Carmen Korn "Tideverv" 3 og siste bok om de fire tyske venninnene.

En dramatisk fortelling om endringene i Tyskland fra 1970- 2000. 

Det er et splittet tysk folk med ulikt syn på saker som RAF- terror, Vietnamkrigen, Aids, Tsjernobyl ulykken og etter hvert Berlin-murens fall. Om frihet, kjærlighet, familie, vennskap og  mot.

Denne boka var så full med navn at det gikk helt i surrrrrr for meg mang en gang. Selv om jeg tegnet slekts kart og prøvde å få med alt og alle. De to første bøkene er grunnlaget for denne siste boka i trilogien om de fire vennene fra Hamburg, sine liv og deres etterkommere.

1. bok "Døtre av en ny tid" 1919-1948, 5. En fengslende roman om fire unge kvinner som levde et fritt liv, svært langt fra Mødrenes ungdomstid og krav. 

2. bok "Oppbruddstid" 1948- 1970, 4 Etterkrigstid, og opplevelser, traumer om ekteskap, barn og homosekualitet, og til beg av 70 tallet.  

Denne fortellingen begynner med Florentine, f 1941, som er supermodell i Paris. Hun er  Ida og Tian sin datter. Hun er den vakre supermodellen som skal ha barn med Robert, eller er det Alex som hun hadde et eventyr med som er faren?  

Rober/Huskyen som hun kaller han blir barnefaren etter og etter hvert får de tre barn. Som modell tjente hun mye penger, var mye borte på reiser og når vi har kommet til 1985 har hun  slått seg til ro og vil hun lage et  kunstner-pensjonat. Slik hun selv vokste opp i hos Guste som døde 93 år gammel. 

Henny og Theo har blitt gamle, og tar livet med ro. Henny, jordmoren har blitt over 70 og Theo, legen er enda eldre. Henny sitt barnebarn Katja er journalist og fotograf, hun bor i Hamburg. Katja forelsker seg i Jon som bor i Øst-Tyskland. Der kan hun ikke bo, og jobbe så på en eller annen måte må hun få kjæresten Jon som er skuespilleren til vest -Tyskland. Men, han har vokst opp sammen med broren, Stephan, som har en kraftig epilepsi. Han  er tegneserie skaper. Katja og Karsten, som er gamlekjæresten hennes legger en plan og Praha blir et vendepunkt.  

1975, Ruth,  Adoptivdatteren til Käthe og Rudi sitter arrestert i fengselet etter å ha vært RAF medlem, i den røde arme fra 1972. Bader-Meinhof gruppen. Adoptivfaren Rudi besøker Ruth i fengselet, mens adoptiv-moren Käthe vil ikke besøke henne. Ruth hadde begynt å angre hva hun hadde vært med på og slapp ut av etter fem lange år fra fengselet. 

Lina og Louise, som levde og drev bokhandel samme. Louise begår selvmord etter å ha fått kreftdiagnosen. Lina sørger over henne, men treffer en annen og lever lykkelig videre inntil hjertet stanser helt stille og rolig en dag.

Ida, moren til Florentine vil at Tian skal ta en hjerteoperasjon. Florentine gjennomfører ideen om å slutte som modell, og åpne kunstner-pensjonatet. Florentine følger faren Thian til sykehuset. Thian klarte ikke operasjonen og døde. 

Hennys sønn Klaus og Alex er fremdeles kjærester og jobber sammen. Det var Klaus og Alex som dro til Praha, og fikk Jon og Stephan til vest-tyskland. Katja og Jon bor i pensjonatet og de får barn .

April 1980, Florentine og Katja henter Ruth, ut fra fengselet. Vi må holde sammen hva som skjer, sier venninnen. Det er nesten 10 år siden Käthe hadde sett adoptivdatter, da hun åpnet for Ruth. Ruth blir tatt godt imot og etter hvert finner hun seg også en snill god mann i Stephan, to skadeskutte som søker sammen.

Februar 1989, det er året det snakkes om at DDR skal åpne grensene, så skjedde det i nov kl 23. 29, at den 40 år gamle muren falt.

Litt morsomt, jeg kjøpte dette postkortet, våren 1990 i Berlin, en bit av muren. 

Det skjer utrolig mye i denne romanen som også er med, naturligvis med, barnefødsler, p-piller, DNA, som avslørte farskap osv. Så mange overraskelser.......

 En historisk roman jeg har likt ganske godt, litt for mange navn, men historisk godt fortalt. Veldig tidstypiske trekk, diskusjoner og åpne hjem, slik jeg selv har vokst opp med. Det var alltid plass til noen flere rundt middagsbordet hjemme, selv om vi fem barn i huset. Til hvordan samfunnet har endret seg ang. familie, fellesskap osv. nå, hvor man må ringe og avtale tid på besøk, for å stikke innom en tur.

 Jeg prøvde å høre litt av boka som lydbok, men innleser gjorde om stemmen sin så barnslig at jeg ikke orket den lenge av gangen.   

Utgitt på Cappelen Damm 2023, 460 sider. 

Atwood Margaret "Susanna Moodies dagbøker" i Diktlesersirkelen

 

En diktsamling som bygger på den engelsk forfatteren Susanna Moodies dagbok,

hun, mannen og barna emigrerte til villmarka i Canada, i år 1832.

Dette er den fjerde og siste i Anitas Diktlesersirkelen i år. Tema ferietid: 

Ikke akkurat mye ferie i denne diktboka som omhandler emigrantene som dro til Canada og søkte lykke, men ikke opplevde den. Med angrep fra urbefolkningen, dårlige avlinger, branner og døde barn. En uhyrelig spesiell bok om hvor vanskelig det var på Prærien.  

Utvalgte dikt fra samlingen:

ENDÅ LENGER AV GARDE

Etter at vi hadde komme over den lange sjukdommen

som var havet, segla vi oppetter elva

På den første øya

kasta immigrantane av seg kleda

og dansa lik sandlopper.

Vi la bak oss by etter by

i ferd med å rotne av kolera,

det eine teiknet på sivilisasjon etter det andre

og kom inn i eit stort mørker.

Det var vår eiga vankunne vi kom til.

Eg har enno ikkje komme ut derifrå

Hvertet famlar med nervøse fangarmar gjennom natta, sender ut

redsel lyden som bjørnar, krev lampelys: ellers høyrer eg, 

ventande på mannen frå skuggane,  vondskap i treas kvisking.

Eg treng ulveauge for å innsjå sanninga.

Eg nektar å sjå i spegelen.

Om villmarka er

verkelig eller ei

kjem an på kven som bur der.

NYBROT

Dei rører seg mellom den takkete skogkanten

og den takkete elvebredda på ein stuvete lapp med rydda mark.

Mannen min, ein nabo og ein til, 

lukar i dei få fårene med snittebønner og dårlege poteter.

Dei bøyer seg, rettar seg opp: sola

lyser opp ansikta og hendene deira, stearinlys blafrande i vinden mot den 

uopplyste jorda. Eg ser dei, eg veit

ingen av dei trur dei er her. Dei fornektar grunnen dei står på,

lest som den skiten er framtida.

Og dei har rett. Om dei gav slepp på

den illusjonen, for dei like handfaste som ein skyffel, 

og berre for eit augeblinkk opna auga

for desse trea, for akkurat dette solskinnet, 

ville dei bli omringa, storma, tvinga

i kne av greiner, røter, slyngtrådar, den mørke sida av lyset

slik eg er.

FRAMFOR   SPEGELEN

Det var som eg vakna

etter å ha sove i sju år 

og fann stive knipplingar, rotna

preste-svarte av  jordslag og sterk drykk

og huda mi var blitt herda

til bark og håret grått ved røtene

I mitt arvestykke av eit ansikt bar eg

med meg knust eggeskal

saman med andre restar: det kinesiske porselenet i knas

langsmed skogsvegen, sjalet

frå India morka, brot av bokstavar

og sola med sitt barbariske lys

hadde gjort meg skjoldete

Stive hender, fingrande skjøre som kvistar

augaa fortvilla etter sju år, og nesten blinde /knoppar, 

som berre kan sjå vinden

munnen sprekk opp som stein i et bål prøver å seie

Kva er dette 

(du finn berre den forma du allereie har, men kva om du har gløymt den

eller oppdagar du aldri har kjent den)

Tekst er bearbeidet og bak på boka står det:

Margaret Atwood er mest kjent for sine romanen, men hun har også skrevet flere diktsamlinger. Denne diktsamlingen bygger på forfatteren Susanne Moodie sin selvbiografiske bøker fra 1832, da hun som immigrant kom til Canada fra England. Hun blir regnet som en av de første forfatterne i kanadisk litteraturhistorie. Her finner Atwood mye av de sammen konfliktene som er sentrale i hennes egen diktning. Motsetningene mellom natur og kultur, villmark og sivilisasjon, det irrasjonelle og det Analytiske. 

Gjendiktning og  etterord ved Anne Karin Torheim  kom ut i 2013, Cappelen Damm as, 76 sider.

Atwood Margaret "Susanna Moodies dagbøker"  

 Kat 3: Ferie dikt i Diktlesersirkelen. Ugitt på Norsk. 2013Cappelen Damm. Egen kjøpt.

Vetle Lid Larssen "Juleroser, den magiske øsen"

Den magiske øsen.

Vetle Lid vil ikke feire jul sammen med familien, han ville drar til Venezia, han hatet alt maset med jul. Han leide en leilighet i Venezia, og dro dit. 

 Han har to sterke minner jule-minne. Det 1.ste er mormoren som serverte Biff-Stoganoff etter midnatt, med pærebrus til. Maten ble servert hvert år, med en stygg øse. 

Hans 2.dre juleminne er et bilde, en reproduksjon av Leonardo "Marias Bebudelse". Bildet viser den knelende engelen Gabriel, med liljen i hånden. Dette bilde og øsen er de to viktigste hendelsene i julen for meg, sier Vetle Lid Larsen.

 Venezia blir nærmest tømt av turister, butikkene stenger og det regner. Det blir mer og mer stille i byen, og det er iskaldt. Julefreden hadde senket seg over byen. Han følte seg lykkelig over endelig ha tatt et valg, å dra vekk. 

Han ser mange bilder av Marias Bebudelse, og alle utlyste en stille ro. Så ser han et av annet bilde Marias bebudelse. Nå var det ikke et bilde av den vakre kvinnen, men et bilde av en eldre kvinne, en stor fattig, sliten kvinne malt av Tinteretto. Han treffer en mann, jeg er intendanten på Escola Grande og heter Cagotchi sier mannen. Cagotchi viser han rundt og der var det mye kunst. Cagotchi invitert han på middag, lille juleaften. Vetle nølte over innbydelsen, men takket tilslutt ja. 

Han dro til Cagotchi på lille juleaften og fikk servert samme retter som Tintoretti fikk servert lille julaften, ifølge et brev som han skrev i 1587. Kokka, kom med rett etter rett, og den stygge øsen brukt hun også. 

Han fikk servert en så fantastisk vin at, så han glemte å savne Norge. Smaken var som en blomst, de to drakk og hygget se. Vinen en amarone, Citarellie var så smakfull med god ettersmak. For en fantastisk liten julaften. Han husket ikke hvordan han kom hjem til leiligheten han hadde leid.

Neste morgen, våknet han og ved siden av lå øsen. Han fikk panikk, kom seg ut av huset og fikk levert øsen til portnersken. Han tok fly hjem til Norge på julaften, og rakk serveringen hos mormoren. Han kom hjem som den bortkomne sønn. Grep øsen i Stroganoffen, og åpnet Cintarellien, og alle fikk smake og alle nøt den utsøkte vinen. Øsen har han arvet etter mormoren.

En morsom og fin historie. 

Juleroser er en serie om historier som ulike kjendiser husker. 

 Lest av Trond Teigen, utgitt 2020. Book bites. 

"Da vi var yngre" av Oliver Lovrenski

                                                   En intens bok lest av Forfatteren selv. 

 Jeg må innrømme at det var veldig mange ord og uttrykke jeg ikke kjente til, eller hadde hørt før. Men, det ble til og jeg skjønte dem etter hvert, når orda kom i ulike kontekster. Ivor forteller at han hater skolen,- er ganske flink, og har en drøm om en dag å bli advokat. Hvorfor akkurat advokat vet jeg ikke, men kan skjønne det ut i fra livet han beskriver. 

 Han forteller om savnet etter trygghet i tilværelsen, han har tre gode venner som han henger mye med, Arjan, Marco og Jonas. Det er de han bryr seg mest om. Vi får et innblikk i et tøft, røft miljø fra Oslo. Disse gutta driver med mye ulovlig, og doper seg med alt mulig som de kommer over, absolutt av alle slag og tror dette kan gå upåvirket hen. De får etter hvert merke at livet er mer sårbart en de trodde. 

 En utrolig sterk og åpen roman om å dope seg, få tak i jenter og ha det gøy. En oppvekstroman som har mange varme og humoristiske sider ved seg. De finner på det mest utrolige bare for å ha det gøy og leve livet. Men, en dag ser de realiteten i øynene. 

 Jeg anbefaler alle som jobber med unge folk til å lytte eller lese denne korte boka. Den er informativ og sier mye om dette miljøet Ivor er i. Veldig bra!

 Lydbok 3t, lest av forfatteren selv. Book Bites. Utgitt 2023,

 

Maja Lunde "Lukkertid"

Samfunnet hvor alt ble stille...

En bok som omhandler at tiden plutselig stopper en dag i juni. Alt står stille, det er veldig parallelt med noe av  den samme tematikk som Knausgård har brukt i sin siste bokserie "Morgenstjerne serien". Nok om det!

 Tiden som har stoppet opp, for eksempel: Folk dør ikke, - foster vokser ikke, - barn fødes ikke, - ingen blir eldre og svulster som forsvinner av seg selv. Hva er dette? Denne tilstanden varte i ukesvis og flere tok selvmord, mange fikk ikke sove og det blir kaos i samfunnet.  Selv om naturen går sin gang, med natt og dag. Det blir mange desperate personer, hvordan skal vi få hverdagen tilbake?

 Jacob og Lisa skal ha barn. Han skulle bli far og strålte av lykke, Lisa var litt sliten. Så kom den merkelige tiden og barnet vokser ikke mer. Han vil at de skal ta ut barnet. Det ble keisersnitt ... Jacobs gutt var kommet. Øynene var lukket, han var nesten bare en stor bleie, der han lå i kuvøsen. Han veide  815 gr. det var bra, sa sykesøsteren. Jacob satt og var mye sammen med barnet, ekstremt mye. Lisa følte seg tom, og var ikke mye hos barnet, det ble en tøff tid. 

 Ellen jobber i begravelsesbyrå, på fritiden hopper hun i fallskjerm fra fjelltopper. Da er hun sammen med vennene Filip og Markus. En dag ble Marcus voldsomt hard skadet, var det selvmord? Her snakkes det om bruk av AI kunstig intelligens, og å holde de levende i live.... Ellen  ordner en merkelig begravelse for den levende Esther, Ellen får blomster av henne. Merkelig historie.

 Jenny er fotograf, Kristian er lærer og det er sommer, og sjokkert over hvordan alt har blitt forandret. Jenny gikk tilbake i jobben i avisa. Hun elsket å ta bilder, hun tok gode bilder og fikk gode tilbakemeldinger, hun var stolt. Men, sjefen kom med høyere krav. Hun drar til sykehuset og mye skjer der, uhyggelig.... Jenny, laster bildene opp på maskinen og sprintet dem ut, hva gjør hun med dem ... 

 Et eldre par flytter fra hus og hage til en leilighet 16 meter opp, i 7 etg. Otto vil plante terrassen full. Margot, kona var den som ville flytte til leilighet, men det varte ikke så lenge. Hun orker ikke å dele hans interesser og leiligheten fylles opp av planter. Jeg vil skilles, sier hun, En dag ligger han lykkelig i haugen av jord på et litt spesielt sted .... Alle i blokka betraktet han som ustabil og psykisk-syk.

 Myndighetene sier at det vil bli en re-starten av samfunnet, det skal komme om to dager, sier de. Filip hadde et må, tenker Ellen. Esther mener det bare er å re-starte, slik man gjør med en datamaskin. Om det ikke går fikk jeg i alle fall begravelsen min, sier Esther.

Her skjer det mye dramatisk på slutten, og ganske så merkelig! Noen begynner å tenke over livet, og verden går videre. 

Hva jeg synes:  Jeg likte godt Jenny, hvordan hun ble skildret. Hun var en fin og spennende person forfatteren skulle konsentrert seg enda mer om. Det ble litt for mange personer og for mange ulike lag ifortellinger. De samlet seg til slutt på en måte, men her kunne det vært løst bedre, synes jeg. For meg ble det en litt mye rot i komposisjonen, nå må det sies at jeg har hørt den som lydbok, kan hende den oppleves ulikt om man hadde lest den i ei bok.

Denne boka er ganske annerledes og langt fra så god og spekulativ som klimakvartetten. Den får en usedvanlig svak 4. av meg 

 

Lånt på Book Bites, lest flott av Anne Rygg, spilletid 6t 24 min. utgitt på Aschehoug, 2023

"Lungeflyteprøven" av Tore Renberg

 

Var barnet dødt eller levende når det ble? 

Vi er i år 1681, Godseierdatter Anna Voigt, 15 år gammel har født et barn. Hun ble forført av den pukkelryggede gårdsarbeideren på godset, to ganger. Hun skjønte nok ikke konsekvensene av dette.

Ingen visste at hun skulle føde, men heldigvis kom moren hjem, mens fødselen pågikk og hjalp datteren. Barnet var dødt ved fødsel og de gravla det i en ekse i hagen.   

Kokka hadde sett dette opptrinnet og skjønte at her foregikk det noe ulovlig. Barnet ble funnet nedgravd i kjøkkenhagen, det var dødt. Kokka hadde lett etter det med et grillspyd og stukket mange ganger ned i jorda, slik at barnet hadde mange sår, 11 spisse merker i kroppen viste det seg ved obduksjonen.

Anna Voigt måtte drepes, halshugges for å ha drept sitt barn, mente folket flest. Hun og moren hevder hardnakket på at barnet var dødt ved fødselen, men ingen tror på dette. 

Legen Johannes Schreyer, obduserer barnet. Det er han som tar lungeflyteprøven, men ingen trodde på han. Faren til Anna, godseier Hans Heinrich Voigt får advokat Christian Thomasius til å ta saken, men han kommer ingen vei, bortsett fra å trenere saken slik at alt tar sin tid..

Lungeflyteprøven handler om at man kan se om et barn har pustet for egen maskin eller ei, ved å legge en bit av lungen i vann. Vil den flyte?....dette mysteriet kan du lese selv. 

Dette ble en hard belastning for Anna, å gå rundt og tenke på hva som skulle skje med henne var fryktelig. Hun måtte ha rullestol, for beina hennes klarte ikke bære henne mer. Faren må betale overpris for å få den laget, folket støtter ikke barnemordersken. Det tar tid alt med Advokaten og legen vil ikke undertegne protokollen.  

Anna ble hentet og ført til Leipzig. Moren synes mannen Hans Henrich Voigt, han var som en hund, tafatt. Leipzig, Anna har blitt 18 år, det har gått tre år siden barnet hennes ble født, det dødfødte. Det har tatt sin tid å finne ut av hva som skjedde. Soldaten som frakter Anna, synes ikke synd på henne der hun har hadde fotlenke og var bundet på hendene. Det gjør vondt å være sammen bundet, sier hun. Jeg overlevde kopper, og vil overlevde dette også, nå har jeg blitt 18 år. Slik er det når du har tatt livet av ungen din. Du aner ikke hva du har i vente, sier vaktene som svar. Hun ble fraktet til fengselet, til et Fangehull.

Fangehullet var fryktelig, man holder som regel ikke mer enn seks uker i et slik fangehull. De som hadde drept sitt eget barn, ble satt i slike mørke fangehull på ubestemt tid. Hun ble flyttet rundt og kom til Bøddeltårnet. Der ble hun boende i flere år. Fangevokteren Andreas Pottinger, voldtok henne. Hun blir gravid og trodde hun bor i en gjeterhytte, sier Rosina. Andreas ble torturert og forvist fra byen for å ha misbrukt en fange seksuelt. For Anne ble dette svært psykisk vanskelig...

Etter en stund begynner torturen. Skarpretteren forteller de tre stadiene som skal skje.  Først verbal/ psykisk tortur av hva som skjer. Den fysiske vold, svak tortureres og tredje stadiet full tortur. På dommens dag skal de der ute se deg uskadet, sa skarpretteren…. 

Faren forgudet datteren Anna og måtte hevne de som hadde vært involvert, eller ikke støttet han. Faren utførte en makaber henrettelse på Toffen (Han som hadde laget barn på Anna). Lorentz klarer å fange kokka, Elisabeth Wenchel og skolelæreren, og de fikk sin forferdelige straff av faren, noe faren frydet seg over, at de endelig var døde.

Lorentz synes at nå har tre personer måtte lide og ble hevnet, var nok. Voigt lurte amtmannen Abraham Walter bort til brønnen, og han kom. Lorentz møter han og faren hevnet amtmannen, en fiende som ikke ville hjelpe Anna. Husker du datteren min, sier han før han sakte tar livet av han også, nå må du betale, sier Voigt. 

To dommer er avsagt allerede, men hun ble ikke framstilt for skarpretteren da. Det tok to år før noe skjedde. Moren var forbanna og vil se datteren, hun hadde mistet all tro på at hun skulle bli fri. Etter mange lange år ble Anna pisket ut av landet til landflyktighet i to år. Hun døde i landflyktighet i 1691, etter 14 år som fange og utvist. Hun slapp og bli hodeløs, mens moren fikk en klekkelig bot, for å bistå ved den første fødselen som ble tolket som drap.   

Boka bygger på en sann historie, og den er troverdig på mange måter. 

Men, det ble litt for mye utbroderinger om ulike folk, deres vaner, stilling og stand og hvordan de levde. Som for eksempel advokaten Christian Thomasius sin familie osv., og doktoren Johannes Schreyer, han som fant opp Lungeflyteprøven.

 Jeg falt av og til av, når historien ikke var helt kronologisk. Tore Renberg bruker egentlig en ganske typisk Renberg forteller- stil, slik vi kjenner fra de andre bøkene hans, Alt for mange side opplysninger, som kan bli kjedelige, men også morsomme detaljer som spriter fortellingen. Her er det ganske brutale detaljer, noe som sikkert stemmer med tidsbildet og hvordan folk levde, den gangen på 1600 tallet. 

Jeg har hørt denne boka som lydbok, men har heldigvis hatt boka på i-Pad i book bites samtidig. Ellers ville jeg falt helt av noen ganger. Jeg er glad Renberg leste denne boka selv, for han leser den godt. 

 Lydbok fra Book Bites 17t 24 min. 

Kerstin Ekman "Vargskinnet- Skrapelodd" Bok 3.

Den handler om hvordan Ingefrid finner tilbake til sine røtter i denne

Tredje og siste bok i serien Vargskinnet- serien. 

Ingefrid har blitt 50 år, hun utdannet seg til prest. Hun vokste opp hos adoptiv-foreldene i en leilighet i Stockholm, som vi hørte om i bok 2. Hun fikk et brev fra et advokatfirma i Östersund, det var morens testament. Ingefrid viste at hun var adoptert, men ikke hva moren het, eller hvor hun kom fra.

Myrten Fjellstrøm, het moren. Ingefrid hadde aldri hørt om Rödböck, Skinnarviken osv. Hvor var det? Fosterforeldrene Kalle og Linnea hadde bare fortalt at hun ble adoptert vekk av en fattig jente. Det viste seg ikke å være sant. Hun hadde arvet 12 millioner i aksjer og obligasjoner, pluss verdien av skogen, som var verd like mye. Hun skjønte ikke noe av dette, hva det betydde? Penger betydde plikter og tjenester som måtte realiseres, hva skulle hun som prest med så mye penger, tenkte hun.

 Hun kunne frasi seg arven, men først måtte hun finne ut av hvem Myrten var og hvem var egentlig faren hennes. Det fantes det ikke opplysninger om i papirene.  Ingefrid eller Inga som hun het på folkemunne dro til Svartvattent på alle-helgens dag, fordi hun vil legge en krans på Myten, moren grav. Hun ville også ta en titt på hva hun hadde arvet og banker på i et av husene. Hun spør hun som åpner om dette huset var her Myrten ble født?

 Det er Kristin Klemetsen og Elias Eriksson som er i huset, og de skjønner ingen ting, for de hadde aldri hørt noe om at Myrten hadde fått barn. 

Ingefrid viser dem dokumentet på at hun er arvingen og datteren til Myrten, født 21. april i 1946 i Stockholm. De to hadde aldri hørt om henne, og visste ikke at Myrten hadde den hemmeligheten. Ingefrid beroliger Kristin/Risten med at det står i testamentet at foster-søsteren skal få bo i huset så lenge hun lever. Elias spør Ingefrid om hvem faren er? 

 Ingefrid kom tilbake til Svartvatten litt seinere, for hun måtte jo finne ut mer om moren sin. Nå har hun med seg adoptivsønnen Anand, 14 år. En meget spesiell gutt, som sliter på skolen og i samvær med andre.

Risten viser Ingefrid mange bilder av moren og hun forteller, hun har god hukommelse om når og hvor bildene er tatt. Dette inspirer Ingefrid til å søke på den ledige prestestillingen, hun får et vikariat og hun flyttet inn i Presteboligen. Elias og Anand blir gode venner, og de blir gode venner. De ser kunst i det andre ikke skjønner.   

 Ingefrid drar til India, en lang reise sammen med en gruppe fra menigheten. Det ble et sjokk for henne å komme fram. Hun så all fattigdommen og alle luktene, de skitne og magre barn, og avfall over alt. Hun delte rom med Becka, som hadde vært i India før. En litt lang beretning om hva de opplevde der, men grei nok. Ingefrid får ideer om hva hun skal gjøre med noen av pengene hun har arvet. 

Jeg vil frasi meg retten til arven, sier hun til Becka. Det kan du ikke sier Becka og det samme sier advokaten som skal hjelpe henne. Du blir lurt sier advokaten, han vet råd.

 Å være kvinnelig prest i Sverige har ikke vært helt enkelt. Kvinner skal ikke predikere, og hun utsettes for mistillit, overgrep og div. Så å komme seg vekk og finne sine røtter blir hennes drivkraft. Det skjer naturligvis mye i Svartvatten også, men det er mer saker hun kan rydde opp i.

 Vi hører mer om same-jenta Risten, Hilevi sitt foster søster, hvorfor hun kom til familien i Svartvattnet. Hun som giftet seg med en Norsk same, og sønnene hennes. Hvorledes folk i grensetraktene enda behandlet samer, med mistro osv. Et ganske tradisjonelt gammeldags samfunn, på mange måter. Et samfunn som vet alt om alle og skravla går, men samtidig tar vare på hverandre.  

 Elias 94 år, har vært en kjent glasskunstner og det har blitt laget en retrospektiv utstilling på Nasjonalmuseet i Sverige, over hans arbeider. En journalist kommer på uventet besøk og vil intervjue han ang. utstillingen. Dagmar, som han dro fra i 1926 har kommet med voldsomme beskyldninger mot han. Hun står bak et stort oppslag i Adresseavisen. Hva synes han om det? Fortiden inntar han, ….

 Kerstin Ekman (wikipedia) har her skrevet denne usedvanlig vakker bokserie på tre bøker. Den vitner om stor fortellerkunst og menneske kunnskap. Hun var 70 år når denne bok kom ut. Hun forteller om de ulike kulturene i Sverige (grenselandet Sverige/Norge) og endringene. Jeg vil nok sette denne serien i sammen bås som Selma Lagerlöf sine bøker, og Sigrid Undset sin stil og fortellerevne, spesielt om natur og historiske skildringer har de mye av den samme poetiske formidlingen. Mye fin tematikk tases opp, både det religiøse, adopsjon, om å bli gammel .....osv.    

 Denne siste bok i serien kom ut i Sverige 2003, på Norsk i 2004, 383 sider, Lånt på Biblioteket. 

 

Kerstin Ekman fikk August prisen i 2003 for denne boka Vargskinnet- Skrapelodd

Kerstin Ekman satt som medlem i Svenska Akademien stol nr. 15, fra 1978-2018.

                                  

                                       Hun har mottatt mange priser og er nå i år 90 år.

                                           De andre bøkene i serien finner du her

Karl Ove Knausgård "Det tredje riket" bok 3 i Morgenstjerne serien.

            En tykk bok, men så lenge man kan lese en fortelling om gangen går det unna.

 

NB: dette er tredje boka og jeg har laget en liten oppsummering for meg selv, over de viktigste personene i boka. Så håper ingen synes dette er en spoiler, da bør du ikke lese dette. 

Tove: Familien drar på hytta, det er sommer og varmt. Tove er utdannet kunstner fra kunstakademiet, men sliter psykisk. Hun elsker sin mann Arne og den lille familien sin, tenåringsdatteren Ingvild og tvilling guttene. Hun slutter å ta medisin og etter tre dager finner hun på mye rart. Ungene reagerer på oppførselen hennes og familien blir preget av hennes ustabilitet. Hun får ikke sove og vandrer ute om natten, hun vil så gjerne jobbe, men får det ikke til. Men, så løsner det og hun hører stemmer som forteller henne hva hun skal male, det blir noen eventyr skildringer, med sex og vold som tema. Hun har som ung ligget på lukket avd. tidligere, nå tipper det over igjen.   

Gaute: Er ungdomsskolelærer og reflekterer etter sommerferien hva som har skjedd med guttene, de har plutselig tatt igjen jentene. Ei jente mangler det er Gudrun, hvor er hun og hvorfor er hun ikke på skolen. Vi følger Gaute som prøver å følge opp jenta, får med seg psykolog for å se Gudrun. En mor som ikke skjønner hvor syk datteren er, hva har Gudrun opplevd eller blitt utsatt for? (Uff dette minnet meg om hvor vanskelig det noen ganger var å snakke med foreldre om deres barn, problemer de ikke ville skjønne. Glad jeg ikke jobber i vg. skole mer). 

Samtidig sliter Gaute med at kona Kathrine som er prest har hemmeligheter og skjuler noe for han, er hun utro? Hvordan skal han få vite sannheten? Sannheten var noe helt annet enn han hadde tenkt.

Helge: Arkitekten som fyller 60 år, han har en ung kone og et lite barn i sitt andre ekteskap. Han er lei, utbrent og sliten etter å ha vært "stor i arkitekt-verden" og bygget opp en god bedrift. Han vil ikke ha noe selskap på dagen sin og er litt forvirret eller nedstemt over å bli 60 år. Han ser tilbake på livet og plutselig husker han ulykken på Gjerstad i 1977, marerittet han. Kunne han ha reddet mannen, som kjørte ut i tjernet, han så lyktene i vannet, hvorfor gjorde han ikke noe? Kona ringer, hun har fanget en innbrudds-tyv i kjelleren. 

Line: Er ei ung jente, hvor faren drakk seg i hjel og broren Thomas, er venne løs og vill ingenting. Moren later som om alt er bra, mormoren bor hos moren, på landet. Line bor i kollektiv i Bergen og treffer en dag Waldemar, en merkelig fyr som har mye kunnskap om mangt og er flere år eldre enn Line.  Hva vil han med henne? Han ser på en måte ned på henne, men samtidig oppsøker han henne. Line er ung og forelsket. Hun drar til Sverige for å møte Waldemar på festivalen hvor Domen og Waldemar er frontfiguren, skremmende. Hun drar derfra i sinne... Hvem er han, undres hun over? Hun drar hjem og forsøker å studere, men det er ikke enkelt. Hun bestemmer seg for å ta "to viktige valg" i livet. 

Jarle: er lege og drar til Bergen for å bistå en venn/studiekamerat som jobber i Bergen. Han har en pasient i en vanskelig situasjon, er pasienten død eller lever han? Jarle bor på hotell og han oppsøker en kvinne som han tror er prostituert, men hun var en spåkvinne som brukte krystaller i. Han lar seg inspirere og kjøper en granat stein..  

Geir: Jobber i politiet med kriminal saker, han får en vanskelig sak. Tre unge gutter fra metall gruppa Kvitekrist er døde, hvem har drept dem? Det kan virker som en seremoniell handling. Han kontakter presten Kathrine som støtter han i synet, etter å ha sette en video de fant på et kamera. Han kan ikke, og klarer ikke å snakke med noen andre om hva han har funnet ut, så langt. 

Geir har selv ikke rent mel i posen og driver et dobbeltspill. Han er gift med Helene, og har to halv-voksne barn som han ikke har tid til, som bor to timers kjøring unna. Han har hybel og Elisabeth i Bergen.

Syvert: Bok nr. 2  handlet mye om Syvert, da han fant ut at faren hadde ei datter i Russland. Han har akkurat vært Russland og hils på halvsøsteren sin Alevita. Syvert har et begravelsesbyrå og undrer seg over at ingen har død de siste dagene. Helge, kontakter Syvert og forteller at han så bilen i vannet, marerittet hans som ingen andre vet om, men som har plaget han i årevis. 

Hovedtemaet i boka er stadig lyset, og stjerna som har kommet på himmelen. De tre guttene som ble drept. Hvilken sammenheng har alt dette, merkelige handlinger, drømmer osv.?

I de to foregående bøkene i serien ble vi kjent med flere andre personer Emil. Iselin, Jostein Egil og Solveig som det handler mye om i 1. boka.

Utgitt på Oktober 2022, 483 sider 

Nå står jeg i lang kø for å få neste bok fra Biblioteket, gleder meg til 4 boka. 

"Malma Stasjon" av Alex Schulman

                                                     En familie skildres gjennom tre slektsledd

 Dette er en fortelling om en familie som ikke har sterke bånd til hverandre, historien handler om at Malma stasjon er/har vært et reisemål. Den første reisen var i 1970, den andre i 2001 og siste gang i nåtid. Det var litt vanskelig og følge hvem var hvem, men det gikk seg til. Jeg leste halve boka i høst og måtte lever den inn på biblioteket, fikk lånt den på Book Bites som lydbok, og jeg måtte faktisk høre historien to ganger. Det var så mange detaljer å følge med på å fatte alt som skjedde, men med Håkon Ramstad som innleser var denne lydboka en fryd å lytte til. 

Starten på boka er at foreldrenes skal skilles og de skal bo langt fra hverandre, de har to døtre. Moren hadde bestemt at Amalia skulle bo med henne, og Harriet, 8 år skal bo sammen med far. Faren heter Bo og Harriet, sitter på toget, de skal til Malma stasjon.  

Harriet skal endelig få reise og besøke søsteren og moren, faren kjører henne dit i bil. Harriet skulle få være der og overnatte hos moren. Der bodde også morens nye kjæreste, en spesiell og merkelig mann, og hans to sønner. Moren hadde tatt med en del hjemmefra, som hun ikke hadde reflekter over, men som hun husker når hun så kommoden står der i morens hus, og stolene hun lekte med som liten. 

Forholdet mellom Harriet og Amelia er anspent og ender med at de sloss. Harriet skader søsteren stygt og, Amelia skrek av smerte og Harriet må dra hjem nå. Denne historien hadde hun aldri fortalt faren, noe han bare omtalte som  "tragedien"  og Harriet nekter å fortelle han sannheten. Når de kjørte hjem skjønte hun at fra nå av var det var det hun og faren, det viste hun.

Harriet fikk en kanin, den døde og de drar til Alma stasjon med urnen, for å gravlegge urnen.....hmmmm. 

Harriet treffer Oscar, han flytter bare inn hos Harriet. Hun har ingen kontakt med faren mer, bare en kort telefonsamtale på bursdagene hennes. Søsteren har hun heller ikke kontakt med. Harriet er en litt merkelig dame som gjør mye rart. Hun og Oscar får datteren Yana. Hun finner flere fotoalbum etter at hun er den som er oppført som nærmeste pårørende når Bo dør. Derfor går reisen går til Malma stasjon. Hun vil finne ut av hva moren og bestefaren Bo skulle der....

Dette er en bok jeg ikke vil røpe mer fra, den er knallgod, trist, innsiktsfull og tankevekkende. En fantastisk historie om ekteskap, foreldre som fordeler barna sine så de hører det. Som ikke forteller hverandre om viktige opplevelser i livet. Foreldre som ikke snakker sammen, mangel på kommunikasjon og mørke familiehemmeligheter.

En sår og litt trist bok, men fantastisk godt skrevet.   

 Utgitt 2023, 243 sider. som lydbok tt. 49. min fra Book Bites 

Paal-Helge Haugen "Ei natt på jorda" i Diktlesersirkelen

 

Jeg har valgt meg ut en diktsamling som heter "Ei natt på jorda"

Sjå lyset kverv og mørkret sig

Or dagens sprekk og sprunger

I natt gror det syner fram

Og ljod frå alle tunger

Vi samlas her, frå aust til vest

Og leitar, kinn mot kinn

Vi skraper lysets restar opp

Og deler det vi finn

 

Vår veg var lang, vår møde stor

Vi hadde tungt å bere

Vi flydde frå vårt eige land

Der rettferd skulle vere

Der rådde svik, der flamma hat

Og krigen, bror mot bror

Vi flydde frå ein heim i brann

Og frå ei herja jord

 

Den djupe natta strøymer inn

Vi søker livd og gløyme

Ei lita stund sig augo att

For det vi helst vil gløyme

Men syner gir oss ikkje kvild

Når mørket dreg oss med

Og tanken er forvilla fugl

Som leitar etter fred

Hele diktsamlingen er et oratorium (dvs: et større musikalsk verk for orkester, sangsolister og kor). Det bygger fritt over tekstene fra Jesaja og ble fremført i regi av Norsk Kirkeakademiers Fellesråd, som et ledd i markeringa av Bokåret 1993. En flott bok, med små henvisninger til scenen, som i skuespill. 

Teksten ble skrevet vinteren 1992-93 da en tankbåt krasjet mot kysten av Shetland, brakk i to og det ble mengder med olje som flommet ut i vannet og inn mot land, og skapte kaos i landet. Samtidig pågikk krigen i Jugoslavia, med krig, drap og vold, blant annet fordi: religion, ur-gammelt hat og etniske motsetninger hadde bygd seg opp. 

Jeg synes disse linjene passer inn, nå i dagens kaotiske verden. Derfor fant jeg fram denne boka fra bokhylla mi. Utgitt på Cappelens Forlag 1993. 

Paal- Helge Haugen (fra Wikipedia) har skrevet veldig mye bra, han regnes kanskje ikke enda som en blant de store gamle "Klassiker", men for meg er han en klassiker. Han var en som var utrolig populær på 90 tallet og ble også nominert til Nordisk råds litteraturpris på den tiden.

Lest i Diktlesersirkelen til Anita: Kat."Klassiker"

Vigdis Hjort "Gjentakelsen"

 En mor som vil styre datterens ungdomstid

En nydelig bok om hvordan man ble passet på av foreldrene, fordi man var jente. For en ung jente kunne komme ut for noe, slik at hun kom i et annet/feil lys. Mens broren kunne gjøre som han ville, der fantes det ingen grenser. Akkurat her, må jeg innrømme at jeg kjenner meg litt igjen. Jeg er noen få år eldre enn Vigdis Hjort, men med foreldre med litt av det samme syn, men ikke på den måten som denne moren var. Heldigvis hadde jeg to eldre brødre og de sa bestandig, til mor. "Slapp av mutteren, vi skal passe på Ingun".

Denne boka tar opp et mor- datter forhold, hvor mor er voldsomt kontrollerende, og vil skjerme datteren sin så lenge det er mulig. Hun virker svært styrende og skal vite alt om hvem hun er sammen med, hva de gjør og datteren får nærmest ikke et privatliv. Hun er 16 år og vil prøve ut alt fra å drikke til å finne ut av sexen sitt mysterium. Moren lukter og kontrollerer henne ved hver hjemkomst med venner. 

Datteren skriver dagbok, og når foreldrene kommer over den blir det brudd i kommunikasjonen mellom dem. Foreldrene tror på det hun har skrevet og stiller ikke henne spørsmål om det er sant, men er overbevist om at det har forekommet. 

Nå er det gått 48 år siden, men sinnet er der enda når hun tenker tilbake. 

Veldig bra skrevet og formidlet.

Book Bites, lydbok 2023. Flott lest av Vigdis Hjorth. 

Jon Fosse "Eit nytt navn" Septologien, 3 og siste bok.

Tredje lydboka, i serien  Septologien

Asle og Ales ble kjærester, med en gang etter at de traff hverandre på buss-kafeen. To timer etter kysser de, og Ales sier: "vi har møtes for resten av livet". Asle skal se på hybelen, Ales sier at det er best at han ser på hybelen alene.  Han fikk leie hybel hos Halldis Åsen, der kan han lage mat, dusje og vaske klær. Han blir invitert inn i stua, og stua er full av bilder. Hun ville bare ha studenter fra Hardanger, for hun likte liker så godt å høre nynorsk. Hun leier ut hybel ikke bare for pengenes skyld, men for hygge..... Hun åpner døra til et soverom, med fantastisk gamle rosemalte møbler. 

Alle bildene i stua har Halldis kjøpt av Beyer, han er svogeren hennes, sier hun. Halldis skal presentere Asle for Beyer, lover hun Asle. Beyer vil bli imponert over å få se bildene dine. 

 Asle sitter i stolen sin på Dyngja og ser utover sjøen, han tenker på den andre Asle som ligger på sykehuset. Han som har vært gift to ganger, og nå ligger på alene på sykehuset. Hadde ikke han funnet han hadde han død i snøen i fylla. Asle vil slutte å male eller, kanskje jeg vil male bilder bare jeg kommer til messe 1.juledag i Bjørgvin, tenker han. Tankene går tilbake til da han flyttet inn på hybelen, Alis likte ikke Halldis Åsen og sa at han ikke kan bo der, det stinket vin og sigaretter.  

 Alis kjenner også Beyer og sammen de besøker galleriet hans. Beyer husker Asle og forteller at han har de fem bildene han kjøpte av han for mange år siden, de har han hjemme, for han liker dem så godt. Alis og Asle går til den katolske kirka, der Alis er medlem. Asle som ikke er troende synes dette var et spesielt fint sted, med god atmosfære og ikke noe påtrengende. Var dette noe for han? 

Når han kom tilbake til hybelen, da inviterte Halldis Asle på vin og kake, hun vil at han skal male et portrett av henne. Hun vil at han skal begynne allerede i morgen. Han gjør korses tegn og blir fylt av noe underlig. Asle konverterer til den katolske tro og Alis og Asle flyttet sammen. Beyer fikk se bildene til Asle, og ble imponert. Det blir nok til to utstillinger, men du må ikke drikke så mye, det må du slutte med, sier Beyer til Asle. 

 Asle har bestemt seg for å slutte å male, drar inn til Bjørgvin og leverer de ni siste bildene sine til Beyer. Det er lille julaften og han går til messe, han føler at Alis er med han. Han ber for de to vennene sine. I morgen skal jeg dra med Åsleik til søsteren hans. Han kommer seg hjem og de drar med Åsleik sin båt til Guro for å feire jul, Asle har med seg hunden sin Brage.

Der treffer han Guro som har huset fult av hans bilder, hun er litt pågående mot Asle. Ble det romanse? 

 Denne siste boka synes jeg var litt mye repetisjon av hva vi har hørt før, det er jo en skrivemåte Jon Fosse bruker, men noen ganger blir det litt mye. Han tar opp mange vesentlige punkter som går på det med/mellom menneskelige som er viktige for oss alle. F.eks. det å se hverandre, hjelpe hverandre, takle andres svakheter, akseptere folk som de er, uansett tro og levemåte osv. 

De første bøkene i septologien:

1. Boka i Septologien heter " Det andre Namnet" utgitt 2019.

2. Boka "Eg er ei annan" utgitt 2020

3. Denne "Eit nytt namn" utgitt 2021

Utgitt 2021, Lydbok lest av Anderz Eide 6t.30 min, storytel

Jon Fosse "Eg er ein annan" bok 2 i Septologien

Bok 2 i Septologien av Nobelprisvinneren 2023    

Den andre boka fortsetter der den første sluttet. Her følger vi Asles barndomsminner og ungdomstiden kommer tydelig fram. Foreldrene som ikke likte at han skulle gå på Kunstskole, for det var en umulig drøm, det kunne man ikke leve av. Foreldrene hadde ikke tro på at han ville kommer inn, så han måtte først gå engelsk-linja på gymnaset i Aga. Han er lykkelig over å komme hjemmefra, får egen hybel og treffer andre folk, på godt og vondt.

Asle tenker mye når han kjører bil til Bjørgvin, nå ser han tilbake på ungdomstiden:                    Hodet til Asle var fult av bilde, den gang også. Søstera, Alida døde plutselig, og han må male søsteren og så henne for seg. Foreldrene vill at han skal male hjemmet deres, men det vil han ikke, han var lei av å male hus etter foto, svarte han. 

Nå må du klippe deg, det er en skam at du går slik, sa moren. Hvorfor var hun så opptatt av hans utseende. Han ville som alle andre ungdommer drømte om, å spille i band. Men samme hvor mye han øvde fikk han det ikke til å spille gitar. De andre i bandet ble sinte, når han ikke vil bli med mer. Vennen Sigve som han spilte med, traff ha igjen når han flytta til Aga. Sigve som drakk og røykte for mye. Sigve hadde en ugrei oppvekst i et naust og oppdaget at han var tyskerunge, faren var en tysk soldat. Sigve treffer Asle i Aga og introduserer Asle, for  kunstneren Asle, på Stranda Hotel. Begge Aslene drikker sammen og blir venner. De blir som sjele-venner og begge har drømmen om å bli kunstnere…, de to ble som dobbeltgjengere..   

Asle sitter og kjører forbi huset til Åsleik sin søster Guro. Han undrer over at han kanskje skal feire jul sammen med Åsleik, så han kan se igjen bilda sine igjen. Åsleik får et bilde av Asle hver jul som takk for alt han gir av han fisk, kjøtt og andre tjenester. Egentlig plukker Åsleik ut det fineste bilde hans hvert år, det skulle vært morsomt å se samlingen med bildene til Guro igjen. 

Men, ganske tilfeldig at hun som hjalp meg i Bjørgvin het Guro, hun også. Hun kjente meg fra før, da jeg drakk, hvem var hun?

Minnene om da faren kjøpte seg bil, morsomt. Asle flyttet på hybel for å få artium, snart skulle han fylle 16 år. Faren støtte han i valget, dette skal de nok klare, sa faren. Asle gleder seg til å komme hjemmefra, særlig mora som maser slik på han, om det langt hår osv. Nå vill han bli en annen, melde meg ut av statskirka og bli fri, for mora hadde trua han til å konfirmere seg, selv om han ikke ville. Søster Alida da hun døde, hvorfor døde hun? Dette var vanskelige tanker. Han fant trøst og gikk over til den katolske tro da han traff Alis. (kanskje litt mye fokus på det?, synes jeg)

Asle husker episoden da han møter den andre Asle i male-butikken, han forteller at han og Liv skal ha barn og eier ingen ting, men Asle har kommet inn på kunstskolen i Bjørgvin og skal flytte. Mens han selv går bare på gymnaset i Aga. Han vil også ta med seg noen bilder og dra til Kunstskolen i Bjørgvin og søke plass. Han liker seg ikke på gymnaset og kommer han inn, da kan han slutte på gymnaset. Klarte han andre Asle det, kan nok han også, mener han. Asle pakker en koffert med bilder og  drar til Bjørgvin. Rektoren godkjenner Asle. Han får seg husrom i Bjørgvin og endelig kan han  slutte gymnaset. Vi følger han til Bjørgvin der han møter sin store kjærlighet.   

Mens han kjører er det ungdomstiden som svirrer i hodet hans. Hvor ble det av Sigve? Asle har hørt at han satt i fengsel og at han nå er død. Hva med de andre kammeratene Geir, Terje og Olve, hvor ble de av?....

Asle kommer til Bjørgvin, venter på galleristen, for han vil så gjerne få levert de 13 bildene sine, det får han gjort. Vennen Asle på sykehuset får han ikke besøke, enda. Han går på Heimen og der treffer han igjen Guro.... hvem er hun, undrer han seg over?

Når han kjører hjem er han innstilt på at han vil slutte å male, men vil han egentlig det? Jo, nå har han malt sitt siste bilde, sier han til seg selv på hjemturen .....han er så sliten. Åsleik vekker Asle og inviterer han på pinnekjøtt?  Åsleik lurer på hvorfor Asle drar til Bjørgvin hver eneste dag, hva plager deg, spør Åsleik? 

Hva jeg liker ved boka: En ganske spesiell fortelling, som sier mye på mange plan, den vandrer fra nåtid til før tid hele tiden, men det er enkelt å følge med. Fortellingen om Asle og hans liv og det å jobbe med kunst, hvordan man ofte kan tenke og undre seg over hvordan ting ble og blir. (her kjenner jeg meg godt igjen). Den kontakten han har med likesinnede, og hvordan man blir sett på i bygda. Omsorgen han har for den andre Asle, Brage og Åsleik som nabo, og savnet etter kona. En god fortelling man vil høre mer, og mer om...hvordan gikk det ... 

Takk Jon Fosse for innsiktsfull og fin bok!   

Utgitt 2020, Lydbok lest av Anderz Eide 8t min, storytel

1. Boka i Septologien heter " Det andre Namnet" utgitt 2019.

2. Denne "Eg er ei annan" utgitt 2020

3. Boka "Eit nytt namn" utgitt 2021

Anne Enright «Sammenkomsten»

Historie fra en storfamilie i Irland,

 "1001 bok" Kategori 3, kvinnelig forfatter. 

Veronica kommer hjem til moren for å fortelle at broren hennes Liam er død, i London. Moren reagere med å slå til henne, i fortvilelsen over sjokkbeskjeden hun fikk. Veronica Heagarty er 39 år, gift med Tom og mor til to døtre. Hun drar fra Irland til England for å skjønne hva som har skjedd med hennes et år yngre bror Liam. Liam var hennes høyt elskede bror, de var så tette, og nå har han tatt selvmord, og hun må ordne med å begravelses-byrået om ulike ting, som kiste, transport osv. 

Via Veronica bli vi kjent med familien og hun er fortelleren i boka. Historien strekker seg over tre generasjoner, hvor fortid og nåtid veves sammen til et ganske godt bilde av en litt lurvete familie.

Bestemoren Ada og Carlie Spillane, deres første møte er beskrevet så flott, så levende som om det skulle vært en filmsnutt. De er besteforeldrene i boka, og et forbilde for Veronica tror jeg.

Moren og faren fikk en drøss med unger, det ble tolv fødsler for moren. Alle små hint som kommer innimellom i boka skjønner jeg var viktige puslespill brikker, som man får mer kunnskap om seinere i boka. Veronica, husker mer og mer fra barndommen og om alle de dramatiske episodene fra barndommen, som hun hørte om og opplevde selv. Mange av de hadde hun egentlig fortrengt, men kommer opp i minnet hennes på turen til London.

Boka veksles mellom nåtid og fortid hele tiden, man må være fokusert for å få med seg alle brikkene i historien. Veronica beskriver begjæret hos folket sitt, det må ha vært mye sex, kjærlighet og livsglede, tross alt? Alle barna som kom som perler på en snor, må ha vært slitsomt. (NB: prevensjon og abort var jo ulovlig i Irland).

Veronica og Tom (ektemannen) sklir fra hverandre etter begravelsen, hun betrakter han og hans grånende hår, hun fastslår for seg selv at han jobber for mye. Hun avstands forelsket seg i begravelsesagenten, den unge mannen i London, og tenker tilbake på studietiden med kjæresten hun hadde da, uff det var 17 år siden. 

Hennes erindringer fra den tiden og barndommen med Liam, og skildringene av bestemor Ada, osv. Det er mange nydelige fortellinger, for jeg skjønner at bestemor Ada var en kvinne som så Veronica, mye mer enn foreldrene. Fordi hun fikk være mye hos bestemor Ada i oppveksten, bare sammen med to søsken av gangen, og  alltid med Liam. Hun og Liam hadde et helt spesielt søsken-forhold, det hadde moren lagt merke til og kommenterte i begravelsen. 

Tidlig falt Liam ut i alkoholens verden, når han drakk gjorde han mye ondskapsfullt mot andre, da forlot Veronica han. Å drikke ble også hans død, selv om han druknet, noe som Veronica ikke helt klarte å takle.    

Noen ganger synes jeg boka er litt kjedelig, for så å gløde opp i nye historier. Da må jeg gå tilbake for å se, overså jeg noe viktig? Det er noen langdryge sekvenser, så kommer noen humoristiske og avslørende sekvenser. Jeg føler at jeg aldri blir helt kjent med noen av personene i boka, det er noe som ligger under i fremstillingen av familien Heagarty jeg aldri får helt tak i, noe vagt som ikke kommer helt tydelig fram. Kanskje det er det irske lynnet jeg ikke har nok kunnskaper om..., men hyggelig at de fikk treffe lille Rowan, han med Heagarty øynene.

 

Jeg må innrømme at denne boka aldri vil bli en av mine favoritter. Jeg har slitt meg gjennom den og er litt flaut,  lånetiden har gått ut for tredje gang på biblioteket, så nå kan jeg ikke låne den flere ganger synes jeg. Egentlig litt rart at denne ikke falt i smak, for jeg har lest en bok av forfatteren før som jeg likte veldig godt, det var Veien til Boolavaum. Den handlet også om en storfamilie.   

Den boka vant Booker-prisen i 2007. Utgitt i 2007, utkom på norsk i 2008, 302 sider. Cappelen Dam.

Lest som 1001 bøker i Elidas lesesirkel Kategori 3: kvinnelig forfatter. På engelsk heter den "The Gathering", fra  2007.

"Eufori" av Elin Cullhed

En roman som forteller om Sylvia Plath. 

Boken handler om Sylvia Plath, men den er ikke en biografisk skildring. Sylvia forelsker seg i engelskmannen og forfatteren Ted Hugdes , de giftet seg i 1956 og fikk etterhvert to barn, Frieda og Nicholas. 

Sylvia forteller om svangerskapet med barnet, hun har i magen, det er Nicholas. Hun føler seg ubekvem som en flodhest og synes alt er slitsomt. Ted synes hans arbeid er viktigst, hun er jo gravid og fått ukeblader fra moren sin i Amerika, om hus og alle mulige hus mor sysler. Sylvia elsker og lengter etter å skrive, men barna tar all hennes tid. 

De har kjøpt det huset de ønsket seg, et stort hus på landet med fire mål tomt. Sylvia er amerikansk og engelsmannen Ted har mange drømmer om hagen. De kommer fra to ulike kulturer og det blir ofte krangel om små ting. Ted, som liker det litt sluskete og halv-slitte stilen, mens hun er elsker orden, det nye og moderne. 

De blir invitert bort til naboen, Ted blir svært opptatt av datteren i huset som er i tenårene. Sylvia føler at hun bli veldig sjalu, hun følte seg utenfor og var bare en kone som lekte med deres barn på gulvet. Hvorfor var Ted så opptatt av den unge jenta? Hun var bare ekkel og gravid. Hun hadde i ungdommen vært depressiv og innlagt, nå følte hun at depresjonen kom over henne og det ble ikke bedre når noen dikt hun hadde skrevet kom i retur. Hun ble motløs.

De giftet seg bare 3 mnd. etter at de møttes. Nå lurer hun på hva hun så i Ted. Moren hennes likte ikke Ted. Hun er høygravid og savner Ted når han er borte, føler seg ensom. Rett før fødselen er i gang drar Ted på fisketur, hun føder barn nr. to en sønn. Heldigvis har hun en god jordmor.

To forfattere som kjempet om å få alenetid til å skrive, det er nok ikke lett for noen med to små barn. Ted kommer seg hele tiden unna med det han skal, noe hun er forvirret over.... "Hun skal amme og være den gode kone og mor". Dette sliter på forholdet, men kjærligheten til barna var viktig for henne.

Så en dag får hun telegram om at boka, Glassklokken har blir antatt og skal utgis, stor lykke for henne. Hva vill moren i Amerika si? Hun var på en måte knyttet til moren. Var innholdet klarert? spurte forlaget. Ted mente hun burde gi boka ut under pseudonym,...., noe hun absolutt ikke ville. Men røper ikke hvordan det gikk.

Paret får forfatter besøk fra London, Ted blir forgapt i Asia, den billedskjønne kvinnen. Sylvia ble sjalu til opp gjennom ørene. Det blir krangling og Ted sin hemmelighet blir avslørt. Uff, så nedsettende han er, og hvordan han angriper henne verbalt. Moren er på besøk, og hun støtter ikke Silvia, for hun hadde skjønt hvordan han var før de giftet seg. Sylvia strever med psyken, og Ted forsvinner til London. 

Sylvia prøver på gjenforening, de drar sammen til Irland, men det blir et nytt nederlag. Hun vil skape seg et liv i London med barna. Hvorfor sitte her alene med 72 epletrær og stor hage?

London er heller ikke greit, så det ender som vi sikkert alle kjenner til.....    

En fantastisk fin fortelling over det å være mor, kone og kunstner. Om ikke å få tid til alt man ønsker å få tid til når skaper trangen er så stor og omverden ikke er der som støtte, men som en konkurrent ....    

De var gift fra 1956-63, til hun begikk selvmord

Dette var en bok jeg lånte lenge siden på biblioteket, men kom ikke i mål med boka før den skulle leveres. Heldigvis har jeg behold bilde av boka og notatene jeg hadde så langt, nesten ferdig. Nå fikk jeg en fin repetisjon i lydbok fra Storytel. 

Vinner av Augustprisen 2021.