Rosnay Tatiana de "Huset du elsket"

Rose den stanhaftige kvinnen som vil kjempe for det hun har kjært, sitt hjem!

 Rose en kvinne, enke i 60 årene som sitter i familiens hus i Paris og er egentlig blitt tvangsevakuert bort fordi hele området, hele hennes kvartal skal rives. Alt inventar er kjørt til datteren og hun lyver for henne og sier hun oppholder seg hos en venninne.
Vi er i Paris på slutten av 1800 tallet, verdensutstillingen med det nye Eiffelltårnet har hatt stor suksess i året 1889 og den store byfornyelsen skulle settes iverk. Mang måtte flytte fra sine leiligheter og butikkene for man hadde ikke noen valg, Prefektoren og Keiseren hadde bestemt det slik.

Bokens fortellerstemme er brevet som Rose skriver til sin mann, som har vært død i ti år. Hun vil forklare han hvordan hun står imot og hevder sin rett med å få bo i huset som har vært i hans familie i generasjoner. Man ikke ikke bare rive dette, det er jo mitt hjem!....og hun nekter å flytte.
Dette huset betyr alt for meg, sier hun.  Alle de gode minnene og en grusom hemmelighet, som hun har hatt for seg selv i over tretti år fortelles i brevet.

En vakker historie om kjærligheten til sin mann og tilhørigheten til det man har kjent og kjært. Hva betyr alt gods og gull da man må forlate sitt ståsted i livet, sitt eget hjem?
Hvordan hun aldri kom på parti og ble fortrolig med sin datter og derimot elsket sin sønn. Boken belyser mange sider med det å være et menneske i utvikling. Hvordan vi knyter bånd til andre mennesker eller misliker dem. Boka kan virke litt gammelmodig og stivbent og det er litt synd, for det er en fin historisk og enkel livshistorie som skildres. Jeg koste meg med den.

Dette er forfattere av Saras Nøkkel som også har handlingen fra Paris, fra 2. verdenskrig


Lest av Kirsti Grundvig
Spilletid 5t 47 min
Lydbokforlaget utgitt i 2011

 Bildet er fra Luxenburgparken, der Rose elsket å vandre sammen med mannen sin.

Alt dette moderne som Eiffeltårnet osv likte ikke Rose