Bjørnevog Catherine Blaavinger "Um sakne springe blome"

En meget spesiell bok....den får deg til å tenke, mye!

Boka er helt svart med gullskrift og kan minne om ei svartebok slo det meg når jeg fikk det i hånda.

Så åpnet jeg den og skjønte ingen ting, hva var dette.?...

Bruken av dialekt er vanskelig og jeg ser at det er mer norrønt i språket enn normalt i denne boka. Hun har også brukt de norrøne bokstavene. Noe jeg heldigvis husker fra den gang jeg tok norsk GF. Denne teksten er mer mot- mellom Setersdaldialekt/Hemsedal kan jeg tenke meg.

Mor kom fra Gudbrandsdalen, Fron og pratet ganske bredt til tider, særlig når hun var sammen med folk fra derfra. Jeg knekte koden ved og ta frem mors stemme i meg og lest høyt, da ble det forståelig for meg.

Det norske språk er ikke enkelt, men her er det brukt som et kunstnerisk uttrykk. Jeg var inne på You Tube og så noen klipp fra opplesningen hennes. Det var veldig stotrende og halt med masse papir flytting underveis, men ok å høre tross alt.

Kikket på Elikkens link til video om forfatteren, den var bra.

Om innholdet i boka:

Boka starter med at hun lengter etter han, kjærligheten. Hun opplever den og får barn. Flere barn, men så forsvinner han. Har hun skremt han vekk eller er det en naturlig flukt fra henne?

Hun sitter alene tilbake og føler seg sveket av den hun har hatt kjær.

Det er mange vakre ord, tanker og setninger som gjør at jeg blir grepet av teksten.

Hun former et drømme-aktig scenario eller er det et skrekk-senario hun har gjennomlevd? 
Det kunne like gjerne vært i Middelalderen, eller er det i nåtid? Det får vi ikke svar på.

Er det psykisk eller krig, siden dyrene skytes?

Huset er borte, så hun ser tilbake på hva som var...

Det er sorgtungt og vi skjønner at hun sliter. Hun mister barna et etter et og nesten forstanden av sorgen hun bærer. Gripende tekst!

Det er så mye symbolbruk og undring som ligger i teksten så her er det mange tolkning muligheter.

Det er så dystert og tungt på slutten.

Jeg har lest slutten mange ganger og ser krig og frustrasjon i mitt hode, men det kan også være psykisk traume hun har gjennomlevd av en annen sort. 
Det får vi ikke vite, men de fant henne gående langs vegen med gullsaksa i hånden, så hun overlevde.

Slutten var den mest kompliserte delen av boka.

Hva jeg synes:

Jeg likte den, men var litt vanskelig særlig mot slutten. Men, det flotte var alle de vakre diktene innimellom, som gav meg mye å tenke på. Så det er både en diktbok og en fortelling.

Jeg klarer aldri å lese mange dikt av gangen, jeg må fordøye det jeg leser og det svirrer i hodet.

I min tankeverden kunne dette ha vært en video eller film.

Jeg fikk så mange bilder i hodet av boka, inspirerende.

Visuelt sett er boka så spennende med tekst som endrer størrelse og mellomrom, og setninger som hopper og danser over sidene. Kan minne om noen av Jan Erik Vold dikt, de var en periode satt opp slik som komposisjoner. Spennende!

En veldig annerledes bok enn jeg hadde forventet. Denne lånte jeg på biblioteket, men mange av de flotte diktene har jeg lyst til å komme tilbake til, så jeg tror jeg må anskaffe meg denne.

Fint at vi får ulike bøker som kommer opp, denne hadde aldri jeg funnet av meg selv.

 Fra baksiden av boka, nærmest som en gravstein

Utgitt på Det Norske Samlaget 2016,
136 sider. Dikt og/eller roman
Lånt på biblioteket

Nominert til bokbloggerprisen, åpen klasse for 2016

Flere omtaler finner du her