"Morslinjer" av Madeleine Schultz

 

Voldens skildres gjennom tre generasjoner kvinner

Kan smerte arves, kan man spørre seg?   Boka bygger mye på selvbiografisk stoff, om mormor som opplevde mye vold i ekteskapet. Forfatteren hadde et godt forhold til mormoren sin og fikk en del innsikt i hennes liv. Men, vi skjønner også at moren til forfatteren ble misbrukt som barn. Vold, smerte og skam kan det føres videre til neste slektsledd? Hva gjør vold, og traumer med en morsrolle? Spennende temaer som tas opp i denne boka, synes jeg.

Morfar og mormor, giftet seg1952 i Oslo. De var av samme pariakaste. (nordlendinger). Han hadde vært i Tysklandsbrigaden, der han opplevd et sønderbombet Tyskland, under krigen? Var han blitt påvirket og blind over alt det grusomme han så, og sikkert opplevde selv. Vold avler vold, sier man, og man blir blind og blir voldelig selv i gitte situasjoner.....

Morfaren forlot familien sin i 1972, han bare dro og mormoren ble aleneforsørger. Hun slet økonomisk, men den voldelige ektemannen som drakk var borte, og hun satt igjen med alle smertene etter årene med han. Datteren (moren til forfatteren) var 11år da han dro og mormoren var kreftsyk, hun måtte låne penger så ungene fikk mat, for faren ville ikke betale. Kunne det virkelig være så liten hjelp å få på 70 tallet, undrer jeg meg over?

Madeleine drar til Nord Norge, hun vil se stedet der moren kom fra. Vi får høre om livet der og mormorens oppvekst. Det var et hardt og fattig liv, kvinner som slet og menn på sjøen. (Høres ut som min bestemors oppvekst på Træna, men der var det ikke vold i hjemmet, bare fattigdom).

Vinteren 2016 begynte Madeleine å arbeide for krisesenter bevegelsen, det var starten på at hun ønsket å skrive en bok om vold mot kvinner. Samme år mottok hun en bunke håndskrevne brev fra sin avdøde mormor, hun og moren blir tvunget til å forstå volden. Hun tar med moren, de går i terapi og det viser seg at moren også har vært utsatt for litt av hvert. Det må ha vært tøft, tenker jeg.

Madeleine, har selv blitt mor, og vil skjønne mer om sine formødres opplevelser av vold. Hun har opplevd en del annet, som forskjeller i lønn, få fast arbeid, selvmord, mobbing  osv.

Hun hevdet at barn som blir misbrukt som små og føler seg brukt, blir ofte et offer for stadig nye misbruk. Det tror faktisk jeg også, og støttet hennes tankegang. 

En lydbok som tar opp så mange ting kvinner har kjempet for, og stadig kjemper for. Hvorfor blir det ikke forsket like mye på kvinnehelse, som på menns sin helse, kan man undre seg over i 2022. 

En reflekter og fin bok, til alle som er opptatt av kvinnesak, kvinnekultur og kvinne velferd bør lese eller lytte til. Hun referer også til mange kjente forfatter som har skrevet om tematikken. Kan absolutt anbefales, mye fine refleksjoner og fakta!

Lydbok fra Storytel lest av Reidun Berntsen 4t 8min, utgitt 2021

Hamsun Knut "Konene ved vannposten"

Hvordan småbylivet og utviklingen endres på begynnelsen av 1900 tallet! 

 Dette er en av bøkene som bør løftes frem mener mange Hamsun kjennere, noe som kanskje har med tittelen å gjøre. Tittelen på denne boka stemmer ikke helt overens med innholdet i boka, eller den er litt misvisende på en måte. Man tror at det skal handle om de kvinnene som samles rundt vannposten, men slik er det ikke. 

Dette er en bok om en liten småby ved kysten der sladderen rundt vannposten får vind i seilene om griskhet og sladder. Det er en bok som ikke fikk nok noe særlig oppmerksomhet når den kom ut, og heller ikke etterpå, det under jeg meg egentlig også over. Denne romanen ble utgitt i 1920. Den er en samfunnskritisk roman, sannheter beskrevet med mye ironi, rundt teknologiutvikling og nyere forskning som blir beskrevet i typisk Hamsun stil. Her tar han ikke bare opp typiske norske problemer, men europeiske problemer fra samtiden.

Det hele utspilles over en 20 årsperiode i en sørnorsk kystby, der vi følger først og fremst Oliver og de som omgir han. Oliver er sjømannen som ble utsatt for en ulykke og mistet det ene beinet og har fått et trebein. Han hadde seilt på mange hav og ligget lenge på sykehus i Italia. Oliver er en typisk Hamsun person som liker å leve på sine små livsløgner om alt han har opplevd der ute i den store verden. Selv om han kommer hjem invalid, er det ingen penger å innkassere som «forsikring» etter skadet på jobben. Han må klare seg som best han kan.

Oliver var ringforlovet med Petra, men hun kommer og leverer tilbake ringen da hun ser hvordan forfatning Oliver er i. Han har måtte amputere et bein og fått seg trebein. Han selv forteller i lystig tone om sine 7.mnd på hospital i Italia, med alle de vakre sykepleierne, han briljerer og legger ut med voldsomme illusjoner om mulighetene han hadde og ble tilbudt. 

Vi skjønner at livet ikke blir enkelt når han kommer hjem og han og moren sliter med å overleve. Han er storsinnet og gir vekk ting, for å vinne tillit hos venner, selger det han har av kostbarheter. Han ser det som en nødvendighet og hevde seg, mens han egentlig går til grunne. Men en dag er det ikke mer å selge og moren presser han til å gjøre noe og han drar ut på fiske og eventyr. Det er fattigdommen som regjerer og det er mange problemer å håndtere for dem, ikke bare moren krav om at han skal være mann og tjene penger.

Han har enda sin overkropp og styrke og drar på fiske med vennen Jørgen. Han overdriver, men får fisk og tjener penger, så moren slipper å gå på fattigkassa. Han får skryt og blir overmodig og drar på lange turer.  En dag kommer han hjem med en dansk båt, som han har berget, denne  får bergelønn for og livet skinner.

Petra vil ha han og livet går sin gang, de får to sønner Frank og Abel som Oliver forguder. Disse to barna gjør to helt ulike valg i livet noe og sier mye om utviklingen i samfunnet. Frank, den skoleflinke blir sendt på skole, han blir underholdt av konsulen. Kommer hjem som skolebestyrere og vil ikke kjennes med sitt opphav. Abel kommer i lære hos smeden og tar i bruk moderne hjelpemidler og ser tydelige utviklingsmuligheter i byen og samfunnet. 

Petra og Oliver får etterhvert fem barn, noen har brune øyne og andre har blå? Et vesentlig tema som ikke må oversees av leseren, her er han inne på moderne forskning, den godeste Hamsun.

Det er ikke bare Petra som får brunøyde barn, det skjer også med fru Henriksen og doktoren involveres. Doktorfruen er barnløs, mens den gamle husholdersken til Mattis får også barn, men hvem er faren til disse?

Et moderne livssyn, eller er det noen kvinner har bedrevet til alle tider?

Ved vannposten møtes konene og sladderen går og historier utspilles, de følger med i alt som skjer i småbyen. Sladderen går også om industrialiseringen som inntar byen, alt diskuteres. Det er et skikkelig delt samfunn, med borgerskapet, konsulen, doktor, postmester og arbeiderne. Dette skaper en konkurranse og jaget etter å ha materielle og sosiale goder og å bli sett. Dette blir et tegn på forfall og godhet i småbyen.

Småbyens griske og de forkvaklede sjeler som bare er fiskere og arbeidere, settes opp mot hverandre. Det er det moderne samfunn og naturalsamfunnet, et viktig tema og som det settes fokus på i romanen.

Har de som lever i pakt med naturen samme muligheter nå når det moderne samfunn kommer inn i livene deres som et damptog fremover, til å endre seg, følge med?

De moderne mennesker har de beholdt på gamle verdier eller har de manglet evnen til å leve i pakt med naturen?

Dette er en veldig god roman, man må ta med når den ble skrevet, kunne se tidsbildet. Jeg skjønner at denne boka viser et realistisk bilde på tiden. Hvorfor denne boka ikke har/ikke fikk mer blest undrer jeg meg også over. 
Den har aldri blitt nevnt i skole- studietiden min som noen viktig bok, det undres jeg egentlig over.

Han tar småbylivet så på kornet, slik jeg kan tenke meg det var!

Nils Johnson leser veldig bra!

Spilletid 13,41.36

Utgitt 1920,

Lydbokforlaget 2009

Lånt på biblioteket