Historien om slavejenta Cora som klarte å
rømme fra slaveriet i Georgia, Sørstatene
Cora er 16 år, sort slave på
farmen Randall i Georgia. Moren til Cora, Mabel har klart å flykte, uten å si
ifra til henne. Cora arver en liten grønnsaksflekk, men hun er sint på moren
som bare dro og lot henne ble værende alene igjen på plantasjen, et helvete med
trakasseringer og tukt hver dag.
Vi hører historien om Cora sin
bestemor, hvordan de svarte slavene ble "shippet" til Amerika på begynnelsen av 1800tallet. Alle
ble de brennmerket av hver nye eier. Bestemoren var en slave som
stadig byttet hender. Hun ble solgt, byttet bort, solgt osv. mange
ganger. Kvinnene fikk ofte mange barn, mange av de døde som små og de som
overlevde ble ofte solgt vider når de ble gamle nok til å utføre et stykke
arbeid.
Vi hører om sør- statenes
menneskesyn og hvordan de blir behandlet gjennom mange generasjoner, dette har jeg jeg lest en del bøker om om det er like forferdelige historier hver gang.
En liten episode: Caesar skulle skjenke vin til
en av Randall brødrene som eide farmen, han søler en dråpe vin og får juling.
Cora vil hjelpe han og bryr seg, de får begge pryl med pisken - "den
nihalede katten".
Cora og Caesar bestemmer seg
for rømme. Caesar har klart å få kontakt med en fluktveg: hem: den
underjordiske jernbanen. Det er et begrep som ble brukt for det hemmelige
nettverket med hemmelige ruter og trygge hus med folk man kunne stole på. The Underground Railroad). Så tidlig som i 1805
oppstod det en anti-slaveri bevegelse.
Her i denne boka har det blitt
en reell jernbane, dette ble litt fantasifullt.
Ridgeway, er slavefanger som gjør alt for å fakke rømte fanger, han er litt bitter for ikke å ha klar å fange Mabel, Cora sin mor(det får vi svar på nesten på slutten av boka). Når han fant rømte slaver, ble de fraktet hjem til gården de rømte fra og ble mishandlet med døden som utgang. En eier glemmer ikke eiendommen sin, sier Ridgeway. Hans medhjelper, indianeren bærer et kjede med avskårede menneske ører rund halsen.
Etter en strabasiøs tur kommer Cora og Caesar til Sør- Carolina. Der ble de tatt imot, med mat, litt undervisning, en seng, nytt navn,-Bessy og jobb. Cora nekter å bli med i et forskningsprogram og nekter også på å bli sterilisert. Hun tror hun er i sikkerhet, men skjønner at hun er i fare.
Flukten går videre til Nord-Carolina, hun flykter alene.Der er borgervernet på jakt etter alle svart slaver, men hun får mat og skjul hos Martin, selv om kona ikke støtter han, men er lojal. Der bor hun i fire måneder og kan ikke stå oppreist under taket, men kan skue ned på fredags festlighetene, som ofte avsluttes med henging av svarte mennesker. Den irske tjenestejenta har tystet på dem og Ridgeway plukker henne opp.
Flukten blir en eventyrhistorie, men har mange historiske momenter i seg som sier noe om hvordan de svarte og indianerne som ble drevet vekk og sett ned på. Hvordan nybyggerne som kom fra Europa inntok landet. De overtok på en slavenes arbeid på marken, men med mer mekaniske og moderne hjelpemidler og kraft enn slaver.
Ridgeway og hans følge dukker opp igjen og han krever Cora. Hun blir fraktet gjenneo Tennessee der en redningsmann, en frigitt svart fange befrir henne og de kommer seg til friheten og Virginia gården i Indiana, Kan ikke røpe alle detaljer.
Dette blir en historie om hvordan andre delstater har begynt å se på slavehandel og menneskerettigheter. Hvordan de svart og hvite prøver å lage samfunn, hvor de kan gifte seg og ha like rettigheter osv.
Denne boka har et fint bakteppe, med å fortelle om slavehandelen og hvordan de svarte har blitt behandlet opp gjennom Amerikas historie. Man skjønner at det var ulike regler i de ulike delstatene og at man ble behandlet ulikt som svart etter hvor man opphold seg. Canada var friheten, der var det forbud mot slavehandel og slaver.
Selve historien Cora var litt mye i eventyrverden, et fortellergrep jeg ikke likte så godt. Jeg synes også det var veldig mange navn å forholde seg til(for meg som hørte den på lydbok) og Cora ble jeg egentlig ikke så veldig godt kjent med, jeg kom aldri under huden hennes. Kanskje bortsett fra da hun jobbet som skuespiller på museet, da hun kastet blikk "Blikka" tilskuerne.
Jeg likte romanen tross dette! Den hadde mange fine sekvenser som var veldig bra. Det var en gripende historie om slavenes slit og deres historie. Sør-statene som misbrukte slavene som eiendeler, både psykisk og fysisk på alle måter, med å fortelle historien om Amerika. Noe de som har lest min blogg vet at jeg liker å lese om, det historiske og trekke linjer til hva som har skjedd.
Ridgeway, er slavefanger som gjør alt for å fakke rømte fanger, han er litt bitter for ikke å ha klar å fange Mabel, Cora sin mor(det får vi svar på nesten på slutten av boka). Når han fant rømte slaver, ble de fraktet hjem til gården de rømte fra og ble mishandlet med døden som utgang. En eier glemmer ikke eiendommen sin, sier Ridgeway. Hans medhjelper, indianeren bærer et kjede med avskårede menneske ører rund halsen.
Etter en strabasiøs tur kommer Cora og Caesar til Sør- Carolina. Der ble de tatt imot, med mat, litt undervisning, en seng, nytt navn,-Bessy og jobb. Cora nekter å bli med i et forskningsprogram og nekter også på å bli sterilisert. Hun tror hun er i sikkerhet, men skjønner at hun er i fare.
Flukten går videre til Nord-Carolina, hun flykter alene.Der er borgervernet på jakt etter alle svart slaver, men hun får mat og skjul hos Martin, selv om kona ikke støtter han, men er lojal. Der bor hun i fire måneder og kan ikke stå oppreist under taket, men kan skue ned på fredags festlighetene, som ofte avsluttes med henging av svarte mennesker. Den irske tjenestejenta har tystet på dem og Ridgeway plukker henne opp.
Flukten blir en eventyrhistorie, men har mange historiske momenter i seg som sier noe om hvordan de svarte og indianerne som ble drevet vekk og sett ned på. Hvordan nybyggerne som kom fra Europa inntok landet. De overtok på en slavenes arbeid på marken, men med mer mekaniske og moderne hjelpemidler og kraft enn slaver.
Ridgeway og hans følge dukker opp igjen og han krever Cora. Hun blir fraktet gjenneo Tennessee der en redningsmann, en frigitt svart fange befrir henne og de kommer seg til friheten og Virginia gården i Indiana, Kan ikke røpe alle detaljer.
Dette blir en historie om hvordan andre delstater har begynt å se på slavehandel og menneskerettigheter. Hvordan de svart og hvite prøver å lage samfunn, hvor de kan gifte seg og ha like rettigheter osv.
Denne boka har et fint bakteppe, med å fortelle om slavehandelen og hvordan de svarte har blitt behandlet opp gjennom Amerikas historie. Man skjønner at det var ulike regler i de ulike delstatene og at man ble behandlet ulikt som svart etter hvor man opphold seg. Canada var friheten, der var det forbud mot slavehandel og slaver.
Selve historien Cora var litt mye i eventyrverden, et fortellergrep jeg ikke likte så godt. Jeg synes også det var veldig mange navn å forholde seg til(for meg som hørte den på lydbok) og Cora ble jeg egentlig ikke så veldig godt kjent med, jeg kom aldri under huden hennes. Kanskje bortsett fra da hun jobbet som skuespiller på museet, da hun kastet blikk "Blikka" tilskuerne.
Jeg likte romanen tross dette! Den hadde mange fine sekvenser som var veldig bra. Det var en gripende historie om slavenes slit og deres historie. Sør-statene som misbrukte slavene som eiendeler, både psykisk og fysisk på alle måter, med å fortelle historien om Amerika. Noe de som har lest min blogg vet at jeg liker å lese om, det historiske og trekke linjer til hva som har skjedd.
Denne boka vant Pulitzer-prisen
2017
Helt til slutt: Jeg leste tidligere i år "Himmelfall"om tsarens fall i Russland, der det også er også var en miks mellom historie og eventyr, den fungert egentlig mer troverdig, synes jeg.
Utgitt på Lydbokforlaget i 2017
Lest av Fanny Vaager
Spilletid 9 t.40 min.
Oversatt av Knut Johansen
Lytteeksemplar fra forlaget
Andre som har lest boka, med ulike meninger: Tine,
Beathes bokhjerter, Bokelskerinnen
Flott omtale Ingun, og takk for lenke! Er enig med deg at det eventyrlige/historiske klaffet bedre i Himmelfall. Husker jeg var litt skuffet over Den underjordiske jernbanen, jeg ble liksom ikke kjent med karakterene, og i lange perioder i lesingen brydde jeg meg ikke om hvordan det gikk. Vel, vel, denne boken får mye skryt rundt om, så den lider ingen nød. God påske Ingun!
SvarSlettDet ble litt mye eventyrstil for cora, med de vonde og hjelperne hele tiden og hun klarte det utroligste. Historisk sett fin ramme. God påske til deg også!
SlettDen har jeg lest - veldig spennende og gripende synes jeg.
SvarSlettJeg gjentar ønsker om en god påske! Hilsen fra Tove/fargeneforteller
Så fint at du også har lest denne.
SlettØnsker deg en god påsk!
Jeg har akkurat fått inn boka fra biblioteket, da vi skal lese denne i boksirkelen vår denne måneden. Fint å lese din omtale først. Skal vente til etter påske med å lese den, da jeg har barnebarn på besøk og bruker mest tid på dem. (Maler, leser, går tur....) Litt krim innimellom går fint. Ønsker deg en god påske!
SvarSlett
SlettDette er en bok som absolutt vil egne seg i en boksirkel hvor man kan diskutere den. Den har veldig mange fine sider, særlig de historiske beretningene likte jeg godt.
Som jeg skriver om Cora sin reise, den blir litt for eventyraktig/fantasifull, men den er spennende som driver fra historien og lager mange spennende episoder i boka. Smak og behag kan man ikke diskutere når de valgene taes!
Ønsker deg en god påske også, med mye sol!
Jeg ser at du er litt mer begeistret for denne boka enn hva jeg selv ble. Fin anmeldelse!
SvarSlett