Et minneord fra Ingun om oppvekst, samhold, kjærlighet og savn etter Geir.
Det var en
forferdelig trist beskjed å få, at min kjære bror og kamerat har forlatt
oss. At han ikke er blant oss mer, er
vanskelig å skjønne!
Vi vokste opp i et trygt og godt hjem. Barndommen på Lillehammer, Jar og ungdomstiden på Nesøya. Vi var en sammensveiset flokk, særlig vi eldste. Vi hang sammen og hadde mange felles venner og interesser i ungdomstiden. Geir var en inspirasjon for oss søsknene på mange områder. Allerede på ungdomsskolen fulgte han med på trender i tiden, særlig innen kunst og musikk, som vi hang oss på og ble med på. Han tegnet og malte, spesielt de store moderne plakatene imponerte alle på 70 tallet, det var starten for hans kunstneriske veivalg videre. Geir utdannet seg som maler og grafiker på SHKS, Kunstakademiet i Oslo og Warszawa.
Han ble en inspirasjon for oss andre, alle vi fem søsknene valgte kunstutdanning også, selv om vi valgte forskjellige uttrykk og veier. Vi har nok arvet noen gener fra foreldrene våre, og det var et eget kunstnermiljø i hjemmet vårt. Pappas skisseblokker som spesielt Geir var opptatt av, og mamma sin interesse for husflid og sying, som flere av oss har fått sansen for seinere. Vi var nok en litt spesiell familie synes mange. Det var ikke alltid like lett å komme til ordet rundt middags bordet, der det alltid var plass til venner og kjærester. Der utspilte det seg mange heftige diskusjoner, meninger, humor og latter om kunst, musikk, politikk og det som var dags aktuelt.
Geir, storebroren min, ville inkludere alle. Jeg husker at jeg var litt for ung til å være med , men Geir lovet mamma: "Jeg skal passe på Ingun", en rolle han tok alvorlig og passet på meg gjorde han. Vi var som en venneflokk som holdt mye sammen. Noe dessverre Anne Kristine ikke fikk oppleve på samme måte, hun var så mye yngre enn oss.
Geir ble alvorlig syk sommeren 2017, vi hadde da en felles utstilling "Kleppan sommer" på Sveinhaug i Ringsaker, Geir, Svein Tore og jeg. Geir og jeg hadde flere utstillinger sammen, i Løten, Modum og Ringebu for å nevne noen. Våre ting passet så bra sammen, synes vi.
Det var så lett og være sammen med Geir, han hadde så menge interesser. Han var aldri redd for å gjøre og tenke ting på sin måte. Han var inkluderende og ville alltid høre om hva jeg var opptatt av, hva jeg leste osv. Vi likte stort sett de samme bøkene og inspirerte hverandre. Geir hadde det ikke alltid så bra de siste årene, men klaget aldri, men snakket det fort vekk i sin entusiasme over noe annet.
Geir elsket å snekre, bygde og skape det vakkert rundt seg. Han var opptatt av å ta vare på og å bruke gamle byggeteknikker og tradisjoner, både på hytta i Gudbrandsdalen, og på Jevnaker, der Geir og Merete bodde i over 40 år. På Bakka dukket det stadig opp nye påbygg, atelier-bygg, småhus og boder av ulik art, alt med flotte detaljer og vakkert utført i Geir sin stil, både utvendig og innvendig.
Geir
og Merete var et sammensveiset par, som sammen skapte «Et eventyr av et hjem,
både ute og inne». Merete som (fremdeles) steller den flotte hagen, blomster i alle farger i
potter og bedd, et fargeflora. Hun tilpasser og beskjærer frukttrærne, så de får
gode vekstforhold. Tomater og annet spiselig blir trygt plasser bak
kastanje-gjerde. Sammen skapte dere et vakkert hjem med særpreg, åpenhet og trygghet.
For barn, barnebarn, familie og venner.
En spesiell takk til Merete som har tatt så godt vare på broren min gjennom en lang sykdomsperiode, passet og stelt for han på alle måter, med fantastisk omsorg. Merete har virkelig vært redd for at dette skulle skje med Geir. Vi vet at du har hatt det tøft og at livet har bydd på mange utfordringer, noe du har taklet fantastisk bra. Tusen takk, Merete.
En kreativ ektemann, far, bestefar, svigerfar, bror, onkel og venn har forlatt oss. Vi vil savne deg, men aldri glemme deg! Vi skal huske hans gode smil, humør og entusiasme han hadde over de små og store tingene i livet.
