"Felefeber" av Elin Hansson

 En Ungdomsbok som handler om identitet 

og hvor vanskelig det kan være å slite med at ikke er som andre gutter på bygda.

Dette er en god bok om hvordan det er å vokse opp på landsbygda, når en ung gutt18 år  forelsker seg i en annen gutt. Torleif er homse og han tror ingen i bygda vet at han er mest glad i gutter. Det er to år siden han var hjemme, i begravelsen til mora. Han var lykkelig når han kunne flytte på internat og komme vekk fra barndommens mobbere. Faren ville at Torleif skulle komme hjem og stelle for morfaren, felemakeren Goffa, i høstferien. Bestefaren har hatt slag, og det er jakttid.

Det skal være konsert med de unge studentene, hvor Torleif må overta ansvaret, fordi læreren Anne har vært uheldig og brakk håndleddet, og å spille fele med gips er umulig. Det er studentene på Akademiet som skal ha konsert på Buret. Det er to år siden moren døde og like lenge siden han var hjemme. Han hadde et godt forhold til henne, men faren og broren snakket han nesten ikke med. 

Torleif forelsker seg hodestups i  Horomio, en Japansk gutt som er gjeste lærer på Akademiet og snakker norsk. Stig Rune forteller i puben at han så Torleif kysse Horemio.  Det blir slosskampen og fela til Torleif, den ligger i tusen knas. Broren redder Torleif fra en alvorlig sloss kamp. Torleif kommer seg vekk og løper avgårde, han vil kaste seg i elva, men fikk i skogen en dyreopplevelsen som endrer han. 

Han går tilbake til Buret, men faren synes det er best at de drar hjem. 

Goffa forteller at fela skal han reparere, så dette må du glemme. Goffa trøster han og vet godt hvordan Torleif har det, han forteller også noen historier som løfter Torleif.

På internatet har han to gode venner og sammen finner de en god løsning på Torleif sitt problem.

En kjempeflott og fin bok om kjærlighet, vennskap og felespilling. En bok som burde stå på pensumlister i videregående skole. 

Det blir korte anmeldelser en tid fremover. Datamaskinen min kollapset, så nå er den levert inn til reparasjon. Det går heldigvis på garantien, men å være uten datamaskin i 3-4 uker kan bli tøft. Jeg får feks ikke søkt på to stipend, fordi bildene mine er på maskinen og/eller på mine eksterne harddisker, ikke på denne telefonen. 

Utgitt på Cappelen Damm 2023

Bjørn Hatterud "Mjøsa rundt med mor"

En skjønn liten fortelling om livet til Bjørn, "en livsreise" som jeg ble betatt av .

 Bjørn Hatterud.( se wikipedia) er funksjonshemma, han forteller om livet og oppveksten i Ringsaker, i Veldre nærmere bestemt på Byflaten. Byflaten var ei grend hvor alle kjente alle, der var det butikk, posthus og benker å sitte på. Nå er det bare private hus der, og ingen steder og møtes. Bjørn bor nå i Oslo, i Groruddalen sammen med Peder. Han flykta fra bygda når han var 21 år, for han ble mobbet som homofil. Nå har han bodd i Oslo i 21 år, men drømmer om å få bo i en lita bygd. 

Bjørn og moren drar ut på en biltur, hvor de minnes mye. Dette er en reise-metafor som har mange vinklinger. Historiene kommer i nåtid og fortid om hverandre. Fortiden handler om hvordan ting var når han eller forfedrene hans var unge, hvordan de levde og hva de drev med. 

Det er ikke bare den fysiske reisen som han skriver om, men en historie som forteller om hans barndom, med mange historiske tilbakeblikk på endringer at steder, byer, og om hvordan vi omgås hverandre. Hvor viktig det var å holde kontakten med slekta, og alt det den sto for. Samtidig å huske på hvor man kom fra, om klasseskille i bygde-Norge, det var enormt stort. Fra storbøndene på Hedemarken til husmanns standen man kunne hesje med og bestemme over, de som var nederst på rangstigen, som Prøysen. 

Den sosiale reisa som Bjørn har opplevd fra å være kroppslig dårlig, til å bli den mannen han er i dag. Jeg er imponert over han og alt han ble utsatt for i barndommen av u vitenskap og fordommer. Gutten som kom fra et arbeidermiljø på landsbygda, til å jobbe med kunst og ulike former av kultur i Oslo. (se linken over). Hans humoristiske måte å fortelle om seg selv, folk og steder er imponerende. Han forteller om hyttelivet, slekta, historiske ferjer, bruer som ble bygd og hvordan vi har endret reisemåter. 

 Moren var flink, de hadde lite penger og de hadde dårlig råd, men Bjørn minner tiden som en lykkelig tid. Moren sydde alle klærne til seg selv, og reparerte. Bjørn var gjerne fjerde person som arvet klær fra slekta. Hvor stas det var å få moped, da følte han seg fri. 

En hyllest til oppveksten han hadde, til foreldrene og stedet han kom fra, Ringsaker. For man glemmer aldri stedet og folkene man omgav seg med, det som var så viktig i barndommen. Nå har ikke slekta den samme betydningen, og man besøker ikke hverandre på samme måten. Vi dra til "Syden" i stedet.  

En fortelling som jeg likte godt, fordi den forteller om mitt nærmiljø, stedene og folket jeg kjenner så godt. Jeg ble inspirert av boka og skal få med meg mannen min, å ta meg en sommer biltur rundt Mjøsa. 

 Vinner av Kritikerprisen 2020 og ble Nominert til Brageprisen i 2020. 

"Svaner blir ikke skilt" av Auður Ava Ólafsdóttir

 

Noen ganger er ikke folk slik man tror...

 Nyttårsaften ved midnatt åpner Floke, en flaske champagne og sier til sin kone Maria. "Nå akter jeg å gå fra deg etter elleve år, fordi jeg er homofil og vil flytte sammen med elskeren min". Det kom som et sjokk på henne og hun blir naturligvis helt ute av seg. De har to barn sammen, tvillingene på to og et halvt år, en jente og en gutt.  

Maria våkner 1. nyttårsdag og Perla (en merkelig kvinne/dverg bor i etg. under henne) banker på døra. De har mye å snakke om.  Etterpå tar Maria med seg tvillingene ut i snøen og går til parken. Gutten søker trygghet i moren, mens jenta er den som leker fritt og finner på ting.

Maria, sliter med å forstå at mannen hennes har hatt en elsker, men så husker hun en episode der han snakket med en mann og ble  så underlig når hun kom. Sakte men sikkert begynner hun å legge sammen flere hendelser og innser at hun ikke har vært hans viktigste menneske her i livet. 

Hvordan snakker man med så små barn om at far har forlatt dem? Maria, får hevntanker og trosser værmeldingen og drar på hytta. Det ble litt spennende, men hun vant ikke noe på det trekket ovenfor mannen sin. 

Hennes biologiske far Albert, som hun aldri har truffet før, dukker opp. Maria vet ikke hvordan hun skal takle situasjonen, det ble litt mye merkelige følelser på en gang. Hvorfor har ikke moren fortalt henne om han? Ja, dette avsløres på slutten av boka og jeg skjønner hva hun mener med at svaner ikke skilles. Men røper ikke det....

Jeg synes boka startet litt langtekkelig, det var med en del uvesentlige scener, som man ikke kom tilbake til, og som jeg savnet. Men, totalt sett synes jeg at tematikken, det var mange temaer i boka som var ganske spennende. Boka tok først av over halvveis, synes jeg.  Forfatteren lar oss aldri bli helt kjent med hovedpersonen Marie, men vi skjønner at hun ligner sin mor i mangt og meget. 

Hvorfor omtaler Marie, barna bare med jenta og gutten, de har jo egne navn, det hadde vært enklere for leseren å forholde seg til navnene. Når dette brukes om hverandre blir det litt kaos i hodet mitt. Paula hadde ingen funksjon i boka, det var en morsom dame hun kunne skrevet en helt annen bok om. Adopsjonen, hmmm jeg har tre adoptivbarn selv og det er ikke slik det foregår.

Marie sin frustrasjon kommer tydelig fram, men ikke gleden over hva hun endte opp med til slutt. Den var kynisk litt tilbaketrukket og iskald synes jeg. Jeg ble sterkt berørt da hun kom inn i huset til faren og så hele livet sitt på veggene, jeg hadde gått i knus av en slik opplevelse. Men, man er ulik og handle ikke likt, og det er jo også fint. 

En absolutt en tankevekkende og merkelig roman. En bok man kan ha veldig mange ulike diskusjoner rundt. Likte nok Frøken Island og Arr mye bedre enn denne.     

Lese eksemplar fra Pax, utgitt 2022, 274 sider.

Edouard Louis "En Kvinnes Frigjøring"

Forfatteren forteller om moren sin

Forsidebildet er av Edouard sin tjue år gamle mor. Hun var som 20-åring allerede mor til to og hadde en ektemann hun hatet.  Han var voldelig og en fordrukken mann. Hun klarte å gå fra han, og flyttet til søsteren sin. Moren hans var en stolt jente som kom fra arbeidersamfunnet, hun drømte om å bli kokk.

Det tok ikke langt tid før hun fant seg en ny mann, og Edouard er underveis. Denne mannen var ikke bedre enn hennes første mann, han var verre. De levde i stor fattigdom, særlig etter at det kom et tvillingpar. Moren var flink og fikset tiltak som kunne få dem ut av fattigdommen, faren til Edouard gjorde narr av henne. Hun foraktet mannen sin som ble hard skadet i en arbeidsulykke da Edouard var 12år. Faren ble en sofa-sliteren, tv var det eneste han ble opptatt av. 

Edouard sitt forhold til moren er veldig spesielt, han prøvde å skjulte sin homo side for henne. Lillebroren som kalte han for homo, slik at moren hørte det, glemmer han ikke aldri. Han ville ikke at moren skulle vite at han ble mobbet, og opplevde mye vondt. Som han sier: «En sønns kamp for ikke å bli sønn".

Moren klarer også å forlate mann nr. 2 og treffer en ny mann og flytter til Paris. Her forvandles hun og får et annet liv. 

Boka er for meg, en bok hvor han ønsker å hedre moren sin, og han får det godt fram ved å nevne både hennes positive og negative sider. Boka er skrevet som litt selv-terapi, ovenfor moren synes jeg. Han tok avstand fra henne, men skulte sine vonde opplevelser for henne, for innerst inne elsket han sin mor høyt. En ærlig bok om hvordan man som menneske endres i tanker og handlinger opp gjennom oppveksten. Et fint mors-portrett. 

BookBites 1t 24 min, utgitt på Ashehoug i  2022, 107 sider

Andre bøker jeg har lest av han: Farvel til Eddy Bellegueule fra 2014, Voldens historie  fra 2016 og Hvem drepte faren min 2018

Frøken Island av Audor Ava Olafsdottir

Det å ha drømmer, lengsler, kjærlighet og om å få ro til å skrive bøker!

Ei jente med navn Hekla, drømmer om å bli forfatter. Vi er på Island i 1963 og Hekla pakker sine saker og drar fra bygda Dalir med bussen til Reykjavik. I Reykjavik skal hun bo hos sin homofile barndomsvenn Jon John, som har en leilighet der. 

Hekla må jobbe på dagen og tjene penger, hun serverer og rydder på et spisested. Om kvelden og natten skal hun skrive på sin medbrakte skrivemaskin. Ingen må få vite det, at hun skriver, det er en hemmelighet, for hun skriver ikke under eget navn. Man må ha et mannsnavn for å få gitt ut noe.

Jon John jobber på en båt og han blir mobbet fordi han er homofil og er dritt lei av jobben til sjøs.  Han er en motebevisst ung mann og i England kjøper han siste mote av klær til Hekla, som hun tar på seg da hun følger han til båten neste gang båten skal dra ut. De er bare venner, men føler begge at de er litt annerledes enn andre. Han med symaskin og hun med skrivemaskin.

Vi må tiden tilbake til -60 tallet, der handlingen er hentet fra. Det kommer veldig tydelig fram i kvinnesynet, den vakre jenta som ikke ville bli Frøken Island, men bruker sin tid ved  skrivemaskinen på nettene. En tid der menn er poeter og kvinner er husmødre og får dårlig betalte jobber og de kan iallfall ikke skrive.

Men hvor mye har egentlig endret seg? Ikke når man tenker på metoo.

Denne lydboka fenger og det blir sagt mye mellom linjene som man skjønner ut fra konteksten, om kvinnesyn, homofobi, de store kontrastene mellom by og alt det gamle på landet med skikker og toleranse om den nye tiden .....

Hvordan Starkadur, kjæresten er godtatt i de sære dikter kretser, hvor kvinner  blir betraktet som flotte damer. Hekla var en banebryter som ville fram og vise at hun også kunne.

Det er  sikkert like mye som har endret seg på Island, siden den tid som her. Historien om venninnen som ble gravid og venter nr. to når hun var 22. var jo normalen.  Hekla var en moderne kvinne som viste hva hun ville, men hvorfor hun ville utgi boka under gamle kjæresten sitt navn, er litt vanskelig å skjønne for oss i dag.

Dette er beskrevet veldig bra, en bok som får en til å tenke. Den er humoristisk, ærlig og sier mye om holdninger fra 1963. Har det medmenneskelig og synet på mange ting endret seg så veldig?

Boka ble vinner av Prix Medicis etranger 2019

Utgitt på Lydbokforlaget 

utgitt første gang 2019

spilletid 5.22.53

Innlest av Katrine Thorborg Johansen   

Kilde: Lytteeksemplar

Jeg har tidligere lest boka "Arr" den var bra! Den fikk Nordisk råds litteraturpris