Viser innlegg med etiketten klassikker. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten klassikker. Vis alle innlegg

søndag 15. april 2018

Hamsun Knut "Konene ved vannposten"



Hvordan småbylivet og utviklingen endres på begynnelsen av 1900 tallet! 

 Dette er en av bøkene som bør løftes frem mener mange Hamsun kjennere, noe som kanskje har med tittelen å gjøre. Tittelen på denne boka stemmer ikke helt overens med innholdet i boka, eller den er litt misvisende på en måte. Man tror at det skal handle om de kvinnene som samles rundt vannposten, men slik er det ikke. 

Dette er en bok om en liten småby ved kysten der sladderen rundt vannposten får vind i seilene om griskhet og sladder. Det er en bok som ikke fikk nok noe særlig oppmerksomhet når den kom ut, og heller ikke etterpå, det under jeg meg egentlig også over. Denne romanen ble utgitt i 1920. Den er en samfunnskritisk roman, sannheter beskrevet med mye ironi, rundt teknologiutvikling og nyere forskning som blir beskrevet i typisk Hamsun stil. Her tar han ikke bare opp typiske norske problemer, men europeiske problemer fra samtiden.

Det hele utspilles over en 20 årsperiode i en sørnorsk kystby, der vi følger først og fremst Oliver og de som omgir han. Oliver er sjømannen som ble utsatt for en ulykke og mistet det ene beinet og har fått et trebein. Han hadde seilt på mange hav og ligget lenge på sykehus i Italia. Oliver er en typisk Hamsun person som liker å leve på sine små livsløgner om alt han har opplevd der ute i den store verden. Selv om han kommer hjem invalid, er det ingen penger å innkassere som «forsikring» etter skadet på jobben. Han må klare seg som best han kan.

Oliver var ringforlovet med Petra, men hun kommer og leverer tilbake ringen da hun ser hvordan forfatning Oliver er i. Han har måtte amputere et bein og fått seg trebein. Han selv forteller i lystig tone om sine 7.mnd på hospital i Italia, med alle de vakre sykepleierne, han briljerer og legger ut med voldsomme illusjoner om mulighetene han hadde og ble tilbudt. 

Vi skjønner at livet ikke blir enkelt når han kommer hjem og han og moren sliter med å overleve. Han er storsinnet og gir vekk ting, for å vinne tillit hos venner, selger det han har av kostbarheter. Han ser det som en nødvendighet og hevde seg, mens han egentlig går til grunne. Men en dag er det ikke mer å selge og moren presser han til å gjøre noe og han drar ut på fiske og eventyr. Det er fattigdommen som regjerer og det er mange problemer å håndtere for dem, ikke bare moren krav om at han skal være mann og tjene penger.
Han har enda sin overkropp og styrke og drar på fiske med vennen Jørgen. Han overdriver, men får fisk og tjener penger, så moren slipper å gå på fattigkassa. Han får skryt og blir overmodig og drar på lange turer.  En dag kommer han hjem med en dansk båt, som han har berget, denne  får bergelønn for og livet skinner.

Petra vil ha han og livet går sin gang, de får to sønner Frank og Abel som Oliver forguder. Disse to barna gjør to helt ulike valg i livet noe og sier mye om utviklingen i samfunnet. Frank, den skoleflinke blir sendt på skole, han blir underholdt av konsulen. Kommer hjem som skolebestyrere og vil ikke kjennes med sitt opphav. Abel kommer i lære hos smeden og tar i bruk moderne hjelpemidler og ser tydelige utviklingsmuligheter i byen og samfunnet. 

Petra og Oliver får etterhvert fem barn, noen har brune øyne og andre har blå? Et vesentlig tema som ikke må oversees av leseren, her er han inne på moderne forskning, den godeste Hamsun.
Det er ikke bare Petra som får brunøyde barn, det skjer også med fru Henriksen og doktoren involveres. Doktorfruen er barnløs, mens den gamle husholdersken til Mattis får også barn, men hvem er faren til disse?
Et moderne livssyn, eller er det noen kvinner har bedrevet til alle tider?

Ved vannposten møtes konene og sladderen går og historier utspilles, de følger med i alt som skjer i småbyen. Sladderen går også om industrialiseringen som inntar byen, alt diskuteres. Det er et skikkelig delt samfunn, med borgerskapet, konsulen, doktor, postmester og arbeiderne. Dette skaper en konkurranse og jaget etter å ha materielle og sosiale goder og å bli sett. Dette blir et tegn på forfall og godhet i småbyen.

Småbyens griske og de forkvaklede sjeler som bare er fiskere og arbeidere, settes opp mot hverandre. Det er det moderne samfunn og naturalsamfunnet, et viktig tema og som det settes fokus på i romanen.
Har de som lever i pakt med naturen samme muligheter nå når det moderne samfunn kommer inn i livene deres som et damptog fremover, til å endre seg, følge med?
De moderne mennesker har de beholdt på gamle verdier eller har de manglet evnen til å leve i pakt med naturen?

Dette er en veldig god roman, man må ta med når den ble skrevet, kunne se tidsbildet. Jeg skjønner at denne boka viser et realistisk bilde på tiden. Hvorfor denne boka ikke har/ikke fikk mer blest undrer jeg meg også over. 
Den har aldri blitt nevnt i skole- studietiden min som noen viktig bok, det undres jeg egentlig over.
Han tar småbylivet så på kornet, slik jeg kan tenke meg det var!

Nils Johnson leser veldig bra!

Spilletid 13,41.36
Utgitt 1920,
Lydbokforlaget 2009
Lånt på biblioteket

lørdag 25. juli 2015

Lee Harper "Drep ikke en sangfugl"



  En vidunderlig vakker historie fra Alabama

Denne boka kom ut i 1960 og den ble kjempepopulær. Den har blitt oversatt til 40 språk og solgt i over 30millioner eks, boka har også mottatt mange priser.
Nå har det gått 55år og hun kommer med oppfølgeren  snart, derfor må jeg høre lydboka først, så får vi håpe at det blir en suksess hennes oppfølger som skal hete "Sett ut en vaktpost". Gleder meg voldsomt til den nå! Den lanseres 24 august og er faktisk skrevet før "drep ikke en sangfugl" og er omgitt med mye hemmelighetskremmeri. Boka handler vistnok om de samme personene, men et par tiår seinere.


Om denne boka:
Vi er i Alabama på 1930 tallet, rettere sagt i 1935

Scout er ei jente på 8 år og hun er forteller stemmen. Hun og broren Jem på 13 år vokser opp sammen med faren Atticus som er advokat eller, sakfører het det den gangen.Moren er død, men de har den svarte huskhjelpen Calpurnia. Hun er en forståelsesfull og en sterk kvinne og setter alt i riktig perspektiv på en pedagogisk og fin måte
Faren skal være forsvarer for en svart person Tom, som påståes å ha voldtatt ei hvit ungkvinne. Dette er en meget spesiell sak og Atticus blir kalt negerelsker som vil føre en slik sak. Scout og Jem blir involvert i saken og sniker seg inn på tilhørerbenken under rettsaken.

Boka er litt belærende på en måte, men på en vakker måte. Den viser tidsbildet så flott. Scout og broren synnes de voksne har mye rart fore og de skjønner ikke helt slutningene som blir tatt. Vi hører om religionens betyding og holdninger i forhold til oppdragelser osv.
Det viktigste og mest fantastiske er å høre hvordan barna leker, hvordan de utfordrer hverandre og skremmer hverandre opp med historier. Historien om naboen som bor i Radlyhuset er et flott eksempel, med Bo som de hadde en liten kontakt med, uten å treffe han, hmmm...

Vi får et innblikk i skolesystemet, hvordan de rike, fattige og fargede har det i hverdagen og hvordan de ser på skolen og det å kunne lese, skrive og tolke. Scout som egentlig heter Jean Louise er nok en veslevoksen ung pike, og litt storkjeftet og påståelig ovenfor lærerinnen......
Dill, vennen som kommer hver sommer, herlig fortalt om vennskap.

Rettsaken ble ikke slik de trodde og det var nok et nederlag for alle, så rettferdighet finnes det?
Dette synes barna er forferdelig og de opplever en litt ekkel episode i slutten av boka som ikke er noe hyggelig, men det gikk bra.

Det jeg likte aller best med boka var miljøet som ble skildret, hvordan man oppførte seg ovenfor hverandre i 1935 og menneskeverd et og stemningen mellom mennesker og følelsene de har. Som da huset til fru Maudy brenner og asaliene hennes osv Person skildringene er fantastisk god beskrevet, nesten så jeg jeg blir venner med dem og er i deres verden når man hører på.

En bok man blir glad av å tenke tilbake på. Det er en roman beregnet på voksne, men egner seg for alle.

Spilletid 11.38 min
Opplest av Bodil Vidnes- Kopperud, veldig bra
Takk for lydfil fra Lydbokforlaget

 

mandag 19. januar 2015

Williams John " Stoner"




Stillferdig og et vakkert epos om en manns liv i USA på begynnelsen av 1900 tallet.

Den perfekte roman, er den blitt kaldt!
Jeg støtter det utsagnet fordi den har så mange kvaliteter i seg. Historien og Stoner opplevde en klassereise fra den kjærlighetsløse stille, lavmælte og melankolske jordarbeider familien og kom seg inn på Universitetet i Missouri i 1910 og ender opp som lektor og assisten-proffesor.  Spennende og skremmende å høre hvordan han ble stigmatisert og holdt nede der av overordnet leder.

Som 19åring kommer William Stoner til Universitetet for å studere landbruk, men midt i et obligatorisk  kurs i engelsk litteratur våkner han, han ble fanget i teksten.......
Livet blir ikke det samme og han begynner å studere litteratur. Hans intensitet og altoppslukende oppdagelse av litteraturen er spesiell. Stoner er en lavmælt og litt melankolsk mann, med få venner. Hele boka er melankolsk på sitt vakreste!

Stoner treffer en ung kvinne, Edith som han faller for og de gifter seg. Men etter bare noen mnd skjønner han at dette var et feiltrinn. Etter tre år finner Edith ut at hun vil ha et barn og da elsker de så ofte som mulig til hun blir gravid. Edith hadde lært om hvordan man skulle oppføre seg, merkelig dame.Grace blir født og det blir Stoner som må tar seg av henne, steller henne og gir henne kjærlighet. Edith har nok med seg selv!

Edith er en meget manipulerende og egosentrisk person som virker bipolar på meg. Hun regjerer og gjør som hun vil, og Stoner finner seg i dette. Hun manipulerer datteren Grace og faren mister kontakten med henne. Feks: "Edith kastet alle klærne Stoner hadde kjøpt til Grace, når moren var borte. De var ikke passende til en ung jente, som Grace! sier moren"

Stoner skyves ut av hjemmet, men blir mer og mer populær på universitetet, noe han ikke var i begynnelsen av sin lærer karriære. Det er kamp om å få være med på hans kursus. Der treffer han Cathrine, studenten som han får et forhold til, men han vil ikke gå fra Edith pga av Grace....
Så fantastisk at han fikk oppleve litt godhet og vakre ting med henne, tenker jeg!
Han har en gang tidligere fått en advarsel på universitetet, da han vil stryke en elev. Dette ble det store problemer av, pga Lomax vil at han skulle få stå! Så når dette kommer opp har ikke Cathrine noe annet å gjøre enn å dra derfra 10dager før semesteret slutter.
Snakk om markmisbruk, når han sier opp fordi han er syk får han beskjed om at hvis han fortsetter til høsten skulle han utnevnes til professor!

Boka skildrer et mannsliv fra 1900 tallets begynnelse og frem til han blir nesten 60år. Mye endres av holdninger og meninger. Det er tonen og fortellingen i hvordan vi forholder oss til hverandre som er essensen i denne boka. Stoner som jeg fikk sansen for, han var et godt menneske. Grace fikk ikke noe lykkelig liv, krigen dreper mannen hennes, men hun er så følelsens fjern som moren.

Boken er så vakker og den har surret i hodet mitt et par dager nå, den får deg til å se litt anderledes på noe og enhver.
LES DEN!
Dette er bare utrolig nydelig og for en fortelling.


John Williams f.1892-1994 født i Texas jobbet som professor ved universitetet i Denver. Han utgav romanen Stoner i 1965. Nå femti år etter er den utgitt på nytt og blitt en besteselger. Litt morsomt å  lese at den gangen den utkom var det bare såvidt den ikke ble refusert. 
Jeg har stått lenge på venteliste på biblioteket for å få låne denne, men det er enda tre mnd til den ble ledig, derfor lastete jeg den heller ned på svensk via Storytel.no.


Bjørn Granath er oppleseren (Svensk) med en mørk vakker røst som darrar, nydelig!
Tid 11timer og 20 min
Lastet ned fra storytel.no

Tips:
Les  Rose -Marie sin fantastiske omtale av boka, der er også link til mange andre som har lest boka.