En voldsom, vond og spennende historie fra Lappland fra 1944 og 1949.
Boka veksler mellom to ulike
forteller stemmer, gjennom hele boka. Väinö som jobber som vakt og tolk i en
tysk-ledet fangeleir og er i dagboks form historie om hva han ser og opplever i
fangeleiren Enero i Lappland fra februar- september1944.
Väinö Remes er militær fullmektig
tolk og hans jobb er å intervjue fangene som kommer til leiren, ofte er det så
mange at han kan sitte i ti timer i strekk, kun avbrutt med røykepauser. Han
forteller at tolkene bor sammen med vaktene og soldatene. Nettene er
forferdelige, det er møkkete, stanken, sengene knirker og tolkene skal også
holde øye med fangevokterne så de ikke sluntrer unna. Han jobber på lag med en
som heter Olavi, som er finsk og Kalle, som er skoler og snakker veldig mange
ulike språk. Väinö og Olavi intervjuer fangene, måler dem, høyde, hodebredden,
kjønnsorganer, om forhuden er der osv. Alle opplysningene skrives ned på kort,
angående rase. Fangene kommer hit for å dø, skriver Väinö. Han stoler ikke på
Olavi og misliker han voldsomt.
Den andre stemmen er en
forteller stemme fra Einotekis som skildrer hva som skjedde der i 1949-50.
Krigen er slutt for tre år siden og så kommer den finske journalisten og
fotograf Inkeri opp dit. Hun er på jakt etter hva som skjedde med mannen sin,
som forsvant der i Lappland. Hun kjøper et hus og integrer seg sakte og sikkert
inn i miljøet. Hun har en leieboer som heter Olavi og etter hvert skjønner hun
at han vet mer enn han vil fortelle.
Väinö får vite mye om hva som
skjedde med fangene, den tyske leieren var med i et forskningsprosjekt for å
finne ut hvordan den ariske rase og andre raser, var bygget og utrustet.
Forferdelige ting skjedde med fangene, som var på lik linje med Mengeles
forsøk. Sier ikke mer, dette var sterke saker.
Det tok litt tid å skjønne hvem
var Väinö, og hvem var Olavi, men den gåten ble løst ganske så bardust på meg,
til slutt. En forferdelig skildring om hvordan samene ble sett på, og ble
behandlet. Hvordan folk prøvde å redde seg selv, og hvor forferdelige ting som
skjedde i fangeleirene, der nord var.
En usedvanlig sterk bok, jeg
syntes var litt vondt å lese om, historisk fin, og spennende skrevet. En bok
man ble grepet av om alle hemmelighetene, forbrytelsene og kjærligheten man
huger etter. Denne boka forteller også om hvordan den samiske urbefolkningen
ble forfulgt etter krigen, og forteller om et mørkt kapittel i finsk
historie.
Utgitt på finsk 2020, på norsk
2022, Gyldendal, 278sider. Lese-eksemplar fra forlaget.
En annen bok jeg leste fra krigen i Lappland er : Ingen anger av Tommi Kinnunen