Det synger i lauet, bok 5 av Britt Karin Larsen

Har kommet til slutten av 1800 tallet og begynnelsen av 1900 i serien om Folket på Finnskogen i denne boka

August, Anna og Lars sin eneste sønn finer seg en kjæreste, Tora. Hun kommer fra en gård Øst i Elverum, er odelsjente og arver gården. August og Tora gifter seg og flytter til gården. Tora hadde vært trolovet med Ottar, han ventet på henne i mange år, men det var nå slutt. Tora hadde fortalt i bygda at August hadde finneblod, men han var født og oppvokst i Christiania. Det unge paret ble møtt med mye motstand når de kom til gården.

De får det ikke lett og gnisninger oppstår hele tiden, men de prøver å skjule det for datteren Oline.

August må ut som soldat og kommer hjem, hvor han tar kona på fersken, det blir slagsmål og han må forlate gården og datteren. 

(Jeg må nevne; Øst i Elverum bodde Britt Karin i Hernes og jeg i nabobygda Sørskogbygda, to tette bygder. Jeg ble skikkelig rørt over hvor godt hun beskriver hvordan august, fremmedkaren i bygda ble tatt imot med frykt. Jeg bodde der i nesten 20 år men forble innflytter på folkemunne.)

Kona på Valkola klarer ikke alt, gammel og svak trenger hun mye arbeidsfolk. Karin,(Jussi og Marit sin datter) med det vakre håret og den krokete ryggen får arbeid der, og forelsker seg. Men får hun han?

Fredrik føler seg tiltrukket av skogen, han har liten interesse for farens firma. Morsomt hvordan Britt Karin er mer opptatt av arv enn miljø.

Fattigdommen herjer enda på Finnskogen og familier går i oppløsning, ofte har drukkenskap og fattigdom den sanne grunnen for elendighet. De fattige barna fikk ikke gå komme på skole uten sko, samtidig fikk de bot for ikke å sende barna på skolen. Surrealistiske regler.

Historien om fattiggutten Nils var sterk. Han får bo hos Marta og Oluf og datteren Eli synes det er fantastisk.

Vi hører om at Norge kommer seg ut av Unionen med Sverige og Kongen kommer. Mange år har gått Nils og Eli bor i Christiania for å tjene penger så de kan kjøpe seg et torp. Nils fikk litt av en opplevelse da han kjørte flyttelasset til Slottet,... sjarmerende fortelling.

Hilda dør og henne to sønner Lars og Henrik sitter på dødsleie og da Norges nye konge kommer til landet med hurra ropene.

Det er også mange historier om folk som prøver lykken i Amerika og hvilken mulighet de har der med å få studere osv. Vi har gått inn i en ny tid hvor alle har muligheter.

Dette er en sjarmerende og fin historie, så mange flotte betraktninger og satt inn i en historisk fin bakgrunn både teknologisk, sosialt og samfunnet ellers. 

Utgitt som bok 2013, 5 bok, i serien.

Spilletid 9.41

Kilde: Storytel

Folket på Finnskogen:
Bok 1: "Det vokser et tre i Mostamägg" utgitt 2009
Bok 2: "Himmelbjørnens skog" utgitt 2010
Bok 3: " Som steinen skinner" utgitt 2011
Bok 4: "Før snøen kommer" 2012
Bok 5: "Det synger i lauet"2013
Bok 6: "Slik treet faller" 2014
Bok 7: "Kaldere mot natt" 2015

Whitehead, Calson " Den underjordiske jernbanen"

Historien om slavejenta Cora som klarte å rømme fra slaveriet i Georgia, Sørstatene

Cora er 16 år, sort slave på farmen Randall i Georgia. Moren til Cora, Mabel har klart å flykte, uten å si ifra til henne. Cora arver en liten grønnsaksflekk, men hun er sint på moren som bare dro og lot henne ble værende alene igjen på plantasjen, et helvete med trakasseringer og tukt hver dag.

Vi hører historien om Cora sin bestemor, hvordan de svarte slavene ble "shippet" til Amerika på begynnelsen av 1800tallet. Alle ble de brennmerket av hver nye eier. Bestemoren var en slave som stadig byttet hender.  Hun ble solgt, byttet bort, solgt osv. mange ganger. Kvinnene fikk ofte mange barn, mange av de døde som små og de som overlevde ble ofte solgt vider når de ble gamle nok til å utføre et stykke arbeid.

Vi hører om sør- statenes menneskesyn og hvordan de blir behandlet gjennom mange generasjoner, dette har jeg jeg lest en del bøker om om det er like forferdelige historier hver gang.

En liten episode: Caesar skulle skjenke vin til en av Randall brødrene som eide farmen, han søler en dråpe vin og får juling. Cora vil hjelpe han og bryr seg, de får begge pryl med pisken - "den nihalede katten". 

Cora og Caesar bestemmer seg for rømme. Caesar har klart å få kontakt med en fluktveg: hem: den underjordiske jernbanen. Det er et begrep som ble brukt for det hemmelige nettverket med hemmelige ruter og trygge hus med folk man kunne stole på. The Underground Railroad). Så tidlig som i 1805 oppstod det en anti-slaveri bevegelse. Historien her er ca fra  1830- 40 tallet.

Her i denne boka har det blitt en reell jernbane, dette ble litt fantasifullt.

Ridgeway, er slavefanger som gjør alt for å fakke rømte fanger, han er litt bitter for ikke å ha klar å fange Mabel, Cora sin mor(det får vi svar på nesten på slutten av boka). Når han fant  rømte slaver, ble de fraktet hjem til gården de rømte fra og ble mishandlet med døden som utgang. En eier glemmer ikke eiendommen sin, sier Ridgeway. Hans medhjelper, indianeren bærer et kjede med avskårede menneske ører rund halsen. 

Etter en strabasiøs tur kommer Cora og Caesar til Sør- Carolina. Der ble de tatt imot, med mat, litt undervisning, en seng, nytt navn,-Bessy og jobb. Cora nekter å bli med i et forskningsprogram og nekter også på å bli sterilisert. Hun tror hun er i sikkerhet, men skjønner at hun er i fare.
Flukten går videre til Nord-Carolina, hun flykter alene.Der er borgervernet på jakt etter alle svart slaver, men hun får mat og skjul hos Martin, selv om kona ikke støtter han, men er lojal. Der bor hun i fire måneder og kan ikke stå oppreist under taket, men kan skue ned på fredags festlighetene, som ofte avsluttes med henging av svarte mennesker. Den irske tjenestejenta har tystet på dem og Ridgeway plukker henne opp.

Flukten blir en eventyrhistorie, men har mange historiske momenter i seg som sier noe om hvordan de svarte og indianerne som ble drevet vekk og sett ned på. Hvordan nybyggerne som kom fra Europa inntok landet. De overtok på en slavenes arbeid på marken, men med mer mekaniske og moderne hjelpemidler og kraft enn slaver.

Ridgeway og hans følge dukker opp igjen og han krever Cora. Hun blir fraktet gjenneo Tennessee der en redningsmann, en frigitt svart fange befrir henne og de kommer seg til friheten og Virginia gården i Indiana, Kan ikke røpe alle detaljer.

Dette blir en historie om hvordan andre delstater har begynt å se på slavehandel og menneskerettigheter. Hvordan de svart og hvite prøver å lage samfunn, hvor de kan gifte seg og ha like rettigheter osv.

Denne boka har et fint bakteppe, med å fortelle om slavehandelen og hvordan de svarte har blitt behandlet opp gjennom Amerikas historie. Man skjønner at det var ulike regler i de ulike delstatene og at man ble behandlet ulikt som svart etter hvor man opphold seg. Canada var friheten, der var det forbud mot slavehandel og slaver. 

Selve  historien Cora var litt mye i eventyrverden, et fortellergrep jeg ikke likte så godt. Jeg synes også det var veldig mange navn å forholde seg til(for meg som hørte den på lydbok) og Cora ble jeg egentlig ikke så veldig godt kjent med, jeg kom aldri under huden hennes. Kanskje bortsett fra da hun jobbet som skuespiller på museet, da hun kastet blikk "Blikka" tilskuerne.

Jeg likte romanen tross dette! Den hadde mange fine sekvenser som var veldig bra. Det var en gripende historie om slavenes slit og deres historie. Sør-statene som misbrukte slavene som eiendeler, både psykisk og fysisk på alle måter, med å fortelle historien om Amerika. Noe de som har lest min blogg vet at jeg liker å lese om, det historiske og trekke linjer til hva som har skjedd.

Denne boka vant Pulitzer-prisen 2017

Helt til slutt: Jeg leste tidligere i år  "Himmelfall"om tsarens fall i Russland, der det også er også var en miks mellom historie og eventyr, den fungert egentlig mer troverdig, synes jeg. 

Utgitt på Lydbokforlaget i 2017

Lest av Fanny Vaager

Spilletid 9 t.40 min.

Oversatt av Knut Johansen

Lytteeksemplar fra forlaget

Andre som har lest boka, med ulike meninger: Tine, Beathes bokhjerter, Bokelskerinnen

Værøyvik Sissel "Hannahs brev"

Tre fortellinger flettet sammen om å takle smerte, lengsler, kjærlighet, savn...

Dette er en roman om to kvinner som lever i to helt ulike generasjoner, men har noe felles som styrker og  forener dem. Hannah en nå voksen kvinne, hun ble sendt til Norge i 1939 av foreldrene som fryktet krigen i Tsjekkoslovakia og seinere hennes reiser og liv rundt om på søken etter lykke, kjærligheten og broren.

Billie er en 42 år og sitter i rullestol etter en rideulykke. Hun har flyttet tilbake til samme leilighet som hun bodde i som ung jente sammen med foreldrene i New York. Hun er ensom og handikapet, men vil ikke ha mye støtte og hjelp for å klare seg. Hun jobber med å skrive for ulike forlag.
 I et skult rom gjemte hun et skrin med brev fra kjæresten da hun dro hjemme fra som ung og ingen har funnet det skrinet og kastet det og brevene. Da hun åpner skrinet finner hun ikke bare kjærlighetsbrevene som hun fikk fra Henry i Vietnam, men noen flere brev også...

Dette grubler Billie mye over. Den nysgjerrige og merkelige 12 år gamle nabojenta sitter stadig i trappa og prøver å bli kjent med Billie, men hun er kritisk og avmålt i forhold til denne ungjenta Patty. Det viser seg at Patty ikke har det så greit og de blir venner etterhvert. Hun har også en trist historie men med sitt åpne og nysgjerrige sind åpnes mange dører i livet til Billie.
Det er en grunn til Patty sin sterk skyldfølelse og hvorfor hun dikter opp en fantasiverden. Savnet etter Bobby osv.....mer sier jeg ikke.

Hannah er en jødisk jente som åtte år gammel, under krigen ble sendt til Norge i sikkerhet av foreldrene. Faren hennes var lege i Slovakia og så faren som kom med all uroen i Europa. Hun hadde en lillebror Karl, men han ble ikke sendt sammen med henne. På toget ble Hannah kjent med ei annen jente som ble sendt til Norge, Rakel. De ble gode venner og holdt kontakt lenge. Hannah ble sendt videre til Sverige i 1942 og overlevde krigen, noe foreldrene hennes ikke gjorde.

Den musikken og sangen som skulle føre Hannah til Amerika, mulighetenes land.  Drømmen om å bli jazzsangerinne har hun i seg, men det var ikke lett. Etter et år finner hun ut at hun vil dra til Europa igjen og drar tilbake Bratislava for å finne sine røtter og broren Karl.
Denne delen av boka var veldig spennende og godt fortalt hvordan folk levde i Slovakia i tidsperioden på 9 år fra 1958. Der hører vi om hennes liv i kunstnermiljøet på 1960 tallet som var stengt kontrollert i Tsjekkoslovakia. Folk angir hverandre og streng sensur på alt og ingen skjønner hvorfor hun som har norsk pass ikke reiser ut, for de prøver å rømme fra landet til friheten et annet sted. Dette fortelles via en brevbunke hun får.

Handlingen fra Hannahs historie er mest fra 50 tallet til 60 tallet. Billie sin historie fortelles og handler om tiden tyve år etter Vietnamkrigen, men vi får ikke noe konkret årstall, men at det må være midt i 1990 årene. De leter i telefon kataloger etter folk, ikke på nettet osv., det tok litt lang tid for meg å skjønne at hun ikke levde nå, men greit nok.
En historie om å skjønne grusomme hendelser, vennskap, kjærlighet, fravær. Takle og akseptere vanskeligheter i livet og se videre fremover. For sammen er vi sterke og kan løse mange problemer både av psykisk og medmenneskelig karakter!

Det skjer utrolig mye og noe er litt mye oppkonstruert, men ellers en veldig spennende historie som fulgte meg på min lange biltur til og fra Uvdal i helgen. Turen og tiden gikk ubemerket raskt, for det var sterke scener og spennende historier som ble fortalt.

Jeg likte boka veldig godt, den rørte meg!
Petronella Barker leser nydelig, men mye innlevelse.

Sissel Værøyvik kom ut med romanen Rakels bok i 2014, nå undrer jeg på om disse to bøkene har en sammenheng, siden Rakel også er med i denne boka. Jeg har sett på Gyldendal sin omtale og Rakel kom også fra Bratislava. Denne må jeg lese!

Produsert av: LBF                   LYDBOKFORLAGET                    lytter eksemplar
Først utgitt: 22.05.2017
Spilletid: 11:29:30
Antall CDer: 9
ISBN Lydfil: 9788242164810
Målform: Bokmål
Sjanger: Roman

Brown Dee "Begrav mitt hjerte ved Wonded Knee"

En grotesk sann historie over hvordan de hvite inntar og overtar indianernes land i Amerika

Etter å ha lest Morten Strøksnes "Tequila-dagbøkene" sin bok i fjor sommer, ble jeg  veldig interessert i hva som skjedde med indianerne i Amerika. Da måtte jeg finne ut av hvordan Helge Ingstad hadde opplevd å være i Sierra Madre. Jeg fant historien hans om Apasjene-indianerne og mange andre bøker.

I denne boka er det er flott forord av Helge Ingstad. Ingstad har skrevet flere bøker om urbefolknings grupper som han også levde sammen,både i nord og sør.

Jeg ville vite mer om hvordan det egentlig gikk med indianerne i USA. Jeg har lest denne boka før i min ungdom på 70 tallet, men tror jeg skjønner de store linjer bedre nå.

Jeg skjønner alle protestene som indianerne og folket i USA angående oljeledningen som skal legges i Amerika i dag, jeg skjønner at de protesterte mot dette. De blir overkjørt hele tiden og mister mer og mer av sin opprinnelse og identitet.

Fra boka:

Christopher Colombos gikk i land i 1492 i det vennlige landet Amerika, som var indianernes land.  Han og hans folk ble tatt vennlig i mot av det blide folket og lot seg kristne og hesjer med. De mistet stadig mer land på 1600-1700 tallet, da de hvite rykket lenger og lenger inn i landet. Til de på 1800 tallet havnet i reservat som nærmest fanger i eget land og der er de enda. Bør ikke Amerika snart ta ansvar for det folket, sier forfatteren.

Del 1: Boka handler mest om tidsperioden 1860- 1890. Dette er indianernes historie, hvem de var og hva som skjedde med dem. Det ble bestemt at indianerne skulle ha egne eget land. mange stammer ble utryddet, jorden ødelagt, skogene hugget og Chirac-er indianerne ble flyttet til vestsiden av Mississippi. men så fant man gull i Colorado i 1848 og da ville gull- lykkejegerne grave og indianerne måtte vide, for de hvite hersket over indianerne. I 1860 regnet man med at det var ca. 300 000 indianere i USA, men så kom borgerkrigen.

Mange hvite nybyggere mislikte indianerne som ikke kunne slå seg til ro og leve som dem. De ville drive de ut av Minnesota. Fire unge indianer menn startet et volds blodbad da de drepte noen nybyggere PGA av sult og ungdommelig stolthet. Det ble en krig mellom Sauteene som ender med at nesten 1000 menn, kvinner og barn overføres til fangenskap i et Fort og 303 menn skulle henges, men det ble ca. bare en tredjedel som måtte gå i døden.

Caloradotraktaten ble etter 10 år ugyldig, hvordan kunne dette skje?

Nybyggerne og gull jakten ville ha alt det landet de kom over. Soldater og nybyggere klaget alltid over at de ble angrepet, men nesten alltid var det motsatt. Det bygget seg opp mot et voldsomt opprør og fiendskap i 1864. General Evens drepte alle indianere som ikke var i reservater, så indianerne ble fordrevet fra Colorado og ca. 2000 ble integrert i reservat. Indianerne vil ha fred og ikke drepe.

Det var utrolig mang kriger mellom blå-jakkene og indianerne. Indianerne fikk ord på seg for at de var så barbariske som kuttet av de edle deler og mishandlet sine offer, men det var jo slik blå-jakkene hadde gjort i 20 år. De hadde bare lært av soldatene at slik skulle det gjøres, derfor gjorde de det på samme måten.

Det var i 1865 fullt virvar i hvor man kan dra og få være i fred, for å leve det livet de ville leve. CA 3000 Sioux indianere drar nordover i landflyktighet til Canada.

AOpen dro vestover. Utene måtte flyttes til Jutta som lå 560 km unna. Det var land Mormonene hadde fått, men de var ikke fornøyd med det, så da kunne indianerne få det.

Jernhesten kom og delte opp landet, hva fraktet de i den(toget) undret indianerne på og de moret seg over å flytte skinner slik at toget sporet av. Dette ble den mye uvennskap av.

Det var så mange ulike stammer over hele Amerika og de måtte vike for jernhesten som skulle frem og for ikke å snakke om alle nybyggerne som søkte etter jord. Mange indianere som Sitting Bull sin gruppe dro til Canada og frihet.

På noen av reservatene, eks Fort Sild var det sult og mangel på mat, den maten de fikk var så dårlig at de hvite ikke ville ha den selv. Indianerne var sinte og Sløve kniv sier:- vi vil slå oss ned, og sende barna på skole, men når vi ikke får mat og må spise hundene våre for å overleve blir alt vanskelig.

  

I 1889 ble hele Oklahoma bare lovlig for nybyggere ikke indianere. Sioux-høvdingen Sitting Bull satt fremdeles landflyktig i Canada, han var i frihet i der. De ble et rådsmøte mellom myndighetene og seks stammer, dette møtet varte i mange dager. Fordi indianerne ikke ville selge jorda si, det kjæreste de har. Det ender med at de må gi fra seg jorda i okt 1890.

Indianerne, ca. 3000 gikk ut i en vill åndedans, hvor de danset hele tiden. I nov 1890 fikk Sitting Bull ansvaret for å ro dem. I desember blir han skutt da han skal være med til agentsenteret. Den 28. desember heiser ca. 300 indianere det hvite flagg, Wounded Knee. Soldatene kom og skulle fraktet dem til et reservat, men det endte blodig, de ble meiet ned av soldatenes kuler. Det var bare 50 som overlevde dette og de fikk sove på halm i kirken deres 4. juledag under banneret" Fred på jorden i mennesket, Guds velbehag". Et folks drøm var over, nedtegnet av Svarte Elg

Dette er en forferdelig historie og så mye lidelse de stakkars indianerne måtte igjennom, over hele Amerika ble de jaget hit og dit av soldater, for traktatene de stadig skrev under ble det bare blåst av. De hadde ingen verdi, så lenge nybyggerne og gullgraverne ønsket seg jord- land.

De indianerstammene som kom fra sør eller Mexico, med den kjente Apasje- høvding Mangos Colorados som Helge Ingstad forteller om i boka Apasje og  Den Norske oppdagere Carl Lumholtz Apasjeindianerne, de  hadde det like så vanskelig som de i nord.

Boka dokumenterer hvert årstall, med kronologiske viktige opptegnelser og hva som i hovedtrekk skjer i landet med politikk, oppfinnelser og viktige ting i den store verden. Det er alt fra arkitektur, verdensutstillinger osv. og alt dette kommer som en historiebok mellom alle historiene om hva som skjedde med indianerne. Det indianerne opplevde over alt i Amerika var rett og slett forferdelig. På slutten av 1800tallet ble de rett og slett slaktet ned som kveg.

Denne boka gir et dypere perspektiv på hendelsen som foregikk fra 1860-90 med indianerne. Det er rystende å tenke på, for det er ikke så lenge siden.

Som Washington Post skrev: "En sjokkerende bok som ikke forteller om hvordan Vesten ble vunnet, men hvordan Vesten ble tapt"

EN STERK OG FRYKTELIG HISTORIE!

En viktig historie som aldri må glemmes!

Forfatter:

Dorris Alexander "Dee" Brown (1808-2002). Var historiker og skjønnlitterær forfatter. På norsk er det veldig forkortet og mye er utelatt, men for en historie.

Lydboka utkom i 2007, Lest av Nils Ole Oftebro, veldig bra!

Spilletid 12timer og 56min

Lånt på biblioteket

Filmen: "Bury my heart at Wounded Knee"  fra 2008. Den måtte jeg naturligvis se..

Denne filmen er inspirer over boka som jeg omtaler over. Den handler fra 1876 etter at Sioux indianernes berømte seier over general Custer ved Little Big Horn, Dakota
Charles Eastman, en halvblods indianer tok sin legeutdanning i Darthmount og er en viktig del av filmen som ikke er omtalt i boka.
Den stolte Høvdingen Sitting Bull vender tilbake og nektet å rette seg etter den amerikanske regjeringens politikk som fratar folket både identitet, verdighet og deres hellige land. Dakotas Black Hills.
Senator Henry Dawes, en av de ansvarlige for regjeringens indianerpolitikk. Eastman og lærerinnen Elaine Goodale jobber for å gjøre livet bedre for sioux-indianerne i reservatet, mens senator Dawes driver lobbyvirksomhet ovenfor president Grant for mer human behandling av indianerne

Diffenbaugh Vanessa "Vi ba aldri om vinger"

En bok om de papirløse og fattige sin hverdag, livsvilkårene og lykke i Amerika

Letty Espinosa bor i  et fattig område ved flystripa utefor San Fansisko. Hun fikk sønnen Alex som 17åring når hun bodde hjemme, og der ble hun boende sammen med moren og faren sin. Foreldrene hennes er papirløse innvandrere fra Mexico og har akkurat reist tilbake dit, med bare en lapp på bordet til avskjed.  Letty drar avsted for å finne de, hun drar til Mexico, det forgjette land hun aldri selv har sett, men hørt mye om....

Letty har aldri tatt ansvaret for sine barn Alex på 15 og Luna på 6år, det har moren gjort. Letty har jobbet for å tjene penger til seg selv, familien og storfamilien i Mexico. Så når hennes foreldre forsvinner vet hun ikke sin arme råd hvordan hun skal angripe dette, men det fikser seg......sier ikke mer.

Alex vet ikke hvem faren er, men det vet Letty og en dag får tilfeldighetene det til at dette oppdages. Letty har tenkt å fortelle dette til Alex og faren Wes i alle år, men har ikke skjønt hvordan. Dette høres veldig enkelt ut, men dette er kortversjonen.....Alex treffer også Yesenia og blir forelsket, der får vi hennes historie også.

Boka tar opp problematikken rundt det sosiale aspekter på hvor du bor, handler om hvilken skoler man kan gå på og å ha den rette adressen osv gir deg muligheter i USA. Den handler også mye om de papirløse som kommer dit og lever et liv uten rettigheter og muligheter for å få en skikkelig jobb og et virkelig godt liv.Trangen til å skape seg en tilværelse i et annet land, og om håpet som ligger i kjærligheten er en av drivkraftene, de har.

Morsomt å se hvor raskt Letty tok på seg rollen og ansvaret for sine barn og verden snudde seg for dem alle, selv om det kom noen dype daler og konflikter underveis....da må du lese boka.

Absolutt en bok man kan lese og hygge seg med, men litt amerikansk i stilen. Med det mener jeg problematikken, levestilen osv som blir litt urealistisk for meg. Forfatteren skriver bøker stort sett om mennesker som befinner seg på siden av samfunnet. 

Hun har tidligere utgitt bok "Blomstenes hemmelige språk" som ble veldig populær

Utgitt på Aschehoug, takk for leseeksemplar

Sider 381

Utgitt på norsk i 2015