Vitanza Demian "Dette livet eller det neste"

  Norskpakistanske Tariq, forteller sin historie om livet sitt og hvorfor han ble fremmedkriger i Syria.

Tariq er født og oppvokst i Norge, det sies han kommer fra Halden? Dette er en roman som bygger på et ca. 100 timer langt fengsels-intervju av en fremmedkriger fra Norge og ikke alt er helt eksakt. Dette for ikke å utlevere noen og for å skåne andre.

Foreldrene til Tariq kommer fra Pakistan, faren er født her i Norge. Farens foreldre er skilt så bestemor bor sammen med Tariq og moren, mens bestefaren har reist tilbake til Pakistan.

Far til Tariq satt "inne" i 8 år så tiden sammen med far Dvs: barn og ungdomstiden med han, mistet han. Oppveksten til Tariq var ikke enkel, først far i fengsel og da han slapp ut hadde de ikke et naturlig forhold. 
Tariq var ca. 12 år da moren ville at han skal lære seg Pakistanske skikker og språk, derfor sendes han til en streng internatskole i Pakistan. Der var det svært militært og en veldig streng disiplin der, med harde straffer om man ikke følger reglene. Brutalt, tøff oppdragelse og disiplin råder der. Tariq får etter knappe to år formidlet at han ikke vil gå der mer og forteller om mishandlingene som både han og de andre guttene er utsatte for. Da kommer faren og henter han.

Å komme tilbake til norsk skole er sjokk, med ingen disiplin og ingen konsekvenser. Norske er vanskelig og matten er enda verre. Det fører til mye uro i han og gjør alt man ikke skal gjøre på skolen....

Han starter på Tip i videregående og utdanner seg som sveiser. Han kommer inn i et tøft miljø, som starter med litt røyking av marihuana og han utvikler seg til dop-selger og bruker. Han sløser med penger og er storkar. De er stort sett gutter med utenlands identitet han holder seg sammen med, særlig Carlos er hans beste venn og svirebror.

Tariq er muslim, men røyker, drikker og lever det glade liv. Prøver ut det som er av dop, men føler allikevel at det et tomt liv han lever, synes han. Onkelen tar han med til Oslo på konferansen som Islam Net har i Ekeberghallen og Tariq liker det han hører. Det blir fester og moske om hverandre en stund, før han bestemmer seg.

20 år gammel finner han Allah, jeg vil ha Islam, sier han. Han slutter med dop og lar skjegget gro til morens fortvilelse. Dette vendingen likte hun ikke, hun er alene med Tariq og lillebroren, mor og far har skilt seg.

Det blir sommer og vi er i 2012 da han finner ut av at dop er tabu. Han ba fem ganger om dagen og var på en sterk søking etter noe mer. Han kommer inn i Islam Net og Rabitamoskeen miljøet i Oslo. Ramadan ble et viktig vendepunkt i hans liv, for denne sommeren skjer det mye i Syria. Han og vennegjengen blir opptatt av å sjekke alt om kriger og elendighet på You Tube og hater Assad regimet. Vi må ned å redde Syrias folk, sier de til hverandre og går med bøsser for å samle inn penger.

Han forteller så enkelt og rett frem om hvordan han og kameraten Arbi fra Tsjetsjenia fikk det for seg at de måtte dra til Syria. Han forteller om hvordan de ordnet seg med penger, klær og utstyr for å dra nedover for å hjelpe lokalbefolkningen i Syria. De kjørte bil nedover til den Syriske grensa i september 2013. En lang og vågal tur frem til grensebyen Reyhanli. Der skiltes de to guttene lag for Arbi skulle med JAM gruppa, en russisk talende gruppe, etablert i 2012 av ikke-syrere.

Tariq viste ikke helt sikkert hvilken gruppe han skulle slå seg sammen med. Han kom etterhvert til bonden Abu Saad i Syria. Han som skulle hjelpe han, men det tok veldig lang tid synes Tariq, det skjedde lite og han følte seg litt bortkommen. Etterhvert fikk han arbeid som veisperringsvakt.

Han hevder at han aldri var med i noen spesiell gruppe, men var med Abu Saad. Han blir boende på gården til Abu Saad, lenge og de får et fint forhold seg i mellom.  En sykebil blir etterhvert arbeidsredskapet deres og i den frakter de, medisiner, smuglervarer og skadde personer.

Han opplever mye, bilbomber og ser en del forferdelige ting. Hvordan Sharialovene blir håndhevet, eks: to homoseksuelle som skal drepes og det er kort og brutalt. En Assad soldat som blir slept etter en bil...skudd, drap osv.... dette er litt mareritt aktig. Folk flykter fra byen og er livredde for å gjøre eller si noe galt.

Carlos, vennen fra Halden treffer han på nettet på nett-kaféen og Carlos er klar og vil dra nedover til Syria han også. Tariq gleder seg, det blir konge!

Tariq besøker Arbi, som da var i Sayfullahs gruppe i Haritan. De har også et sterkt vennskap seg imellom og Albi vill at han skal bli med dem. Men, Tariq vil ikke inn i den gruppa heller. Det er gnisninger mellom de ulike gruppene Sayfullah og Dawla og han vet ikke hva han skal støtte.

Jiadister som Tariq er ikke så populære mer, folk i Syria er skeptiske til hvem de er, disse fremmedkrigerne.

Det skjønner man, når Tariq ikke klarer å finne ut av hvem han skal slå seg sammen med. "Mistenksomheten var plutselig blitt konge i Syria, alle passer på alle", sier han.

Carlos kom i begynnelsen av januar 2014. Konfliktene mellom gruppene vokser og de jobber ved en veisperringen. Carlos ville inn i Dawla gruppa som blir IS etterhvert, så han dro avgårde med dem.

Tariq er ofte med i ambulansen til Abu Saad, krigen kommer nærmere også en dag blir Tariq skadet, og klarer etterhvert ved hjelp og komme seg til Tyrkia. Han vil hjem!

Del 3, der hører vi hvordan det gikk med kameratene hans der nede. Etter at Tariq kom hjem gikk det nesten et år kom han i varetekt og fikk dom.

Tariq fremstiller seg selv som veldig ordentlig kar, men ut fra konteksten og ting han ymter om inni mellom i boka, tror jeg at han vil fremstille seg selv som en litt annen person og figur enn den han egentlig var og hva han gjorde i Syria. Han hadde jo merkelige drømmer om kone, krig, om å bli martyr osv.

Tariq avslutter med å si at man må skille mellom religion og politikk, det er viktig.

En skikkelig god fortelling om hvordan man kan vikle seg inn og bli en fremmedkriger. Her er det mange feller man ser at de unge på søken kan falle i og ikke skjønner konsekvensene av, før det er for seint.

Boka har en fantastisk flott fortellerstemme, med et naturlig språk, slik man vet at ungdom i noen kretser prater. Litt halv pakkis språk!

Hvordan de med utenlandsk utseende holder sammen og støtter hverandre. Dette er et typisk trekk jeg kjenner igjen hos mine elever og adoptivbarn. Veldig troverdig hvordan han kom inn i dette, på søken etter seg selv.

Historien er kronologisk og lett og følge, veldig ryddig og bra. Til å begynne med virket den litt rotete, med svar og ikke spørsmål. Det var noe som gled fort over og man skjønte konteksten veldig raskt.

Fantastisk bra bok!

Anbefales veldig!

Les den!

En bok alle burde lese. Den sier så mye om hvordan rotløshet, fremmed fugl i eget land og søken etter noe annet og dypere kan ende slik.....

Dette er en helt annen fortelling en "To søstre" av Åsne Seierstad som du kan lese min omtale av ved å klikke på tittelen.

Jeg har også lest boka "Syria" som omhandler hvordan krigen startet, er og hva som skjedde og skjer der. Den boka er mer om krigen, strategier, religionen, aktørene bak, folket, hendelser, hvordan Is og de andre gruppene går frem osv. Anbefales å lese denne her boka før man gir seg i kast med Cecilie Hellestveit sin bok om Syria. Det er så innviklet og mer en mer konkret faktabok, men bra.

Litt om forfatteren: Demian Vitanza f 1983 er forfatter og dramatiker. Han debuterte i 2011 med den kritikerroste romanen "Urak". Siden har han gitt ut romanen "Sub rosa" 2014 og skuespillet Londinium i 2012. Det har blitt oversatt til dansk, fransk og kinesisk. Fra bokcoveret.

Utgitt på Aschehoug i 2017

sider 345

Leseeksemplar fra forlaget

Ande som har blogget om denne boka: Rose-Marie og Artemisias