må stå for alt i hjemmet. Hun
må lage all maten stå for alle innkjøp og sørge for at faren får i seg mat og
drikke. Han lever i sin egen verden og ligger for det meste på sofaen eller
prøver å skrive. Hun føler alle kravene hun har mot seg for at alt skal se helt
normalt ut og at alt er ok, sett utenfra.
Sanna
har en sterk sorg etter moren, men med farens omsorgssvikt blir det harde krav
for henne. Vennene svikter også og når den nye gutten, Yousef i klassen kommer,
blir alt enda vanskeligere å takle for henne. Hun blir forelsket i han, men det
er det også flere andre som blir.
Yousef
og Sanna har en ting felles og det er at de liker å ta bilder, dette er vakkert
og flott beskrevet.
Sanna
føler seg ensom og naboenes katt blir en stor trøst. Pappa kollapser og blir
innlagt på sykehus. En dag kommer det to fra barnevernet og vil snakke med
henne, da blir hun forvirret og sint.
Heldigvis
har hun en lærer som ser og prøver å hjelpe henne, jeg sier ikke mer.
En
følsom flott naturlig fortelling som kan skje alle. En virkelighet som
plutselig kan være der. Sanna sine reaksjoner er veldig godt beskrevet i alle sammenhenger
og man kjenner igjen hennes reaksjoner, frustrasjoner, håp og drømmer.
En fin
roman om å se hverandre og ta vare på hverandre som medelever og
mennesker
En
ungdomsbok som er nominert til BBP.
Utgitt
på Gyldendal 2019
sider
191
Lånt på
biblioteket