En utrolig
vakker lydbok, lest av Margreth Olin.
Moren, Magnhild må ha vært en helt spesiell kvinne, som oppfordret Margreth allerede fra barndommen om å skrive det hun så, og slik lærte hun å skrive. Margreth ble en film-fotograf, som har gjort inntrykk på meg med sine filmer, og sannelig har hun imponert med denne boka også.
Margreth sitt fantastisk sterke og tette forhold som hun hadde til moren sin, var imponerende. De var det man kan kaller tvillingsjeler.
Magnhild var søsteren til onkel Reidar som var Margreth sin først film. Den heter "Onkel Reidar", der ble vi kjent med onkelen som hadde Downs Syndrom. Den filmen gjorde et sterkt inntrykk på meg når jeg så den, men å høre Margreth fortelle om onkel Reidar i boka, var sterk kost. Hvordan han ble sett på var virkelig og vondt å høre om. Margreth forteller om mormoren som ble sint når Reidar ikke fikk gå på skolen, som andre barn. Mormoren må også ha vært en sterk kvinne, som tok så mye ansvar og gjorde opprør da Reidar og de andre barna fra Solbakken, ikke fikk gå i 17 mai toget.
Margreth laget filmen "Fedrelandet", etter at moren sa, at nå er faren din 84 år, gå og snakke med han. Jeg har heldigvis sett filmen og jeg har bildene i hodet enda. Filmen handler om farens fotspor i Briksdalen gjennom fire årstider. Moren kom fra Stranda i Olderdalen, der sola var borte fra slutten av november- til starten av februar. Fortellingene fra Nordfjord, om uvær-ras osv. får en til å bli skremt over naturens krefter.
Kjærligheten og tonen mellom moren og faren var
det utløsende ideen for film-prosjektet. Moren var en historie forteller, sier
Margreth. Det ble en fantastisk vakker film!
Margreth sin mor døde rett etter at de hadde sett filmen på storskjerm, det ble en trist, -reflektert, --personlig, -vakker og fin slutt på boka.
En lydbok mange bør ta seg tid til å lytte til nå rett før jul. En medmenneskelig bok med flotte refleksjoner over livet.
