Lars Saabye Christensen, "Vrakeren"

Vraker, ja det kan man være på mange vis, ikke bare hos Banan Matthiesen.

Dette var en litt vanskelig roman, jeg må innrømme at jeg var ganske forvirra mange gang, før jeg skjønte hvem som var hvem. (jeg hørte den som lydbok). Boka handler om Jørgen Ribe som vokser opp på Frogner som enebarn. Moren var en pirk på mye av og om hva Jørgen foretok seg. Hun var svært nøye på hvordan gutten hennes skulle snakke og oppføre seg. Faren jobber på Banan Matthisen og han hadde en hobby på loftet, med å bygge slottet så smått at det skal kunne gå i en fyrstikkeske. 

En ny familie flytter inn i bygarden i Gabelsgate, det er Fru Simonsen med datteren Alice og sønnen Carl, en litt underlig familie, som vi ikke får helt taket på.                                                                                                                                Carl og Jørgen blir venner, men Carl har noe triste og voldsomt i seg og det går galt med han en dag....røper ikke mer om det. 

Jørgen blir vi kjent med i ungdomstiden og til han utgir boka "Pøbler" som fikk mye positiv omtale og Jørgen ble den store, nye forfatteren som alle snakket om. Bok kom som et lyn fra klar himmel og ble et pang start for forfatteren. Spesielt tematisk skjønner jeg, om å fortelle alt det gale de drev med. Det ble med den, en kort karriere, men, så kom det ikke noen flere gode bøker fra han og hva skjedde egentlig med han etter boka Pøbler?

Det er en Bendik Ries som har kontaktet forlaget, ved Redaktør H. og han har gitt Bendik Ries tillatelse til å skrive biografien om Jørgen og hans forfatterskap. Bendik sier han vet mye om Jørgen som snart fyller Jørgen 70 år, så det vil være en fin gest å få ut biografien om Jørgen, til hans store dag.  Bendik er en tidligere forbryter og har sittet mange år i et fengsel i Frankrike, faktisk 8år og 4 mnd.. 

Egentlig var ikke Bendik noen kamerat, men skjebnen deres hadde i ungdommen krysset hverandre. Bendik var badevakt på Frogner badet, og det var der Jørgen ble dyttet ut fra 10 meteren. Det var Bendik som reddet Jørgen.  Bendik sier at han vet mye om Jørgen og «vi» blir med på hans reis for å finne ut hva han skal skrive om. (vi følger skriveprosessen)

Bendik jakter på Jørgen og hans fotspor i nåtid og fortid, men han har en joker i ermet, en grønn koffert. Bendik henter ut fortellinger fra Jørgen sine skolekamerater, og historien om Jørgen begynner å formes på et underlig vis. Historien veksler hele tiden mellom nåtid fortid. I nåtid får vite når den litt mer om den ensomme eldre mannen Jørgen Ribe. Han kommer til sin morgenkaffe og spiser middag hver søndag på hotellet. Det er naturligvis hotell Gabel, rett over gata for Gabelsgate 19 der Jørgen bor. Hvem treffer Jørgen nå og hvem snakker han og omgås med?

Fru Simonsen, moren til Carl kommer en dag, men hun vil ikke snakke med Bendik. Hvem har egentlig rett til å skrive Jørgen sin historie, vil den historien fortelle noe om hvem Jørgen er og var?

Bendik får vite at hos frisøren kan han få en del svar, slik blir vi kjent med Henry. Han bor i en campingvogn på Bogstad Camping, men en dag ligger Henry død.... Han var litt småtjuv og hadde bilder og litt av hvert av Jørgen, for han var fan av Jørgen (hadde vært). Vi hører om Jørgen sine stilskifter i ungdomstiden, både når det gjelder, hår og klesdrakt, som Henry husker godt. Denne boka forteller om hendelser, løgnhistorier og om løst tankespinn. 

 Vi skjønner at Jørgen sliter psykisk etter hva som skjedde med Carl? Han påtok seg en skyld han ikke hadde, men som ble et traume for han. Alice prøver han å få tak i, hun bor i Paris og vil ikke snakke med han, det er snart 50 år siden.  

Jørgen har fått alkoholproblemer og er til avrusing, noe som blitt veldig lang-drygt, etter å ha skjønt hans problem, der han drikker seg full i en forfatter samtale, osv. 

Dette er ikke bare en bok om Jørgen, for etter hvert blir vi også kjent med historien til Bendik om hans liv som kriminell og hva han har opplevd av å bli truet, lurt osv. Egentlig to fantasi biografier i en og samme bok. Det er utrolig mange rare historier om skuld og soning, hvordan livet har utspilt seg for disse to og noen historier man kan kjenne seg igjen i tidsmessig. 

NB: Boka er overhode ikke ferdig når han kommer til etterord, for nå er vi i nåtid med Corona og mye viktig som skjer, ganske så uventet.... Dette endret mitt syn på boka ganske mye....mer sier jeg ikke.

Jeg synes det var egentlig en ok bok, etter å ha blitt ferdig med den. Jeg har undret meg over hvordan historien ble til, for Jørgen er som en gammel kjenning i typisk Lars Saabye stil. Har Lars prøvd å legge om skrive-stilen og tematikken sin til litt mer mot krim. sjangeren?

 Noen ganger er det bra å la boka ligge i bakhodet noen dager, før jeg skriver litt om den. Jo mer jeg tenker over hva han vil fortelle, så fortsetter historien i hodet mitt, særlig om Bendik som ikke har noen pårørende mer......

En bok jeg absolutt vil anbefale, selv om det var mange avsporinger underveis, som viste seg å falle på plass.  

Innlest av Kim Haugen, ca. 25 timer, utgitt september 2023

"Malma Stasjon" av Alex Schulman

                                                     En familie skildres gjennom tre slektsledd

 Dette er en fortelling om en familie som ikke har sterke bånd til hverandre, historien handler om at Malma stasjon er/har vært et reisemål. Den første reisen var i 1970, den andre i 2001 og siste gang i nåtid. Det var litt vanskelig og følge hvem var hvem, men det gikk seg til. Jeg leste halve boka i høst og måtte lever den inn på biblioteket, fikk lånt den på Book Bites som lydbok, og jeg måtte faktisk høre historien to ganger. Det var så mange detaljer å følge med på å fatte alt som skjedde, men med Håkon Ramstad som innleser var denne lydboka en fryd å lytte til. 

Starten på boka er at foreldrenes skal skilles og de skal bo langt fra hverandre, de har to døtre. Moren hadde bestemt at Amalia skulle bo med henne, og Harriet, 8 år skal bo sammen med far. Faren heter Bo og Harriet, sitter på toget, de skal til Malma stasjon.  

Harriet skal endelig få reise og besøke søsteren og moren, faren kjører henne dit i bil. Harriet skulle få være der og overnatte hos moren. Der bodde også morens nye kjæreste, en spesiell og merkelig mann, og hans to sønner. Moren hadde tatt med en del hjemmefra, som hun ikke hadde reflekter over, men som hun husker når hun så kommoden står der i morens hus, og stolene hun lekte med som liten. 

Forholdet mellom Harriet og Amelia er anspent og ender med at de sloss. Harriet skader søsteren stygt og, Amelia skrek av smerte og Harriet må dra hjem nå. Denne historien hadde hun aldri fortalt faren, noe han bare omtalte som  "tragedien"  og Harriet nekter å fortelle han sannheten. Når de kjørte hjem skjønte hun at fra nå av var det var det hun og faren, det viste hun.

Harriet fikk en kanin, den døde og de drar til Alma stasjon med urnen, for å gravlegge urnen.....hmmmm. 

Harriet treffer Oscar, han flytter bare inn hos Harriet. Hun har ingen kontakt med faren mer, bare en kort telefonsamtale på bursdagene hennes. Søsteren har hun heller ikke kontakt med. Harriet er en litt merkelig dame som gjør mye rart. Hun og Oscar får datteren Yana. Hun finner flere fotoalbum etter at hun er den som er oppført som nærmeste pårørende når Bo dør. Derfor går reisen går til Malma stasjon. Hun vil finne ut av hva moren og bestefaren Bo skulle der....

Dette er en bok jeg ikke vil røpe mer fra, den er knallgod, trist, innsiktsfull og tankevekkende. En fantastisk historie om ekteskap, foreldre som fordeler barna sine så de hører det. Som ikke forteller hverandre om viktige opplevelser i livet. Foreldre som ikke snakker sammen, mangel på kommunikasjon og mørke familiehemmeligheter.

En sår og litt trist bok, men fantastisk godt skrevet.   

 Utgitt 2023, 243 sider. som lydbok tt. 49. min fra Book Bites 

Anne Enright «Sammenkomsten»

Historie fra en storfamilie i Irland,

 "1001 bok" Kategori 3, kvinnelig forfatter. 

Veronica kommer hjem til moren for å fortelle at broren hennes Liam er død, i London. Moren reagere med å slå til henne, i fortvilelsen over sjokkbeskjeden hun fikk. Veronica Heagarty er 39 år, gift med Tom og mor til to døtre. Hun drar fra Irland til England for å skjønne hva som har skjedd med hennes et år yngre bror Liam. Liam var hennes høyt elskede bror, de var så tette, og nå har han tatt selvmord, og hun må ordne med å begravelses-byrået om ulike ting, som kiste, transport osv. 

Via Veronica bli vi kjent med familien og hun er fortelleren i boka. Historien strekker seg over tre generasjoner, hvor fortid og nåtid veves sammen til et ganske godt bilde av en litt lurvete familie.

Bestemoren Ada og Carlie Spillane, deres første møte er beskrevet så flott, så levende som om det skulle vært en filmsnutt. De er besteforeldrene i boka, og et forbilde for Veronica tror jeg.

Moren og faren fikk en drøss med unger, det ble tolv fødsler for moren. Alle små hint som kommer innimellom i boka skjønner jeg var viktige puslespill brikker, som man får mer kunnskap om seinere i boka. Veronica, husker mer og mer fra barndommen og om alle de dramatiske episodene fra barndommen, som hun hørte om og opplevde selv. Mange av de hadde hun egentlig fortrengt, men kommer opp i minnet hennes på turen til London.

Boka veksles mellom nåtid og fortid hele tiden, man må være fokusert for å få med seg alle brikkene i historien. Veronica beskriver begjæret hos folket sitt, det må ha vært mye sex, kjærlighet og livsglede, tross alt? Alle barna som kom som perler på en snor, må ha vært slitsomt. (NB: prevensjon og abort var jo ulovlig i Irland).

Veronica og Tom (ektemannen) sklir fra hverandre etter begravelsen, hun betrakter han og hans grånende hår, hun fastslår for seg selv at han jobber for mye. Hun avstands forelsket seg i begravelsesagenten, den unge mannen i London, og tenker tilbake på studietiden med kjæresten hun hadde da, uff det var 17 år siden. 

Hennes erindringer fra den tiden og barndommen med Liam, og skildringene av bestemor Ada, osv. Det er mange nydelige fortellinger, for jeg skjønner at bestemor Ada var en kvinne som så Veronica, mye mer enn foreldrene. Fordi hun fikk være mye hos bestemor Ada i oppveksten, bare sammen med to søsken av gangen, og  alltid med Liam. Hun og Liam hadde et helt spesielt søsken-forhold, det hadde moren lagt merke til og kommenterte i begravelsen. 

Tidlig falt Liam ut i alkoholens verden, når han drakk gjorde han mye ondskapsfullt mot andre, da forlot Veronica han. Å drikke ble også hans død, selv om han druknet, noe som Veronica ikke helt klarte å takle.    

Noen ganger synes jeg boka er litt kjedelig, for så å gløde opp i nye historier. Da må jeg gå tilbake for å se, overså jeg noe viktig? Det er noen langdryge sekvenser, så kommer noen humoristiske og avslørende sekvenser. Jeg føler at jeg aldri blir helt kjent med noen av personene i boka, det er noe som ligger under i fremstillingen av familien Heagarty jeg aldri får helt tak i, noe vagt som ikke kommer helt tydelig fram. Kanskje det er det irske lynnet jeg ikke har nok kunnskaper om..., men hyggelig at de fikk treffe lille Rowan, han med Heagarty øynene.

 

Jeg må innrømme at denne boka aldri vil bli en av mine favoritter. Jeg har slitt meg gjennom den og er litt flaut,  lånetiden har gått ut for tredje gang på biblioteket, så nå kan jeg ikke låne den flere ganger synes jeg. Egentlig litt rart at denne ikke falt i smak, for jeg har lest en bok av forfatteren før som jeg likte veldig godt, det var Veien til Boolavaum. Den handlet også om en storfamilie.   

Den boka vant Booker-prisen i 2007. Utgitt i 2007, utkom på norsk i 2008, 302 sider. Cappelen Dam.

Lest som 1001 bøker i Elidas lesesirkel Kategori 3: kvinnelig forfatter. På engelsk heter den "The Gathering", fra  2007.

"Overleverne" av Alex Schulman

Om barndommens traumer som tre gutter bærer med seg.

 Tre brødre har reist til foreldrenes hytte, hvor morens aske skal spres i innsjøen. En hytte hvor de tilbrakte somrene som barn sammen og mye taker og hendelser rulles opp. De tre har ikke vært der på 20 år, de har glidd fra hverandre og har ikke kontakt med hverandre mer. Vi får vite om mange vonde hendelser fra barndommen deres, der de sitter med morens urne mellom seg. Alle tre opplevde og husker ting helt ulikt.

Om foreldrene som levde et utsvevende liv på hytta og brydde seg lite om barna, de drakk tett. Av og til provoserte faren deres dem til vanskelige konkurranser, dem imellom. Det var harde konkurranser som kunne endt galt, som var helt på kanten. Historien fra transformator-kiosken og da far fyllekjørte hjem til hytta, var sterke saker. 

Mor var alltid sliten, og viste liten omsorg for de tre guttene sine, mens hunden Molly betydde veldig mye. Var Molly et substitutt for et barn?

De var en dysfunksjonell familie, hvor de virket litt redde for hvor og hva foreldrene kunne finne på. Hjemme i leiligheten var det kaos, og rot. Det ingen oppfølging av barna ang. renslighet og læreren prøvde å formidle dette til en av sønnene. Vanskelige relasjoner og en mørk oppvekst, om svik og vannskjøtsel ville jeg ha sagt. 

Foreldrene gjorde så mange rare valg, som da Benjamin ikke fikk sagt farvel til Nils, da han dro til Sør Amerika. Og mange andre lignende hendelser. Foreldrene flyttet heldigvis fra hverandre, men relasjonen til sønnen ble ikke vesentlig endret. Selv om moren på en måte begynte å leve et annet liv.

Brødrene går gjennom morens leilighet, den skal tømmes etter at hun døde. Moren likte å kontrollere sønnene sine, og har lagt igjen et brev "Hvis jeg dør".

En fantastisk god skildring av gamle hendelser og familie relasjoner som fortelles på en måte som ble en følelsesmessig sterk bok. Og vi skjønner godt hvordan minner oppleves ulikt, i forhold til alder og kunnskap om livet. En virkelig god psykologisk fortelling. 

 

Utgitt 2021, bok fra Book Bites, 360s. 

"Privatlivets fred" av Selma Lønning Aarø

 

En fin bok om å være forfatter og å skrive bøker.

En forfatter ligger på sykehuset, når hun våkner sitter både ektemannen og moren hennes ved sykesenga. Forfatteren skjønner ingen ting hva har skjedd?

Forfatteren har bodd i Oslo i mange år med mannen Gerhard og de tre barna. De er på besøk hos en dame i Fredrikstad og der er ei ung dame som heter, kalles X. Forfatteren og X snakker mye sammen og de blir perle-venner, de ringes og møtes. En dag de treffes i Fredrikstad, synes forfatteren at dette var et fantastisk flott sted, kanskje vi skal flytte hit. Man får mye hus og plass her for pengene vi får for leiligheten i Oslo. Gerhard synes ingen ting om ideen, men slik blir det at de kjøper drømmehuset sitt.

De to venninne er mye sammen, X er en livlig og hyper dame som forfatteren blir besatt av å være sammen med, fordi X gir henne energi. Men så slutter X å ta telefonen, svarer ikke når hun ringer på hos henne og hun skjønner ingen ting. Det viser seg at X er syk, men med en sykdom ingen kan se på henne. X vil at forfatteren skal skrive en bok om henne sykdom, og sette ord på den. Etter en tid blir det slik og forfatteren jobber med manus. 

Privatlivets fred handler om å være forfatter. Forfatteren er selv oppvokst med en mor som var syk hele tiden, og hennes bok skal bli egen fortelling av hvordan man kan være usynlig syk i samfunnet. Det blir ingen enkelt sak, da de involverte får vite hva hun skriver. Hva kan en forfatter utsettes for ved å skrive bøker, som noen tror de er hovedpersonen i, for hvem eier egentlig historiene? Hvordan kan forfatter ha lov til å utlevere andres skjebne i en bok, når man skjønner at det er familien og venner hun skriver om?

En morsom historie om vennskap, livet hennes som forfatter og mor. Familielivet kommer vi ekstra nært innpå da Corona-en kom. (kanskje litt for mye om det, men fint for ettertiden). Alle fem familiemedlemmene skulle være i hjemmet, med fjernundervisning og hjemmekontor, der hun også jobbet. 

En historie om vennskap og familieliv som kan gå en på nervene til tider, og hvordan få ro til å skrive selv. Skaffe seg et eget rom slik Virginia Woolf var så opptatt av. Det kunne blitt fatalt, når hun dro for å finne sitt eget rom på hytta, men det gikk bra. 

Jeg likte romanen godt for den tok opp mange temaer jeg selv som jobber hjemme har slitt med. Folk tror det er bare å skrive en roman om et tema, og alle forventningene folk har. Jeg opplever det samme når noe kommer til meg og sier, kan du ikke bare lage et pent smykke til kona mi. For hvilke forventninger har de?  Jeg tar aldri slike oppdrag, men skjønner at en forfatter også kan komme i samme klemme "brent barn skyr ilden". 

En bok som jeg opplevde var spennende på mange måter, hvordan hun referere til andre forfatter om hvor viktig det er med: åpningen av en bok og kommer med gode henvisninger til ulike forfattere. En bok sett ut fra en feministisk synsvinkel, om det å være forfatter. En bok til omtanke og diskusjon. 

Utgitt 2021, lydbok på Book Bites 8 t. 5 min, hvor Anne Ryg leste veldig bra. Cappelen Damm.

"Tillintetgjøre" av Michel Houellebecq

Et dypdykk inn i fransk politikk, og familietragedie

 Vi er i Paris 2027. Presidentvalget nærmer seg, masse data-angrep i form av videoer florerer på internett. Ulike videoer, men særlig er det en video som utpeker seg som groteske, en halshogd med giljotin, av presidenten. En andre hvor man ser flyktninger, ca. 500 afrikanske flyktninger dør ute på havet. Filmen er uten lyd, man hører bare bølgeskvulp. De følger med kamera hvordan alle flyktningene dør, de som ber om hjelp ble skutt av maskingevær. Hvem kunne man mistenke, hvite makt folk?

Hovedpersonen i boka er finansministerens nærmeste medarbeider Paul Raison. Han er gift med Prudens. De bor i en stor leilighet i Pariser, de er barnløse og lever hver sine liv og har kun kjøleskapet felles. Ekteskapet har dødd ut på innsiden, men de opptrer som de er gift utad. Prudens har gått inn i en sekt, jeg skjønner ikke helt hva slags sekt det er. 

Faren, til Paul har får et hjerneslag og han drar hjem for å se til faren og eventuelt hjelpe til. Han har en søster Cecil, deres mor er død. Faren har ny kone Madeleine og en de har en voksen halvbror. Faren son heter Edouard har jobbet i overvåkningstjenesten. Han har blitt lam og mistet taleevnen. Edouard blir forflyttet til et pleiehjem og han har noen mapper med hemmelige dokumenter. De papirene er Paul sin sjef svært ivrig etter å få tak i. Kan de ha noe med et Cyberterroren å gjøre?

Det blir utrolig mye snakk om familierelasjoner som skranter, religions snakk og utrolig mange av Paul sine ville drømmer som er beskrevet ned til minste detalj (så det blir kjedelig). Utrolig mye surrealistiske drømmer.

Politikken som Paul jobber med og framtidsvyer om hva som kan skje er spennende på mange måter. Særlig alle data angrepene, terroren som herjer og det er nevnt flere referanser til Danmark og Norge, spesielt A. B. Breivik osv. også hvordan man ser på flykninger som invaderer Frankrike. 

Det blir kanskje litt vel mye snakk om kjønn og elskov, søken etter det perfekte. Det er først når Paul blir alvorlig syk at Paul og Prudens finner tilbake til hverandre, kanskje litt for seint??? 

Jeg synes at selv om boka var litt for langdryg. Den var innom mange temaer, stadig noe nytt som jeg synes ble slengt opp etter hvert, uten at de helt ble fulgt opp videre og da svært kort. Dette gjelder både familien sine problemer, hans problemer, politikken osv. Hovedpersonen Paul ble jeg egentlig ikke kjent med, han ble litt for spesiell for meg. Den politiske situasjonen klarte jeg ikke helt å tolke og hvor han tilslutt i boka avsluttet med en kjærlighetshistorie, som tydelig var skrevet av en mann og hans drømmer om hva god/ekte kjærlighet er.

Har bare lest en bok av denne franske forfatteren før  Serotonin den likte jeg fantastisk bra. Han skriver godt, og for øvrig er han god til å skildre fremtidige frykt scener og psykiske reaksjoner.

Lyttet til lydbok fra BookBites, spilletid 19 t 12 min. Innlest av Håkon Ramstad, bra innlest. Cappelen, utgitt 2022

Andre som har lest boka, les gjerne hennes omtale: Tine

"Morsmelk" av Nora Ikstena

En roman over da Latvias lå under Sovjet sitt styre. 

Dette var en spesiell bok fra Latvia, spesielt nå når krigen herjer i Ukrainia, og hvordan russerne til all tid har herjet og hersket med folk. En usedvanlig aktuell bok! 

Det er to kvinner som forteller, det tok litt tid i starten og skjønne hvem som fortalte, for de fortalte samme historie fra to ulike synsvinkler, men etter hvert skjønte jeg opplegget og det gikk det greit. Begge forteller stemmene er navnløse, det er mor og datter.  

Moren, født i Riga i 1944 under krigen, da taper tyskerne og 1944 er det sovjethæren som overtar makta. Foreldrene hennes flyktet ut på landsbygda til Babite. De russiske soldatene kom og hugget ned skogen rundt huset deres. Faren ble sint og snakket til dem, da ble han ført vekk til avhør, tortur og fangeleirer. De fikk seinere høre at han var død. Moren klarte de ikke å finne, for hun hadde gjemt seg og den lille datteren skulte hun i en koffert. Hun dro tilbake til Riga med datteren, etter at mannen ble tatt.

Moren elsket datteren sin og hun fikk etter hvert en ny stefar.  Moren vokste opp og var skoleflink. Hun ville bli lege, det ble hun etter hvert. Hennes virkelige far var ikke død viste det seg, etter å ha vært fange og torturert var han psykisk helt ødelagt. Hun besøkte den syke og fattige faren helt til han døde, uten at moren hennes viste det. 

Denne datteren, legen fødte et barn og ble mor i 1969. Moren forsvant i fem dager etter fødselen. Hun var lege, men gav ikke barnet sitt brystmelk? Datteren ble boende hos bestemoren som gav henne melkepulver. Bestemoren og ste-bestefaren ble hennes foreldre og voksenpersoner i livet hennes. Hun fikk en trygg oppvekst og en god start på livet. 

I1977 fikk moren mulighet til å bli forsker i Leningrad. Da tar hun med datteren og flyttet inn hos Larisa, i Leningrad. Moren studert videre og ble ansatt som forsker, hvor hun studerte og jobbet med fertilitet. Moren hjalp naboen Serafima med å bli gravid. Hun var gift med en voldelig mann, og han fortsatte å mishandle kona. Morens, tok til mannen for seg og det ble det konsekvenser av ...

Moren og datteren ble forvist til landsbygda, der mor fikk en legepraksis. Datteren var 9 år og ble mobbet på skolen fra første skoledag. Hun savnet besteforeldrene og deres trygghet. Moren var ustabil og hadde nok med seg selv, hun tok mange tabletter og ruset seg samtidig som hun ble sett på som en flink lege og hadde mange pasienter. Moren prøvd og ta livet sitt, hun hatet russer-lusa, og det autoritære styret, som medførte mye kontroll og restriksjoner. Alle drømte om en dag å bli fri fra russisk styre, og moren hatet hyllesten og de røde faner og alt de måtte lide under av det russisk styre.

Det vokser fram en kjærlighet til moren, og barnet som vokser opp blir på mange vis som en mor for moren. Det er en rørende historie om kjærligheten mellom generasjonene. Fortalt på en sår og usentimental måte som virker så ærlig. Jesse, den spesielle kvinnen som flytter inn hos moren og bor sammen med moren når barnet drar til Riga for å gå på vg. skoler. Fine fortellinger om vennskap, fortalt med humor, og alle de såre og vanskelige temaene i en familierelasjoner, i en vanskelig tid.

Veien mot frihet, var målet og avslutningen var rørende, med fallet av Berlin muren. Som vi vet ble de tre landene fri. Jeg var i 2014 i Vilnius på et museum og det var mange bildene av lenken av mennesker som gikk gjennom alle de tre landene i 1989. Jeg fant ikke bilder på min nye data, men se gjerne: Lenke fra Litauen turen

En veldig spennende og fin bok. Kan virkelig anbefales!

NB: Forfatteren er født i Riga 1969 og har skrevet over 20 bøker og er i dag en av Latvias mest anerkjente og leste forfatter. Denne boka er hennes internasjonale gjennombrudd. (Fra side 3)

Utgitt på norsk Aschehoug 2022. Oversatt av Snorre Karkkonen Svensson

  Tine har blogget om denne boka.

"Samlede Verker" av Lydia Sandgren

 

En bok om vennskap, kunstnerskap, forfatterskap, ekteskap, og valgene man tar 

Roman om to gutter født i 1962, i Gøteborg, De ble veldig gode venner og etter hvert kom Cecilia inn. Denne mursteinen av en bok utbroderes alt om deres drømmer, fester og hvordan livene deres var og ble. Jeg er skikkelig imponert over at ei kvinne født 1987 kan beskrive livet på 70-80 tallet som stemmer så bra, det er godt gjort. Ja, oiooi, så jeg kjenner meg igjen. Jeg fikk nesten hakeslepp av hvor godt hun beskrev tiden som ung på 70 og 80 tallet, imponerende! 

Boka starter med at vi blir kjent med Martin Berg, han er forlegger og far til to. Rakel heter den eldste datteren som er psykologistudent og sønnen Elis, som nylig har blitt myndig. Han sliter med hvem han er utad, og skifter stadig stil. Etter hvert skjønner vi at moren Cecilia har forsvunnet. Hun bare dro, og ingen har hørt mer fra henne, hvor er hun? Hvorfor bare dro hun?

Martin er hovedpersonen, hans barndom, ungdomstid og studietid fra 70 tallet, blir vi godt kjent med. Fra tidlig ungdoms tid var han skoleflink og han begynner på videregående, der treffer han Gustav Becker. De blir som et radar par og er nesten uadskillelige. 

Gustav har en drøm om en dag å bli en kjent kunstner. Han er veldig flink til å tegne, men blir bare betraktet som en særing, på skolen. Han kommer inn på kunstskolen og blir kunstmaler. Han hadde en kråke-aktig, bleik utseende og kledd som en punker. Gustav digga alt som var kult og hadde mange gode venner, så han kom inn på de underligste steder.  Gustav var tydelig oppvokst i en overklasse familie, og fikset alt. Martin og Gustav ble som to sammensvorne og Martin kjedet seg når Gustav var på konserter og teater med moren sin, han var en målbevisst, bereis og kunnskapsrik ung mann. 

De to drømte om Paris, men kom seg i til København etter hvert som studenter og opplevde, mye. (Utrolig bra skildret). Ungdoms og studietiden er som en sammenhengende fest, med litt studier og jenter. De lever ut det glade liv, og det er utrolig mye fyll og tull. De kommer seg til Paris, er lever de et helt år. Martin, Gustav og Per deler leilighet. Martin har fått stipend for å skrive. Per student på Sorbonnes og Gustav tegner og maler. De kommer hjem til Gøteborg, der Martin og Per etablerer et forlag.

Martin hadde truffet ei jente som han var sammen med i flere år, Cecilia. Da hun ble gravid ble det giftemål og to barn, før Cecilia en dag bare forsvant? Dro fra Martin og sine to barn på ti og tre år, uten å legge igjen noen beskjed.

Nåtid: Rakel, har studert tysk i Berlin og studerer nå Psykologi. Hun undere seg mye over hvor moren har blitt av, det eneste hun har etter henne er en gammel koffert, full med hennes ting og notater av det hun hadde utgitt. Rakel bruker mye energi på å undres over hvorfor moren forlot dem, og over at hun aldri har gir en lyd fra seg, dette er et mysterie for Rakel." Hva har vi gjort mot henne? under Rakel seg over. Hun reiser til familiens sommersted i Bromma, en stor villa der hun søker ro og fred. På låven finner hun tilfeldig noen malerier, mange malerier malt av Cecilia. 

Gustav Beckers ble en kjent kunstner og det skal være en stor retrospektiv utstilling av hans verk fra 1980 og frem til i dag i Gøteborg. Byen er full av plakater som viser ansiktet til Rakel sin mor, Cecilia som forsvant. 

Rakel hadde fått en bok av Martin som han ville at hun skulle oversette fra tysk, til svensk. Boka var skrevet av Philip Franke, og den historien minnet henne om moren, Cecilia som forsvant for 15 år siden. Det ble viktig for Rakel å finne moren. Gustav dør og forleggeren Martin Berg, havner i en stor livskrise. Over Gustav og kjærligheten til Cecilia, som han aldri kom over. Det er i bunn og grunn om de tre hele boka handler om, men i en så tykk bok blir man kjent med mange andre også.

Hva jeg synes: Jeg likte første halvdel, veldig godt, veldig godt. Det var som å lese om min egen ungdomstid, på 70 tallet. Jeg satt og nikket og smilte gjenkjennende. (til terningkast 6).  Den andre halvdelen var litt for mye utbroderinger, men spennende innimellom. Hadde det ikke vært for at jeg fant den på Book Bites som lydbok, i forrige uke, hadde den nok ikke blitt lest ferdig. (Dette var min 4 murstein, i 2022). Nå blir det bare tynne bøker en periode.   

Denne boka handler om et langvarig vennskap, om det å skrive og om det å være i kunsten. Hvordan det oppleves å være barn av en mor som bare forsvinner, og ikke kontakter dem. Alle drømmer, fiksjoner og sannheter, hva vi tenker og gjør. Boka er en kjærlighets-forklaring til litteraturen, (ref. wikipedia). Den skildrer mange sider, slik livet er for mange av oss. 

Lydia er utdannet psykolog, studert filosofi og litteraturvitenskap

Utgitt på Strawberry Publishing, 705 sider, og litt lydbok Book Bites

Romanen var vinner av Augustprisen 2020, skjønnlitteratur i Sverige. Utkom i Norge 2021. 

Dette var Lydias debut, Wikipedia: Lydia Sangren, født 1987 (35 år), Svensk. Jeg regner med det kommer mer bra fra henne etter hvert. 

Herbjørg Wassmo, "Mitt menneske"

En bok som virkelig var perfekt for meg akkurat nå, om kunstnerlivet og litteraturen.

Rut og Gorm, de to hadde møtt hverandre tilfeldig, mange ganger i barndommen, men aldri vært nære venner. Gorm Grande er disponent for handelshuset Grande &Co i byen, i Nord Norge. En jobb han som eldste sønn skulle overta, for slik var det, som far så sønn var kjøpmenn. Gorm har vært gift og har datteren Siri, som bor i Bærum. Han lar den nyskilte og deprimert søstera Marianne bo hos han, i Grande-villaen. 

En dag får han en invitasjon fra Rut Nesset, som skal åpne utstilling i Oslo. Hun vokste opp på øya, fikk sønnen Tor. Kom inn på Kunstakademiet og forlot øya og sønnen Tor, til sine foreldre. Hun var endelig blitt fri, særlig fra faren Emissæren, som hun hatet og aldri ville se mer. Hun hadde fått stort ry i kunstverden, og hadde bodd flere år i Berlin. Der galleristen August Gabe, AG, hadde tilbudt henne atelier og bolig. De ble også kjærester, men nå hadde hun brutt kontakten med AG. Han henger over henne psykisk som et mareritt, han hadde alt for stor makt over henne. 

Gorm har lyst til å treffe Rut og drar til Oslo. Det blir en inderlig kjærlighet og de er i lykkerus over hverandre. De har begge sine behov og i vareta, han handelsstedet med hus, 130 mil unna Oslo. Rut, har et stort hus i Oslo, med atelier og selger bra. Hun har store utstillinger på gang og jobber intenst med maleriene. Gorm bestemmer seg for å flytte til Oslo og leve ut sine drømmer, han føler at livet har mer å by på enn bare å drive forretninger. Han vil studere litteratur, han søker på universitet og kommer inn på Litteraturvitenskap. Slik kommer han også til å ha mer kontakt med datteren Siri, som han gjerne vil være en god far for.

Sønnen til Rut, Tor har blitt 22år og har store planer for fiskeribedrift på Øya. Siri flytter til Tor og mye familie, drømmer og problemer dukker opp. Rut vil ikke besøke Gorm på øya, hun vil ikke treffe faren sin. Det er først når faren er nær døden, og dør at hun drar opp dit. 

(Slik som det i virkeligheten var for Herbjørg, hun heiste flagget til topps, den dagen hennes far døde. Jeg ser også at hun har brukt mye selvopplevd i denne boka, men formidlet gjennom Gorm og hans drømmer, veldig bra.) 

 

Smykket som jeg laget til serien: Hommage til Herbjørg Wassmo.

Rut og Gorm, vil leve i en verden som kjennes sann for dem, det er ikke så enkelt. De går begge inn i sine verdener og fordyper seg i den. Forfatteren vil fortelle at man kan bryte med det som har kommet som arv og forpliktelser, og velge sin egen vei her i livet. Det kan by på omkostninger for familien og for seg selv, med mest av alt handler det om å treffe og leve livet sammen med den som betyr noe for en og er det viktigste i livet.  

Rammen på boka er inndelt i tre perioder 1984- 1988, 1989-2000 og 2000-2012. Jeg kommer ikke mer inn på dette og hva som skjer og skjedde, det må du lese selv. ....

Veldig spennende kunstnerisk, hvordan man kan jobbe eller bli utnyttet slik Rut ble av AG. Hvordan hun fikk ideer, så muligheter osv. Mange fine møter der Gorm forteller om sine møter med studenter og skriver. To personer som ble veldig levende for meg.

Slutten slet jeg litt med å skjønne underveis, men etter at boka er klappet sammen ser man dette veldig klart. 

På toppen av Viktoria-parken som ligger på den høyeste åsen i Berlin har man super-utsikt over hele Kreuzberg og kan orientere seg. Litt disig denne morgenen, men kanskje det var slik den dagen Rut var der også, mens det var åpning av utstillingen. 

Rut som reflekterer over at hun helt frivillig og uten vederlag har laget et minnesmerke over en mann som tok all ære over hva andre, hadde gjort av kunstneriske verk og vist i hans gallerier. En skikkelig tankevekker!

Denne boka begynte jeg å lese på lørdag, der Rut har drukket litt for mye på åpningen av utstillingen sin. Ok, der var jeg også etter en hyggelig tlf. på fredag, da jeg fikk beskjed om at Innlandet Fylkeskommune hadde kjøpt inn seks av mine Hommage smykker, Happy, for en lykke rus, og for denne boka.

 WOW for en roman, Herbjørg Wassmo skuffer ikke, jeg elsker romanene hennes, men har ikke lest forløperen til denne boka, som heter "Det sjuende møte" den har jeg bestilt. 

Jeg har drømt meg vekk i malerkunsten og  i litteraturen om å se, bli inspirert, lys og skygge, komposisjon, farger og ikke minst å vandre i Berlin, og i Paris sine gater. 

En litt rotete omtale, men med så mye som skjedde sier jeg bare. 

Les den, den er fantastisk bra! 

Boka er utgitt av Gyldendal, 463 sider, kjøpt selv.

Andre som har lest boka: Anita

"Min kinesiske farmor" av Lars Saabye Christensen

Forfatteren sitter ved farens sykeseng og vil vite mer om farmor.

Lars sitter og går igjennom brev, bilder og offentlig dokumenter, han vil så gjerne skrive en bok om farmoren. Lars sin far ligger på sykehuset, han skal snart feire sin 90 årsdag, Mogens Christensen er hans navn. Lars skjønner at han må få vite litt mer om besteforeldrenes år i Østen, mens han enda kan få vite noe om sin bestemor og bestefaren fra faren der han sitter ved hans side på sykeleie i 2009. Klarer han å stille de riktige spørsmålene. 

Farfaren til Lars på farssiden het Jørgen Christensen (1876 - 1954), han var kaptein i Danmark. En dag ser han en kvinne i hatteforretningen i Ålborg i 1905, han forelsker seg. De giftet seg allerede noen måneder etter sammen år. Farfaren var ansatt i bergings-selskapet Svitzers Bjergings Enterprise, der han var kaptein og styrte båten Prosjektor. Bedriften oppretter et kontor i Hong Kong så farfaren fører dampbåten Prosjektor, til Hong Kong i 1906. Hans nygifte kone, Hulda på 26 år skulle komme etter med passasjerbåt. 

Prosjektor hadde ligget i Taarbækk havn fra mai til september for å gjøres helt klar til den lange turen. (Jeg synes det var så morsomt, for der er jeg kjent. Et vakkert sted utenfor København. Der har jeg vært mye, en venninne av meg bor rett ved havnen.)

Farmoren, Hulda reiste alene hele den lange vegen til Hong Kong, turen tok tre måneder. Hvordan reiste hun? Hva var reiseruten? Hva hadde hun med seg. Det har han ikke funnet helt ut av.....                Da de kom fram til Hong Kong nektet Hulda å bo i huset med nr.13, litt overtroisk var hun nok. De fikk et annet hus og bodde i Hong Kong i seks år og opplevde mye. Hun levde til 1972.  

Faren til Lars Mogens utdannet seg som murer med fagbrev før han tok utdanning som arkitekt. Han traff Norske Grethe Saabye og de giftet seg og fikk Lars i 1953 og bosatte seg i Oslo. Lars har med mye om arkitektur og bystruktur i flere av bøkene sine, nå skjønner jeg hvor han har den interessen sin fra. 

Dette er en veldig nydelig, nær, varm og kjærlig historie om familien hans, oppveksten i Oslo og med mange fine portrett og tidsbilder. Boka avsluttes så vakkert med taxituren hjem med far.

En veldig god bok! 

Les den eller hør den som lydbok som han selv leser. Spilletid 5:56, lånt Book Bites 

Håper Lars Saabye Christensen får skrive mange flere bøker, på tross av sykdom. Han skriver så naturlig, morsomt og godt.

Linket til en smakebit på søndag