Håpet er å ikke bli slik som Maud!
Maud er en gammel dame som skriver lapper for ikke å glemme, hun lider av korttidshukommelse eller dement. Men, hjelper det når man glemmer lappen, når den er skrevet og hva den handlet om. På mange av lappene står det: Elizabeth er borte! Det er hennes venninne og de hadde det så fint sammen, men hvor er hun?
Noe hun husker er minnene fra barndommen og krigen, da søsteren Sukey giftet seg med Frank og de forsvant. Kofferten kom til rette og Frank kom tilbake, men ikke søsteren. Frank var litt av en luring....
Dette skal være en krimbok, men for meg som ikke er så glad i krim overser jeg det. Boka har vært veldig oppskrytt og populær, for meg falt den ikke i smak. Jeg likte konseptet på en måte, særlig der søsteren og gamle minner er så tydelig. Det var fint gjort og slutten syns jeg var ok.
Jeg vet det stemmer hos folk som får demens at de husker alt fra barndommen, men har ingen korttidshukommelse. Derfor er det rart hun ikke kjenner igjen sin egen datter som er der veldig mye. Dette blir litt anmassende og repeterende og dette med: " å det glemte jeg, hva var det jeg skulle igjen og igjen og igjen"....litt masete.
Ok, dette ser jeg for meg kan bli en fin tv serie, ser for meg det. Men boka ble litt for kjedelig og innholdsløs for meg.
For mange dumme ting eks: hun er dement og husker ingen ting, men klarer å forholde seg til gå til venstre osv. Så hun husker hva venstre er???
Det som skremmer meg mest er at jeg har hørt på den i noen dager nå, bruddvis og så går jeg på butikken og har den boka i hodet, da blir jeg litt som Maud og det irriterer meg, grrrrrrr... for slik pleier jeg ikke være.
Glemmer og undres på om var det noe annet jeg skulle ha???
Sorry, denne boka var ikke min sjanger.
Spilletid 10.16 m. utgitt på Lydbokforlaget
Oppleser er Kirsti Grundvig, hun leser bra slik hun alltid gjør.
