Viser innlegg med etiketten mødre - døtre. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten mødre - døtre. Vis alle innlegg

mandag 23. januar 2023

Emely Benedicte Kahrs "Mor når hun vinker fra toget"

Et lang-dikt om en ung kvinnes frigjøring.

Hun  skal flytte ut og begynne å studere et annet sted. Hun har et hat-elsk forhold til moren sin, og omgivelsene sine, der de to bor. 
Hun flytter ut og føler seg helt fri, men er hun fri? Hun er redd for å være alene, skade seg og er nervøs sammen med studentene.  Moren som ringer og er bekymret... 


Jenta forelsker seg, blir kjærester. Hun går inn i morsrollen, husker morens visdomsord. Hun blør ikke mer, hva nå? Hun ringer ikke moren....

 
Moren kommer med stikling, på besøk, -gjest hos meg. Mor drar, det er hun som drar...



En kort følsom og fin liten bok som forteller om hvordan det er å forlate hjemmet sitt og å komme til et nytt sted å bli student. En bok mange vil kjenne seg igjen i, følsomme og vakkert formulerte dikt.
NB: De to diktene er kopier fra boka. 

Utgitt på Cappelen dam 2023. Lest på Book bites 

fredag 9. april 2021

"Mødre og døtre" av Tiril Aakre Broch


Når mor er psykisk syk, hva da! 

En fin bok om en trist historie. En bok jeg har tenk mye over etter at jeg fikk hørt den ferdig på lydbok. ( i mars)

Fortelleren er jeg person, det kommer ikke fram om dette er en historie om hennes egen mor eller om det er en oppdiktet historie. Jeg velger å tro at den er biografisk, selv om den står oppført som en roman. 

 Moren er psykisk syk, har tydeligvis vært det opp gjennom hele oppveksten hennes, men da ble det skjult ved at mor var sliten o.l.  Hun og søsteren K bor hos faren, moren bor andre steder, men de har god kontakt pr tlf. 

Når man er voksen får man et annet perspektiv på sykdommen, og man skjønner hvorfor ting var som de var i barndommen. Nå, når hun har blitt en voksen datter, forventer moren at hun skal hjelpe henne med mye, hele tiden.

Den handler om relasjoner mellom mor og datter, ja mellom de to døtrene også. Vi hører om fortiden, med oppvekst. Hvor lykkelig moren kunne være og de elsket henne i de lyse stundene, og når det er tungt er det svart, som i svarte natta.. 

Psykisk helse og de som sliter med det, om man er hjemme eller pasient er det slitsomt. Moren er stadig ut og inn av hjelpeapparatet, men ingen som følger henne opp, det er det døtrene som må gjøre.  

 Hun spør seg selv et sted i boka, er mor en belastning for oss? 

Det er både hun og søsteren K, enig i. Ja, det er hun absolutt, hun har ikke samme oppfatning av tid, rom og å ha det bra, hva er det. Moren skal ikke på jobb, og går i sin egen verden. Fortelleren, har jobb, mann og barn og ta seg av, prøver å være alle steder på en gang. Skal vi som familien splittes helt av mor, hun må ha hjelp og følges opp. Moren kan mase som et lite barn etter mer Sobril, når angsten tar henne, hun blir hjelpeløs. 

 Det ender med at mor tar sitt eget liv. På permisjon hjemme hos seg selv, går det galt. Døtrene har advart at hun må følges opp for hun var suicidal, men det skjer ikke. Døtrene var heller ikke informert om at moren hadde fått permisjon. Når de begynner å bla i mappa hennes, er det sjokkerende mye som står der, ting og episoder de aldri har hørt om. Og mye av det de viste om, det var ikke ført inn i mappa. 

Hmmm. Synes jeg har hørt dette mange ganger hos folk jeg kjenner.

 De var jo glade i mor, men når hun nå er borte, er det bare sorgen etter henne igjen. 

En sterk, fin bok om psykisk helse.  

Storytel 4. t 5. min. lest av Charlotte Frogner, veldig bra lest, fin stemme!




søndag 15. mars 2020

Fuglene under himmelen, av Karl Ove Knausgård





Hvorfor er vi kvinner så hemmelighet- og forventningsfulle, ovenfor hverandre?

Solveig er sykepleier, Hun har flyttet hjem til moren på landet for å bo sammen med henne som har blitt gammel syk og pleietrengende. Hun kan nesten ikke snakke og beina hennes bærer henne ikke mer. Hun er en viljesterk kvinne og vil bo hjemme.
 En dag sier en mann hei til henne, det er en gammel skole-kamerat. De gikk i samme klasse for 35 år siden. Han var den stille gutten som flyttet i fjerde klasse. Han, Inge skal opereres for svulls på hjernen. ...
Hun forteller at moren hennes er syk og har bodd hos henne i to år. 

Line datteren ringer og vil komme på besøk, hun sitter på bussen allerede. Solveig blir så glad over at hun ville besøke henne og moren. Line er 21 år og sier hun vill hjem for å lese til eksamen. Hun er taus og vanskelig å komme inn på, så Solveig lurer på hva det er? Line sier ingenting.
Line har alltid vært så glad i å være på landet og har drømt om å bli veterinær.

Boka handler om tre generasjoner kvinner, hvordan de har vært og er mot hverandre. Oy! jeg kjente meg igjen så det suser... 
Landskapet på landet med dyrene og fuglene, skildres så vakkert.
Moren som tror at det er noe med henne siden Line oppfører seg så vanskelig, men en tlf. til sønnen Thomas åpner øynene til Solveig og hun skjønner hvorfor Line er så taus..

En liten perle av en roman.
Hvorfor har vi det så vanskelig for å være åpne for hverandre?   

Lest av Nina Woxholtt, flott!
Spilletid 1.22.
Kort- roman
lytteeksemplar