Litt av en tankevekker om medmenneskelighet
Kristopher Schau var arbeidsledig og bestemte seg etter å ha lest i avisen om kommunale begravelser i Oslo. Hvorfor og hvordan skjedde det og har vi virkelig så mange som døder i ensomhet rundt oss. Personer som ikke har pårørende, eller venner, naboer osv. Dette fikk Kristopher lyst til å se nærmere på. Hva er kommunale begravelser og hvordan foregår det?
Han begynner å møte
opp i disse begravelsene, han gir beskjed om at dette er et prosjekt og han får
meldinger om hvor og når disse begravelsene skal være. Han går ikke inn i
kirken eller kapellet om det er mer enn tre personer tilstede. Han skildrere
noen av disse begravelsene utrolig godt.
Det kan skylles mange grunner til at man ikke har pårørende, men at ingen av naboene eller venner kommer sjokkere meg. Det finnes faktisk mange grunner til at man dør alene, fordi man vil, -ønsker ikke å ha kontakter med så mange, - eller er fra et annet land, langt borte osv.
Noen har død og et liv har opphørt, hva sier presten i talen over den døde? Er det noen musikk? Jeg ser for meg hvordan Kristopher sitter der alene, ingen som gråter og blomstene kastes i søppeldunken etter bisettelsen. En uhyrlig fortelling, hvor presten kommer 20 min. for seint og begravelsesagentene er glade for at han har dette prosjektet.
Jeg ble dypt sjokkert og rørt over denne tynne boka. Fantes det virkelig så mange ensomme mennesker i Oslo?
Prosjektet startet 30 januar 2008 og varte ca. et halvt år. Da hadde han fått nok!
Utgitt 2009, 91 sider, essay, lånt på biblioteket
