Dette var en gjennom arbeidet, lærerik og opplysende dokumentar bok om IS.
Vi blir kjent med Aisha Shezadi Kausar, og hører om hennes oppvekst i Bærum.
Der i det hvite miljøet følte hun aldri at hun passet inn, hun som er pakkis
brun. Hun er tidligere utviklet enn de norske jentene og føler seg klumsete og
utenfor i fritidtiden, -gymtimene og ble aldri med i venninneflokken på skolen.
Hjemme har hun en voldelig far, som banker opp, både unger og kone. Han blir
beskrevet som en som vil være noe annet enn det han egentlig er, en taxi
sjåfør.
På ungdomsskolen
begynner hun med selvskading, først i 9 kl. snakker hun med helsesøster om
hvordan hun har det hjemme, all volden. Aisha føler at helsesøster en som ser
henne og vil lytte til henne, og hun kobler inn barnevernet. Det blir en
runddans i fosterhjem, barnevernsinstitusjoner, og Aisha klarer ikke å tilpasse
seg noen steder og vil hjem, der foreldrene er forbanna over hva hun har stelt
i stand.
På vg. skole blir det
bedre, hun føler seg sett, og hun er skoleflink. Det skjer store endring når
hun går i 2 og 3 kl., da blir med i Islamsk Nett (som var en anti vold gruppe)
og kler seg i helsvart, skjuler til og med ansiktet. Hun blir en kjent jente i det
islamske miljøet og får en venninne Sara. Fullfører videregående, men får ikke
noen jobb.
Sara gifter seg med
Bastian på Stovner. Aisha gifter seg kort tid etter med Afran Bhatti, leder i
miljøet. Ekteskapet ryker rett etterpå for Aisha, hun er gravid. Aisha
bestemmer seg for å reise til Syria og slutte seg til IS i 20214, da har hun
sønnen på et år, og sier ikke ifra til noen, at hun drar. Hun skal bli kone
nr. 2. til Bastian, han har lovet henne egen leilighet osv. når hun kommer. Bastian var ikke den
mannen hun trodde og sønnen dør.... Hun og Sara går dårlig sammen. Aisha
skiller seg, gifter seg med en annen og blir hans første kone, men med en gang
hun er gravid kommer kone nr. to.
Tre år etter at hun
dro fra Norge er Aisha i en kurdisk fangeleir og hun støtter ikke IS mer, sier hun. Hun
satt først i Hol- leieren. Der så hun Sara et par ganger, men de tok ikke
kontakt med hverandre. Aisha ble flyttet til Roj- leieren, Sara er kvinnen vi
har hørt og sett om på tv, hun som kom hjem og det var rettsak om. Aisha ville
hjem, men ombestemte seg og har blitt der. Hun vil ikke skilles fra sønnen sin
i når hun kommer til Norge. Tanken på å miste han er for stor for henne, når
hun må i fengsel og sønnen må i fosterhjem.
Kristin Solberg er en kjent NRK reporter fra Midtøsten, hun er en modig
kvinne som var stadig ved frontlinjen i kampene mot IS, i Syria. Hun må ha vært
skikkelig redd for sitt eget liv, skulle man tro. Hun reiser tilbake i jakten
for å finne svar på hvordan det gikk med Kalifatet og i tre år besøkte hun og
/eller hadde kontakt med Aisha og andre folk rundt henne for å skrive denne
boka. Forfatteren forteller også om fryktelige scener hun selv opplevde under
krigen i Syria. Hun skildrer utrolig mye vold som alle var vitner til, for ikke
å snakke om Judisiene hva de måtte gjennomgå, de var jo vantro ifølge IS, og
ble solgt på slavemarkedet. Uff..
Hvordan kunne noen finne på å dra nedover til Syria, og hvordan kunne norske
jenter finne på å dra dit for å bli koner til krigere? Noen hevder
at oppveksten med vold, mobbing og undertrykkelse i familien kan ligge bak. Det
er ikke god nok grunn, synes jeg. Hvorfor ble folk radikalisert lurer jeg på.
Boka er virkelig til å få frysninger av, men samtidig er det fint og høre
hvordan og hvorfor folk dro til Syria og IS. Boka er godt skrevet, gode
referanser og hun har dokumentasjoner over absolutt alt hva som virkelig skjedde og er skrevet i boka.
Kan absolutt anbefales!
Utgitt Aschehaug 445 sider, 2022. Biblioteket og Book Bites
Jeg har lest flere bøker ang. dette temaet blant annet:
Åsne Seierstad,"To søstre"
Vitanza Demian "Dette livet eller det neste"
Benzina Rachid "Hvorfor så jeg ikke det komme"
Hellestveit Cecilie "Syria, en stor krig i en liten verden"