En god novellesamling med 10 noveller.
Min drivhusbok ble i år en novellesamling av Alice Munro. 10 noveller som omhandler mye sårbarhet, men også handlings-vilje for den utsatte person som ble rammet. For å si det enklere, handler den om de mellom-menneskelige relasjoner, som vi vi alle kan havne i. Hun skriver om hvordan hverdags- situasjoner kan endre seg eller hjelpes. Hun formidler mye visdom, som vi alle kan lære noe av.
De ni første historiene er svært ulike, men alle er svært gode og har mange fine sider ved seg alle sammen. Hun skriver om folk i et lite samfunn, som hjelper hverandre som kvinnen som mistet sine tre barn og ble tatt hånd om. Andre ganger skriver hun om ekteskapet, hvor vanskelig det kan være på i et lite samfunn når det brister, f.eks. ekteskapet. Om gutten med det vansiret ansikt som blir møtt på flere ulike måter av fremmede. I en av novellene er det også voldsomme drap, tragisk. Veldig mange fine tekster man kan identifisere seg med, og som man selv må lese og tolke.
Den siste novellen handler, som er tittelen på boka er en sann historie om en kjent kvinne som skal til Sverige, det er det eneste landet som vil ansette en kvinnelig matematikk. Kvinnen var Sofia Kovalevskaja, romanforfatter og matematiker, men hun døde når hun endelig kom fram. (Don H. Kennedy, 1983, har skrevet en bok om henne). Jeg hadde hørt om Sofia Kovalevskaja før, så plutselig falt hun på plass. Klara Hveberg refererte mye til henne i boka «Lene din ensomhet langsomt mot min» en fantastisk fin roman. Dette er en sann historie.
Totalt sett en svært god novellesamling, som har med et stort spenn av tekster. Utgitt på Gyldendal 2010, 338 sider
Alice Munro f 1931, fra Ontario i Canada, hun fikk Nobelprisen i litteratur 2013. Man booker internasjonal Prisen i 2009, og mange andre priser. Noveller er det hun har skrevet mest av, hun har kun utgitt en roman.
