Guåker, Helene " Farvel alle hemmeligheter"

Dette er en rå og svært rett på sak- pågående diktsamling.

 En bok om tematikk man før aldri kunne snakke høyt om.

Dette er diktsamling som sier takk og farvel til alle pene dekk ord for kjønnsorganer å uttrykke, den er rett på rått, voldsomt og til tider ubehagelig. Tematikken i boka er det seksuelle, driftene vi har, eller fantasiene i har i drømmene.

Boka er inndelt i tre deler. Del 1,handler om alt som kommer ut av oss. Det er fra alle åpne kanaler piss, dritt, raping, fjerting, sæd, blod ...... mange skambelagte ord.

Kvinner hvordan de ser på seg selv og måler seg med andre kvinner. Hvordan har ungdomsopplevelsen vår preger sex livet? 

Mange kvinner føler seg utilstrekkelige, mens unggutter hiver i seg Viagra for å skryte. Dette får meg til å knytte tematikken opp mot metoo- overgrep.

ei ung jente blir tatt i begge høl

det er ingen flytende kroppsvæsker

ingen glidemiddelblank kukkhud

det er helt tørt og jenta sier svakt:

it`s too much

hvor mange pornofilmer må man ha sett

for ikke å kunne skille 

skuespill

fra voldtekt

Del 2 er mer drømmeaktig, og minner oss på at «hjernen glemmer, hjertet husker"

Drømmen om å få barn, abort-anger, får barn, strekkmerkene, hengepupper, morsmelk...

Del 3 er mer drømmen om den perfekte mannen, finnes han og hvordan han skal være, papirsnakk..

jeg strør tankene etter meg

som brødsmulene i Hans og Grete

småfugler

kommer og spiser dem opp

i eventyrene har alle tre sjanser

vi har tre sjanser

jeg veit ikke hvor mange vi har brukt

det er det ingen som sier noe om

Jeg savner litt overskrifter, det er bra noen ganger og noen ganger savner jeg det her. Forfatteren legger ingen ting av hemmeligheter døde her skal alt fram. Alt skal avdekkes og alle myter skal kastet på bålet.

Boka kan virke hard, men den har noe humor i seg også som diktet over.

Denne åpenheten er styrken i boka, men kunne kanskje vært litt mer innpakket, kjente jeg ble litt flau under lesingen. 

Det er i alle fall en modig bok å skrive!

Det har hun klart på en fin måte.

Denne gangen har jeg valgt en lokal forfatter. Helene Guåker (.1983)fra Ringsaker, Nes.

Hun har gitt ut tre romaner for voksne og flere ungdomsbøker. Dette er hennes første diktsamling for voksne.

Jeg har lest en ungdomsbok av henne tidligere, Sveiseblink. Den likte jeg veldig godt.

Utgitt på Aschehoug, 2018

siden 84

leseeksemplar

Diktlesersirkelen hos Anita: september. Ny norsk diktsamling utgitt 2018.

Telnes, Svanhild Amdal "Om nettene brukar mor dråpeteljar"

  

En ny sterk kvinnerøst med dikt!

Jeg er med i en dikt lese-sirkel og i mars er det en debutant som er utfordringen, dette er mitt andre innlegg i denne gruppa som Anita har startet.

Gyldendal kom med en debutant i februar, da var jeg ikke sen om å få den i hus. Det er noe jeg ikke angrer på, for dette var noen enormt sterke, følelsesladede bok!

Det er en diktsamling, hvor mange av diktene kan leses og oppfattes hver for seg, men sammen danner de en hel fortelling om hennes, Anna sitt liv.

Det starter med at hun tar oss med "til huset ved havet, der saltet i såra mine vart vunne ut". Hun skriver om alle minene og hva dette hjemmet kunne ha rommet. Etter to sider skjønner man at dette ikke er noe lystig tilbakeblikk.  

Ser man  på tittelen på boka "Om nettene brukar mor dråpeteljar  " ---- "Er det i fjøra ho finn dei?"

Jeg ser for meg ei ung jente som griner om natta.  Boka har hun tilegnet pappa, for han har hun tydelig vis tillit til.  Bjørka hun planter, kledd i, faren sin frakk og moren som drar fra gardina. For hun ville ikke se at datteren har en egen vilje.

Far sier:

Du kjem til 

å klare deg, Anna. 

Bjørka veks og

stammen vert

stadig sterkare.

Du må berre

klare deg

Hun har noen fantastiske dikt som heter Polaroid...årstall. Da skjønner vi at moren ikke er helt tilregnelig, men psykiatrisk syk, eller kall det terrorist i hjemmet, noe i den retning. Det er en familie hvor vold og overgrep tydelig blir brukt, ikke bare av mor, men også av broren. 

Men hun forteller det ikke til noen.....

På ferietur kjøper faren hennes en morter til henne.  

"Han seier: Ein redskap 

du kan knuse minner med"

Forelskelsen og alle drømmene Anna og Jakob har. "Framtida er som ei fruktkorg på basar -"

Det skal nok bli et annet liv enn det hun vokste opp i.  

Hun setter morteren fram i lyset, da Jakob flytter inn. Jakob er en som skjønner og trøster, du blir ikke som ho, Anna, sier han. De er lykkelige!

Men, hun har så mange vonde minner fra barndommen som dukker opp. Hun hadde et stort ansvar og var en omsorgs-person fra barnsben av, da det var hun som trengte omsorg.

Moren er heller ikke snill mot faren, som tydelig vis ikke tåler røyk, det bruker hun mot han.

Anna har et humoristisk blikk også, "Mor trur på paradis, eg håpar helvete fins"

Faren dør, da sier hun (forkortet): "far-oske, som ein sneip, som mortarstøv....enka fikk siste ordet"

Helt til slutt tar jeg med dette:

Ho helt ikkje. Flettinga

raknar, og basten

flisar seg opp.

Me, kallar korga fortid,

og tek kvar vår halvdel med oss,

men halve korger 

rommar ingenting

Halve       korger 

rommar    ingenting.

En utrolig voldsom diktbok om utøvelse av makt gjennom korte, ordknappe og sterke dikt. De er tydelig preget av en sårhet, det ikke finnes lindring for. 

Jeg sitter igjen litt sjokkert over at den griper meg så sterkt. Jeg får diktene ikke helt ut av hodet, de ligger og dirrer i bakhodet mange dager etter at jeg har lest dem. 

En fantastisk bra bok!

Svanhild Amdal Telnes f. 1991, Seljord. Hun har studert ved Skrivekunstakademiet i Hordaland og går nå på profesjonsstudiet i psykologi ved NTNU i Trondheim. Bildet er fra coveret.

Utgitt på Gyldendal i 2018

86 sider
Leseeksemplar fra forlaget

I dag 8. mai passer det utmerket og skrive akkurat om denne boka. 

Her på Hamar starter også Nordisk Poesifestivalen i dag, for 10 gang(Rolf Jacobsen dagene). 

Skal få med meg noe av programmet  i de nærmeste dagene har jeg tenkt.

Andre som har lest boka : Beathes bokhjerte, 

Lothe Ingvild "Hvorfor er jeg så trist når jeg er så søt"

En sterk diktsamling!

Det er ikke ofte jeg leser diktbøker, men nå har jeg blitt med i en dikt-sirkel, så da må jeg oppdatere meg litt på hva som har blitt utgitt i det siste. Denne skuffet iallfall ikke!

I denne lille diktsamlingen møter vi fortellerstemmen til en ung jente.

Hun bruker et veldig direkte språk, den handler om livet, -oppvekst, - pubertet, -selvbildet, -sårbarheten, - å bli voksen. Dette er en usentimental diktsamling, noen ganger beveger hun seg inn i noe humoristisk, før det blir helt brudd til dypt alvor og går nesten mot det burleske.

Boka har store kontraster visuelt, det er små tekster på det store hvite papiret, noen ganger litt mer, men nøye tilpasset. Slik tolker jeg det som ett av budskapene i diktsamlingen.

"Fy, faen når pappa slår mamma" - tydelig vitne til mye brutalitet.

Jeg tok med et av diktene fra boka

"Jeg var i feil kropp, det urolige hjertet" veldig intense dikt om pubertet og om den frustrerte ungdomstiden, “Folk er så tynne i sjelen og små i hjertene" drømmene som ikke ble slik man trodde.

"Det er ikke ensomhet.

 Det er alene het. 

 Som liten drømte jeg om å bli en gammel dame"

Seksualiteten, med på kanten til burleske dikt " Vagina er et åpent sår"

Det er 100 % ærlighet og hun kommer innom mange temaer " Burde jeg ta flere selfies?" 

Avslutnings diktet "Som en dronning" er et sterkt dikt! 

Når er man dronning i en slik setting?

Dette er en diktsamling som egentlig hadde egnet seg veldig godt i undervisning. Det er læreren i meg, som ser mange muligheter for fine diskusjoner over disse diktene, iallfall i vg. skole.

Ungdommene ville ha likt dem, for de er så frekke, rette fram, sterke og feministiske.

Veldig bra!

Utgitt i 2016 

Kolon forlag- nå Gyldendal

Ingvild Lothe f 1990, fra Stord, Hordaland. Bosatt i Oslo. 

Dette er hennes første bok, hun har tidligere utgitt et hefte.

Vesaas Halldis Moren "Livshus"

Dikt -lesesirkel, Halldis Moren Vesaas "Livshus"

Dette er den første boka i"Dikt-lesesirkelen" som Anita har startet. Nå i januar skal vi: 

- finne en dikt-bok du ikke har lest.

Jeg har valgt meg en diktsamling av en velkjent kvinnelig klassiker. Denne boka gav jeg til

mor i 1996, står det inne i boka. Da vi søsknene delte boet mellom oss etter at mor døde, ble den min og satt rett inn i bokhylla på hytta sammen med alle de andre bøkene fra henne, men nå har jeg endelig fått lest den.

Mor elsket Halldis Moren Vesaas sin dikt og jeg vet at hun leste mye i denne"Livshus".

Den er så flott, den rommer hele livet!

Har plukket ut litt, men det er en smakebit av stemningen i dem.

Boka er inndelt i 4 deler.

1 Del : ser hun tilbake på barndommen:

Goffa , det er bestefaren Johan Svendsen Moren 1845-1923. Han døde når hun bare var 16år, men betydde mye for henne. Dette er et heders-dikt til han, men han blir nevt i mange av de andre diktene også, som redningsmannen i mange situasjoner, den trygge og gode Goffa.

GOFFA

Det var berre vi som hadde en goffa.

Andre hadde ein bessfar eller to.

Fordi han var aleine om det namnet

Brukte dei andre det og på han.

Det var like gjerne ein av dei som sa:

"Kom, no går vi inn åt`n goffa"

Han var kårkall

Avsett? Til overs? I vegen?

Ein gretten gubbe som ergra seg

Over alt ungfolket gjorde?

Å nei. Ikkje han.

Han var i sving tidleg som seint,

aleine eller i ein arbeidsgjeng,

lett på foten, lett i skrotten,

med gløgge auge og mannkunnige hender.

Alt ikring ser visst han å nytte av

Kunne alle slags gamle teknikkar, 

lærte seg nye.

+ 9 vers til.

Del 2 handler om krigen, angsten og når man mister noen

Til Eli

Den sommarkvelden lenge sidan

da du kom gåande den første gangen

ned imot tunet vårt

hand i hand med sonen vår-

vi som tok imot deg visste ikkje da

kor takksamme vi hadde grunn til å vere

fordi den som kom slik, du var.

+3 vers til. Svigerdatterens minne som døde i 1983

Del 3: Livet er ikke slutt om man blir enke som 62 åring. Halldis traff Gisle Straume i 1985, 78 år, Hun sa til sønnen "Forelska - Det er som eld i gamle hus "

Ferdaminne frå sommaren 1985

Vi har fått rom i 2.etasje.

Da er det vel ingen vits

i å ta heisen?

Sei ikkje det

Vi tar alltid heisen, 

opp og ned.

Innestengde i den vesle boksen

blir vi med eitt

så inderlig to.eine

at vi alltid må kysse kvarandre

så snart heisen set seg i gang.

Korleis det er inni deg

den blunken det varer

veit eg ikkje.

Men inni meg boblar kvar gong

ei lita spenning:

Rekk vi det?

Rekk vi det før heisen stansar

og vi må ut?

Og jammen rekk vi det

gong etter gong etter gong.

Vi tar alltid heisen.

Del 4: handler om å bli gammel, sliten "Min kropp har drive meg i skrøplingens  hær"

Til Kroppen min

Du tente meg trofast i alle våre år.

Eg trur at eg baud deg levelege kår

og for det gav rikeleg vederlag

- til brått gjorde opprør ein dag.

Du som var slave er no ein tyrann

som styrer mitt liv med allmektig hand,

men som enda viser mildskap og nåde iblandt.

Du unner meg ei god natt i natt, ikkje sant?

Halldis Moren Vesaas, født 1907, døde 87 år gammel 9. sept 1995. Jeg ble så imponert  over diktene hennes, så  jeg måtte gå å låne biografien om henne som sønnen Olav har skrevet

"Å væra i livet" . Jeg har fått et spark bak til å skyve Halldis frem i køen over kvinner jeg skal hedre med et smykke.

Mitt  kunst-prosjekt "Hommage til.." hvor jeg lager smykker som forteller, eller sier noe om kvinnen jeg vil fremheve. Har hedret ca 20 kvinner så langt.

Mitt prosjekt kan du se om her: KVINNEPROSJEKT. 

Dette har jeg stilt ut mange steder i Norge og fått DKS midler, skolesekkmidler til prosjektet.

Jeg har vært rundt på skoler og snakket om utvalgte kvinner satt inn i en felles kontekst. Kombinasjonen mellom Litteratur, tematikken, historiene deres som personer og skaperprosessen frem til ferdig produkt.

Aschehaug utgitt 1995, 74 sider

Arvegods

Dikt- sirkelen er det Anita som har startet og har kontroll på!

Bjørnevog Catherine Blaavinger "Um sakne springe blome"

En meget spesiell bok....den får deg til å tenke, mye!

Boka er helt svart med gullskrift og kan minne om ei svartebok slo det meg når jeg fikk det i hånda.

Så åpnet jeg den og skjønte ingen ting, hva var dette.?...

Bruken av dialekt er vanskelig og jeg ser at det er mer norrønt i språket enn normalt i denne boka. Hun har også brukt de norrøne bokstavene. Noe jeg heldigvis husker fra den gang jeg tok norsk GF. Denne teksten er mer mot- mellom Setersdaldialekt/Hemsedal kan jeg tenke meg.

Mor kom fra Gudbrandsdalen, Fron og pratet ganske bredt til tider, særlig når hun var sammen med folk fra derfra. Jeg knekte koden ved og ta frem mors stemme i meg og lest høyt, da ble det forståelig for meg.

Det norske språk er ikke enkelt, men her er det brukt som et kunstnerisk uttrykk. Jeg var inne på You Tube og så noen klipp fra opplesningen hennes. Det var veldig stotrende og halt med masse papir flytting underveis, men ok å høre tross alt.

Kikket på Elikkens link til video om forfatteren, den var bra.

Om innholdet i boka:

Boka starter med at hun lengter etter han, kjærligheten. Hun opplever den og får barn. Flere barn, men så forsvinner han. Har hun skremt han vekk eller er det en naturlig flukt fra henne?

Hun sitter alene tilbake og føler seg sveket av den hun har hatt kjær.

Det er mange vakre ord, tanker og setninger som gjør at jeg blir grepet av teksten.

Hun former et drømme-aktig scenario eller er det et skrekk-senario hun har gjennomlevd? 
Det kunne like gjerne vært i Middelalderen, eller er det i nåtid? Det får vi ikke svar på.

Er det psykisk eller krig, siden dyrene skytes?

Huset er borte, så hun ser tilbake på hva som var...

Det er sorgtungt og vi skjønner at hun sliter. Hun mister barna et etter et og nesten forstanden av sorgen hun bærer. Gripende tekst!

Det er så mye symbolbruk og undring som ligger i teksten så her er det mange tolkning muligheter.

Det er så dystert og tungt på slutten.

Jeg har lest slutten mange ganger og ser krig og frustrasjon i mitt hode, men det kan også være psykisk traume hun har gjennomlevd av en annen sort. 
Det får vi ikke vite, men de fant henne gående langs vegen med gullsaksa i hånden, så hun overlevde.

Slutten var den mest kompliserte delen av boka.

Hva jeg synes:

Jeg likte den, men var litt vanskelig særlig mot slutten. Men, det flotte var alle de vakre diktene innimellom, som gav meg mye å tenke på. Så det er både en diktbok og en fortelling.

Jeg klarer aldri å lese mange dikt av gangen, jeg må fordøye det jeg leser og det svirrer i hodet.

I min tankeverden kunne dette ha vært en video eller film.

Jeg fikk så mange bilder i hodet av boka, inspirerende.

Visuelt sett er boka så spennende med tekst som endrer størrelse og mellomrom, og setninger som hopper og danser over sidene. Kan minne om noen av Jan Erik Vold dikt, de var en periode satt opp slik som komposisjoner. Spennende!

En veldig annerledes bok enn jeg hadde forventet. Denne lånte jeg på biblioteket, men mange av de flotte diktene har jeg lyst til å komme tilbake til, så jeg tror jeg må anskaffe meg denne.

Fint at vi får ulike bøker som kommer opp, denne hadde aldri jeg funnet av meg selv.

 Fra baksiden av boka, nærmest som en gravstein

Utgitt på Det Norske Samlaget 2016,
136 sider. Dikt og/eller roman
Lånt på biblioteket

Nominert til bokbloggerprisen, åpen klasse for 2016

Flere omtaler finner du her

Påske og Rolf Jacobsen

 I går var det herlig sommersol og her sitter vi på Hamar like nedenfor Rolf Jacobsen sitt hjem etter en sykkeltur i vårsola og da er det "Tanker ved Ånestadkrysset" durer igjennom hodet mitt etter dagens inntrykk. Diktet er slik!

 

Vil du se hvordan jeg har illustrert dette diktet med bildesmykker, se : HER

Det ble sykkel, istedet for ski-påske for oss i år