Gøril Emilie Hellen "Hundreogtretten"

 

En fin bok om et viktig tema, å miste et barn og valgene man må ta.. 

Irene og Peder er gift de har datteren Eira på fem år sammen. Peder har Sondre og Iver fra et tidligere ekteskap,  de veksler med å bo en uke hos faren Peder og Irene, og en uke hos moren Eva og Knut. Det høres veldig enkelt ut å ha det slik, men det viser seg at det er det ikke. Peder som er lege å jobber for Leger Uten Grenser er stadig på farten. Da må Irene ta seg av guttene. Eva vil styre og bestemme over barna sine på sin måte, selv om de bor borte hos Irene.

Irene og Peder traff hverandre som unge for mange år siden, så dro Irene til Frankrike og ble der i 10 år. Hun både studerte der, jobbet som lærer og var sammen med Oliver, til det ble slutt. Hun dro tilbake til Norge og der traff hun tilfeldig igjen Peder på et bokbad, der han snakket om boka si. Det gikk som det måtte ....

De ble et par og hun flyttet inn i hans store gamle hus i Sandefjord. Irene vil gjerne flytte til et mer moderne hus med varmekabler på badet osv. Peder elsker det gamle og vil ha det slik det er, mest mulig autentisk til slik han vokste opp. Han bestemmer og hun føyer seg.

De drar på hyttetur, med deres eget felles barn og hans barn. Ikke til en egen hytte, men til en hytte tilhørende turistforeningen, som de har vært på flere ganger før med barna. Irene hater å våkne opp når hun, eller noen av barna skal ut for å tisse, men ellers er det ok.  

Peder har takket ja til å jobbe en tid i Mosambik, for Leger Uten Grenser. Han gruer seg for å fortelle det, han har heller ikke diskutere det med Irene på forhånd, men husker bestemorens ord: "glem deg selv og lev ditt liv". Dette ble som en leveregel for han, og var ute første gang ute som 28 åring og etter det har det blitt mange turer ut i verden, for å hjelpe nødlidende.  Han hadde lovet Irene at han ikke skulle dra ut igjen, før ungene ble store. Hans siste opphold hadde vært for krevende og slitsomt for henne. 

På hytta opplever Irene og Peder noe uventet med Eira …. Peder, legen ble med helikopteret til sykehuset. Det viser seg at det ikke er håp for den lille jenta. Det er Irene som må ta den endelige avgjørelsen, etter seks døgn i respirator måtte avgjørelsen ta. Irene måtte ta en avgjørelse om å avslutte Eiras liv, hun ble kunstig holdt i live. Et valg hun ikke klarte, "for tenk om hun våkner" tenkte hun. Peder ville avslutte livet hennes, for som organdonor kan hun redde 6-7 andre mennesker, sa han og slik ble det. 

Et år har gått, hun klarer ikke jobben som lærer og er sykemeldt. Hun er tross glad i mannen sin, og sier at det er greit at Peder drar ut i verden. Peder sier til Irene at foreldre mister barn hver dag, så ta deg sammen. 

Vi har guttene, du men ikke jeg (sier hun inni seg). Hun blir apatisk og ensom. Han når ikke lenger inn til Irene, så egentlig fungerer det ok for begge at han drar ute på jobb, men han sliter også med egne tanker. Peder reiste til Hellas for å hjelpe folk, men han er ikke seg selv og klarer ikke å fokusere på oppgavene sine mer. Dette var ikke lett for han heller skjønner vi. 

Det skjer noe når Irene drar alene til hytta, hun utsetter seg for noe farlig … som skremmer henne, men samtidig gir styrke. Hvem har Eira sitt hjerte nå?  Stesønnen Iver har blitt stille, etter Eiras død. Hvordan tok han egentlig at søsteren døde? Sondre, villstyringen kommer en dag på besøk og snur verden opp ned for Irene ….

En vond fortelling, men veldig godt fortalt. Jeg ble skikkelig rørt på slutten, så boka ble helt våt. Det har tatt litt tid for meg å blogge om boka, fordi det har surret så mange ganger på "tenk om situasjoner" i mitt hode. Hva og hvordan hadde jeg handlet i en slik situasjon?  Et spennende og vanskelig tema, men som gav meg mye tanker.

Peder som jeg synes var litt brå og styrende i begynnelsen, hadde nok et godt hjerte tross alt når det kommer til de nærmeste. Han var bare litt mer realistisk i hva som kunne reddes, og gi et verdig liv til andre. En fin tanke, jeg absolutt støtter i dag, men da jeg for mange år siden ble spurt om å gi fra meg en nyre til broren min, sa jeg nei. Det gnagde i meg i mange år, at jeg kunne være så egosentrisk? En annen bror gav han en nyre, så det ordnet seg!

 

 Lese-eksemplar fra Cappelen Damm, 

Takk for hyggelige ord fra forfatter, 271 sider, utgitt 2023.

"Jeg skal ta vare på deg" av Gunn Marit Nisja

 

En historie om å tørre å ta sine egne valg.

Vilja er en ung kvinne som går på lærerutdanningen i Levanger. Der har hun en god venninne Anne Siri og den godt voksne kjæresten, teaterinstruktøren Stein. Hun synes livet er herlig, endelig å få stå på enge bein, og å komme vekk fra bygda hvor hun har opplevd så mye mobbing og vondt. Nå har hun endelig det livet og fått det hun alltid har savnet, med både en venninne og kjæreste, det er noe nytt for henne. 

Så en kveld ringer moren, hun virker litt utenfor, forvirret og prater usammenhengende, hun ringer flere ganger. Moren bor i Molde så det er ikke bare å dra, stikke innom. Dagen etter ringer tanta og forteller at Idun, moren er innlagt på sykehuset med hjernebetennelse. Vilja drar hjem og blir hos henne lenger en avtalt. Stein blir sur for at hun ikke møter til øyinger på revyen og klarer hun studiene bare ved hjelp av Anne Stine sine notater?

Barndommen hennes var vanskelig, hun trøstespiste og var for tykk, sliter med overspising. Hun har en eldre søster Tyra, som er svært opptatt og bor langt unna. Foreldre som ble skilt og hvor far døde kort tid etter skilsmissen.

Vilja prøver å være student, men gir opp og flytter hjem. Moren blir mer og mer dement og hun føler at alt annet ikke betyr noe, hun må ta vare på mor, for hun kan ikke bo alene mer, for hun gjør så mye rart. Samtidig skjer det mye og de to søstrene kommer hverandre nærmere. 

Slektsgården, Øverlia er også tematisert godt. Hvordan byen vokser og byggefeltene popper opp. Alle endringer som skjer i et liv, i kanten av store byer og utbygging. 

Dette er en historie om helt vanlige forhold i en familie, hvor noen føler ansvar og må ta avgjørelser som ikke er helt vanlige.  Jeg følte denne boka fortalte veldig godt hvordan demente mennesker ikke har selvinnsikt, og alt de finner på. Har selv en far som ble slik, kanskje det er derfor jeg ser at dette er godt tolket og at det er en av grunnen til at jeg likte boka. (uten sammenligning for mor levde og passet han, til hun ikke klarte mer).

Etterordet skjønte jeg, men synes det kunne vært integrert i historien, ikke på slutten. Selve boka har en åpen slutt om hvordan det hele endte, med hva som skjedde med Vilja? Ellers var det en god historie og den fenget meg. Noen ganger må man få med seg de positive historiene om livet også, selv om de er hverdagslige. 

Godt skrevet, og det samme med temaet dement!

Storytel 8 timer 17 minutter. Lest av Anne Ryg, hun leser veldig bra. Utgitt 2020

"Vanære," av J. M. Coetzee

Vi er i Sør- Afrika

 Elida sin "1001 bøker" har en afrikansk forfatter som tema nå i  februar. Mitt valg ble denne!

Professoren David Lurie, jobber på universitetet i Cape Town. Han er 52 år og har to ekteskap bak seg, skilt fra begge med en voksen datter, Lucy.

Hans liv er litt tomt alene, så hver torsdag har han besøkt en elskerinne i et år som han betalte for. En dag ble det brått slutt. Dette synes han var synd og savner henne, hun avviser han.

Han treffer en av sine unge kvinnelige student i parken en dag han går en tur. Det utvikler seg etterhvert til et voldsomt mareritt for David. Når dette ble oppdaget forventet skolestyrelsen at han skulle be om unnskyldning, men han følte seg lurt opp i en felle og sier heler opp jobben.

Han føler seg forfulgt og drar til sin datter Lucy. Hun eier en liten farm, der hun driver med blomster og hunder.  Der bor hun nå alene, etter at kjæresten hennes Helene har dradd tilbake til Cape Town. Faren er ikke så lykkelig over at hun har en kvinnelig kjærester, hvordan er de mot hverandre undrer han seg på..

David tenkte bare på besøk en ukes tid, men blir involvert i landsbylivet og folkene. Et totalt annerledes liv en det han er vandt med å leve. Petrus, som hjelper henne har fått jord av Lucy og skal bygge hus til seg og kone nr. 2. David liker ikke Petrus og mistenker han for å ha mange baktanker.

En dag kommer det tre mannlige personer til gården, som ligger et godt stykke utenfor storbyen. De spør om å få låne telefonen og Lucy slipper dem inn. Det skulle hun ikke ha gjort, for dette utvikler seg til et skikkelig drama. De blir utsatt for et brutalt angrep, som skader og skaker han og Lucy blir skjendet på det groveste.

Dette forandrer dem begge på en måte han aldri kunne ha tenkt seg. Lucy vil ikke snakke om det, men det viser seg at hun har blitt gravid og vil bære fram barnet, noe faren er helt uenig i. David liker ikke at Lucy bor på gården alene, uten noen form for beskyttelse så han føler at han må ta hånd om henne. Hun vil ikke ha han boende der, hun kan ikke være hans barn for evig, hun er voksen.

Etter å ha vært borte fra leiligheten sin, har den blitt robbet også, så han drar tilbake til Lucy.

David får et bosted i nærheten og begynner å jobbe på en mottak for dyr, dyreligaen. Han tar oppgaven alvorlig og særlig behandlingen av å redde døde dyrs ære.

Dette handler mye om maktbalansen i landet, hvordan de fattige svarte har urimelige relasjoner og tanker, til den hvite befolkningen og går til angrep på dem og tar seg tilrette. Det er en bok som på mange måter vil si noe om Sør Afrika etter apartheidregimets fall. 

Også om mennesker sine relasjoner til hverandre, til dyr, skam, om å ta ansvar  og politiet som ikke bryr seg/maktesløse.

En bok som er velskrevet, spennende, ærlig og sannferdig. 

Jeg likte boka!

Boka utkom i 1999, Orginaltittel Disgrace,
oversatt av Aud Greiff.

Storytel, spilletid 8t 4 m 

Det var Lasse Kolsrud som leste.

J. M. Coetzee fikk Nobelprisen i litteratur 2003

Elida sin "1001 bøker" har en afrikansk forfatter som tema nå i  februar.

Jeg var tre uker i Afrika for noen år siden og husker frykten hos de jeg besøkte, da jeg ikke kom hjem til rett tid og det begynte å bli mørkt. 
Vaktene og hundene de hadde og redselen for at bilen skulle stoppe eller punkterte etter at det var blitt mørkt og man ikke hadde kommet seg i hus.  

Tar med noen bilder for moro skyld, for boka fikk meg til å minnes min reise.

To jenter sitter i skyggen bak hytta og slapper av

 Skal L. ta den klippen der? Litt annen standard!

på markedet!

Handel over alt i bredden og høyden

ENE barnet av Ida Hegazi Høyer

  

Dette var en litt uvanlig bok om morskap. 

B er en kvinne som skjønner at skal hun få barn, må hun gjøre noe snart før tiden renner ut. Det skal være hennes barn, ingen andres. Hun ønsker ikke en fysisk far til barnet.

Minst fire menn har hun har stadig kontakt med og er innom henne, men hvem er faren? Det får vi ikke vite. Det er kanskje ikke så viktig. Flere av dem skjuler hun barnet for, så det er et merkelig morsportrett eller er den egoistisk eller moderne måte å få barn på, trangen etter å formere seg hun ønsker å få frem i boka.

B som selv er forfatter har en liten innlevelse i sitt eget barn, hun klarer ikke engang å gi det et navn. Hadde det ikke vært naturlig å ha et klengenavn på barnet? Jeg kan skjønne at naboer og helsesøster undere seg over henne, at hun ikke vil ha hjemmebesøk. Naboen Marianne kommer etterhvert innenfor døra, men vil B egentlig ha henne som venninne?

Barnet blir på en måte det nye bindeleddet hennes med naboer og de synes hun er litt merkelig

Noe skjer med henne, den dagen hun og alle leieboerne får meldingen i postkassa om hva og hvordan man bør utruste seg i tilfelle en katastrofe. Hun handler inn hermetikk, tørrvarer og medisiner så det vekker oppsikt. Omsorg for seg og barnet har hun, tydeligvis. Men brevet fra staten skremmer henne, hun går i stadig angst for hva de vil vite.

Kvinnen som ønsket seg barn og fikk et barn, hadde flere menn, men var totalt alene med det? Hvordan henger det sammen, har hun ingen familie og forteller andre steder i boka at hun har venninner?

Hun stuller og steller barnet så godt hun kan, holder det rent og lager maten til det selv, ved å mose naturlig mat istede for å kjøpe små bokser. Hun har et stort morshjerte, men handler og tenker annerledes.

Jeg får ikke helt tak i sammenhengen henne, med å være forfatter og stå foran et publikum, mens den lille sønnen er hjemme alene. Hvor iskald kan man være, hun har jo Marianne eller venninner? Hun lever litt i sine egne drømmer og en dag glemmer hun barnet etter et foredrag, da er det like før det går galt.

Hun er livredd for at barnet skal forstyrre på en eller annen måte, hva?

Samtidig som hun er stolt og fryder seg når han kommer med lyder, for hun snakker tydeligvis mye med barnet, slik at språk utviklingen er normal. Kanskje er hun en god mor, innerst inne tror jeg det. Hun er bare litt annerledes. 

Du og jeg, dette skal vi greie! sier hun til sønnen.

Dette er bok nr. to i serien Ene av tre, jeg må nok lese den første også seg jeg. 

Coveret signaliserer noe spesielt, med det dyret, hmmm?

Utgitt på Tiden Norsk Forlag, 2019.
192 sider, Bibliotek


Lyttereksemplar fra Lydbokforlaget 2019,
spilletid 4.41min










Andre som har blogget om boka Tine og Artemisias Verden