Noen bilder fra festen til Svein Tore

Svein Tore og Elise

Festen starter og her ønskes all velkommen med en flott melodi

Sang og musikk var det hele kvelden, Mari tar her en truddel-lut på gitar

For ikke å snakke om alle de fantastiske talene. Elise sin var utrolig rørende.

Geir, store broren min sitter her og nyter hva  Anneke (von der Lippe) leser som en hilsen til jubilanten.

Etter maten måtte vi ut i sommerkvelden og nyte den. Her sitter noen å spiller sammen.

Til langt på natt, mot de lyse timer. Dette var nok det mørkeste det ble den natta!

Frokost på gårdsplassen

Ingen hadde lyst til å sette seg i en varm bil å kjøre hjem

Det er vakkert i Gudbrandsdalen

Kunstneren kan kunsten å rydde til fest!

Broren min Svein Tore er billedhugger og fylte 60år for en stund sinden. Den ble feiret sist helg hjemme hos han på Hundorp. Før det var det mye rydding for å ha en skikkelig atelier fest. Så her kan du se en bekreftelse på at han har virkelig kost seg og gjort i stand til fest.

 

Bordekking har han nok hatt hjelp til, men alt det andre har han gjort.

Et vakkert bord møter oss i atelieret hans

Svein Tore er en dyktig og aktiv felespiller og har laget mange feler. Her ser vi at han i forbindeles med festen har hengt opp en del av disse som pynt og til bruk utover kvelden for de som ville prøve.

Skulpturer han har utført av diverse personer i ulike sammenheng står forsatt i gips og blir tatt vare på.  

Nordli, Elgen i Brumundal, pike 7 år, og mange av hans skulpturer står her i ulike str.

 

Andre arbeider samlet i ei gruppe

Morsomt å se modellene i ulik str. feks: skulpturen til venstre som er arbeiderkvinnen  som står på Stortorget i Hamar, hugget i granitt og veier flere tonn.

Nærbilde av fele samlingen, både halling og vanlige feler er det i samlingen.
Fellene låne han ofte bort til dyktige felespillere.

Pappa er foreviget i malt gips og er med på festen,  utsnitt av noen av felene

Bueskyting har vært en hobby gjennom mange år og han har laget mange fine buer og piler.

Sko installasjon og

Islandshester har Svein Tore drevet mye med og han har vunnet mange priser.

Portretter er viktig å drive med hele tiden når man skal portrettere andre mennesker og lage skulpturer.

Et lite utvalg fra de siste årene ser du her, hengt opp i stua for å pynte opp.

Alle kan skjønne at han har ryddet og kost seg.

Han har plass og flotte muligheter for fest på slektsgården og her ankommer gjester

Det har vært en voldsom flom i  Gudbrandsdalen, men det gikk greit å komme frem. Vegene var ødelagte mange stedre og noen omkjøringer ble det.

 Fest ble det og noen bilder kommer fra festen også etter hvert .......



Annen link om Svein Tore som jeg har skrevet før: her

Tunge tider høsten- 49,

Så var det tid for litt Kleppan Historie igjen:

Høsten 1949 kom,  pappa jobbet på tegnekontoret på Mesna Kartongfabrikk. 

Mamma gikk på Husflidsskolen på Nybu, der var det husflidsfag som hun elsket som var hovedfagene. 

Hun gikk et år på søm og et år på vev.

Dette er også fra Husflidsskolen. 

Foreldrene mine var blitt et par som hang sammen.på kveldstid

Utpå høsten ble far til mamma, Oluf svært syk og hun som eldste datter (20 år) måtte være mye hjemme for å avlaste bestemor. Oluf hadde fått dommen ( kreft) og det var bare en utveg - døden. Han lå hjemme i stua på Amundgård og folk kom i mengder og tok farvell med han. Dette var en hard og tøff tid for unge Anne Marie.

Så kjærlighetsbrevene gikk ofte mellom Lillehammer og Sør Fron. Mamma mislikte alltid seinere november mnd og hvite nelikker. Det minnet henne om farens død og den vanskelige tiden.

Det var tungt å miste faren sin, men verst var det nok for bestemor som satt alene tilbake uten mann og bonden  på gården.

De var nå Eli ca 18år, Anton som ikke var gamle karen 14-15? og

bestemor igjen til å drive gården videre.

 Mamma, eldst (20år bodde på Lillehammer).

Dette bildet er tatt året etter i 50

Jeg vet utrolig lite om bestefar Oluf Kleiven. Når jeg nå fant dette minneordet, ser jeg litt mer hvem han var.

Tydelig at bestemor giftet seg med en under sin stand, en gårdsarbeider som det står.

Hvem var han??? Det hadde vært spennende å finne ut av!

Vi ser også at Oluf Kleiven tok navnet Amundgård som slektsnavn, det var jo ikke uvanlig den gangen at man tok navnet på gården man flyttet til.

Bestemor Adele kom fra en ganske holden gård, Kvikstad og fikk Amundgård når hun giftet seg. Den har vært i farens slektslinje i mange ledd og het fra gammelt av Ommundgård på Hundorp i Gudbrandsdalen.

Faren til bestemor, Anton Ommundgård f.1854, var mange år i Amerika og var over 40 år når bestemor ble født.

se mer om dette Her  

Et lite arvestykke går videre!

Til Cornelia og Håvard!
Gratulere med den store dagen i dag når dere gifter dere i Oslo rådhus!

 Cornelia, denne skal du få som et lite arvestykke  fra meg!

Denne fikk jeg av mor nå jeg giftet meg i 1981.

Men, fikk den faktisk ikke i eie før hun døde for tre år siden.
Hun likte den så godt og det var nesten alltid blomster eller kvister i den på peishylla.

Hun fikk den av sin mor i bryllupspresang, da hun giftet seg 1950.
Anne Marie Amundgård f 25.021929 - 11.03. 2010 med
Marselius Zahl Kleppan f 13.06 1921 - d 20. 04. 2001

 Adele (min bestemor)  hun fikk den av sin mor når hun giftet seg  med Oluf 
 (har ikke brudebilde). Anne Marie (mor) stående th, Anton og Eli
Adele Antonsdatter Kvigstad f 27.07 1898 - d. 1987 gift med
Oluf Kleven f 16.08. 1902 - d. 02.11 1949

De flyttet

til Amundgård ca 1920.
 Et bilde som antagelig er eldre, men fint.
Hundorp i Gudbrandsdalen, litt høyere opp i lia en Kvikstad.

På Amundgård har du vokst opp som datter av broren min Svein Tore. Om han
Du har sterk tilknytning og røtter på Hundorp og jeg synes  derfor du er en naturlig
eier/videre forvalter av denne gjenstanden.

Denne muggen/vasen kommer fra Kvigstad, der bestemor kom fra og er ca fra 1850-60.

Den har vært i familiens eie og videreført via kvinnene i familien opp gjennom tiden.

Egentlig tror jeg det er en kakao mugge.

Adele sin mor. 

 Anna Engebretsdatter Kvigstad f. 13.04 1870 - d. 22.11. 1958 

gift med Anton Ommundgaard f 25.12.1854- d11.06. 1929.

Anna var datteren til:

Kari Bergsveindatter Melgard f 1837

som ble gift med Engebret Segelstad f.19.12 1830.d 1895

De kjøpte Kvigstad og dette bildet er min oldemor Anna Engelbretsdatter Kvigstad.

Den gangen tok man navnet på gården som etternavn.

(NB: her sto det feil navn før, nå er det rettet opp Kvikstad sto det)

Så kanskje dette var hennes bryllups presang??? 

Det kan stemme med at muggen er fra ca. 1850

Dette er noen av dine formødre som har hatt muggen, Cornelia!

Ikke så stor, men en historisk morsom gjenstand.

Gratulere med den store dagen i dag!

Lykke til videre i ny leilighet hvor denne kan pryde en hylle og du blir derved den nye forvalteren!

Synd vi ikke kunne komme til vielsen og sammenkomst, men det er ikke så greit på en torsdag.
Hils alle kjente fra meg!
Du får muggen ved første anledning.

Anders Sandvig gav refs....

 Mamma er her sommeren 1947, dette er hennes første sommer på Maihaugen.
Hun har på seg en egenkomponert  bunad i Gudbruandsdalssnitt. Denne hadde hun redesignet/sydd om etter morens Hulda Garborg drakt. Mamma var en kreativ sjel og som 18åring synes hun dette var veldig smart å gjøre dette. Det sleit så på bunaden hennes og bruke den hver dag på jobb, noe de måtte bruke. Den gamle Hulda Garborg drakten var det jo ingen som brukte mer, så den ble sydd om.

Så en dag var Anders Sandvig (grunnleggeren av Maihaugen) ute og gikk på Maihaugen, da fikk han se mamma som hadde denne omsydde drakten på seg.

Han gav seg til å kjefte henne huden full og ba henne gå hjem med en gang og skifte til ordentlige klær. 

"Kom hun tilbake i den kostymen, som var vandalisme en gang til så hadde hun ikke mer der å gjøre, sa han!" 

Så snudde han på hælen og gikk!

Uskarpt, men veldig typisk bilde av mamma i farta.

Alle bildene som jeg viser her er hilsner fra Danmark, Tyskland osv bakpå. 

Så da var det å ta på seg Lundeby drakta.

Mamma fikk denne til konfirmasjonen under krigen og var laget av dårlig naturfarga garn, krise materialer til bunad å være.

Søstra mi, Anne Kristine fikk denne. Datteren hennes Emilie, bruker den nå. Koselig!

Restene etter den utskjelte Hulda Garborg drakta har jeg enda. En dag skal jeg montere den isammen igjen slik den skal være. Tenk denne drakta broderte bestemoren min (Adele) i 1915, så innen 2015 skal den være komplett og feire 100 år.
Det hører med til historien at denne har ikke vært i bruk siden den dagen mamma fikk så kjeft for å bruke den. Kun skjørtet er fjernet, sikkert sydd om til noe annet.