Hamsun Knut, "Segelfoss by"

Dette er en av bøkene jeg fant igjen i opprydningen min, den hadde jeg ikke lest.  

Dette er 2. boka i en serie om "Segelfoss by" 1. boka er; "Børn av tiden"

Jeg har ikke tid til å sitte og lese nå, med innspurten til en utstilling på Domkirkeodden, Hamar. Der skal vi begynner monteringen om noen dager. Mer om den seinere, kommer....

 Derfor fantastisk at de hadde denne lydbokutgaven på biblioteket, for å lytte til lydbok er fint for meg, da kan jeg jobbe ved siden av.

Segelfoss by utkom i 2015, det er fortsettelsen av Bjørn av tiden (1913) der det handlet om Segelfoss gods. I denne boka har den økonomiske og sosiale utviklingen gått fort og området rundt godset har blitt til en småby med hotelldrift, forretningsliv, avis og sakfører osv.

Den unge Teodor har overtatt driften av handelsboden på stedet, siden faren Per på Bua har fått slag og har blitt sengeliggende. Han prøver å dirigere driften fra senga i 2. etg. Han vil ha geitost, men geiter finnes ikke mer, så hvordan får man geitost da? Bare dåsemat, nei det ville ikke han ha.

Teodor ser for seg helt andre muligheter en sin far og tjener penger. Han har fått seg flagg på flagghaugen og blitt stor mann. Han sprader rund med ringer på fingrene og sløyfer på skoene og er har høye tanker om seg selv. Han ser bare oppgangstider og muligheter, men drømmedama, Marianne, med indiansk blod i årene får han henne?

Boka handler naturligvis om vanlige mennesker, kjærlighet, troløshet og jakten på den store drømmen som alle har om å komme seg opp og frem i livet, bli noe stort og bli husket.

For de vanlige håndverkerne har livet gått motsatt veg, for ingen trenger deres hjelp og goder mer, som f.eks. Nils Skomaker. Det er ingen som vil gå til skomakeren får få seg et skikkelig par sko, nei man kjøper de billig på bua, og de tåler ingen ting når de blir våte og blir alt for dyre å reparere. Niels Skomaker har sendt sønnen sin til Amerika, for han så at det ikke var noe utkomme for han på Segelfoss. Selv går han som en tigger og han får mat på Larsen Hotell og hos fru sakfører Rask. Hun var en gang bare ei tjenestejente, men ble giftet med sakføreren og klatret langt oppover på samfunnsstigen.

Det er mange vi blir kjent med og med humor og ironi skildrer Hamsun et lite samfunn i Nord Norge på slutten av 1800 tallet. Teater truppen som kommer for å underholde. her kommer Hamsun med et veldig ironisk og sarkastiske syn på omreisende skuespillere, det må ha vært tøft å takle for Marie. Hun var i 6 år en slik skuespiller. 

Arbeiderne har fått makt og herr Holmengraa på Segelfoss gods mister sin autoritet. Det hjelper ikke at han har fått seg frimurer ring og har bygget opp godset. kreditorene trodde på han, men han spilte et høyt spill. Arbeiderne begynner å streike på mølla og med et samfunns satirisk blikk og kritikk ser han hvordan industrialiseringen og det moderne ødelegger et bondesamfunn.

Telegrafist Baardsen er en mann med begge beina planta på jorda og vil ikke innrette seg etter det moderne samfunn og snakker om alle de positive sidene ved det gamle samfunn hvor man bryr seg om hverandre, støtter og hjelper hverandre. Fellesskap og medmenneskelighet og trivsel forsvinner.

Baardsen var en mann som gjorde mange rare ting, men på slutten av livet sitt gir han bort alle pengene til skomakeren som er ved å sulte i hjel. Derved lager skomakeren butikk ved å låne ut sine penger og Baardsen har ingen ting mer å leve av og gir bort sin fiolin og går hen og dør stille for seg selv på Segelfoss gods, i den nye kjelleren.

Konklusjon:

Han skildrer rett og slett et samfunn som faller sammen på alle plan. Klasseskillet opphører, med tjenestejenta som gifter seg med overklassen og småkårsgutten som overtar godset. Et samfunn hvor alt oppløses i hva de mente var normer og oppførsel. Folk ble egosentriske og bekymret seg bare for seg og sitt, fellesskapstanken er vekk.

En spennende bok på mange vis, men man må ta i betraktning at det er 100 år siden den ble skrevet og folk omgikk hverandre på en litt annerledes måte den gang.

De årene han skrev disse bøkene om Segelfoss bodde han og Marie på Skogheim på Hamarøy.  Mine tanker er at han ser endringen i sitt barndommens rike og ser menneskene og dette er blitt boka.

Knut Hamsun selger og forlater Hamarøy etter denne boka. Han, Marie og de tre de barna flytter til Larvik.

Lest av Nils Johnson, veldig bra med nordlandsdialekt

Spilletid 11. 41.26

Utgitt 2009

Lydbokforlaget

Lånt på biblioteket

De andre Kunt Hamsun bøkene jeg har lest ligger HER, biografier og bøker

Hamsun Knut "Konene ved vannposten"

Hvordan småbylivet og utviklingen endres på begynnelsen av 1900 tallet! 

 Dette er en av bøkene som bør løftes frem mener mange Hamsun kjennere, noe som kanskje har med tittelen å gjøre. Tittelen på denne boka stemmer ikke helt overens med innholdet i boka, eller den er litt misvisende på en måte. Man tror at det skal handle om de kvinnene som samles rundt vannposten, men slik er det ikke. 

Dette er en bok om en liten småby ved kysten der sladderen rundt vannposten får vind i seilene om griskhet og sladder. Det er en bok som ikke fikk nok noe særlig oppmerksomhet når den kom ut, og heller ikke etterpå, det under jeg meg egentlig også over. Denne romanen ble utgitt i 1920. Den er en samfunnskritisk roman, sannheter beskrevet med mye ironi, rundt teknologiutvikling og nyere forskning som blir beskrevet i typisk Hamsun stil. Her tar han ikke bare opp typiske norske problemer, men europeiske problemer fra samtiden.

Det hele utspilles over en 20 årsperiode i en sørnorsk kystby, der vi følger først og fremst Oliver og de som omgir han. Oliver er sjømannen som ble utsatt for en ulykke og mistet det ene beinet og har fått et trebein. Han hadde seilt på mange hav og ligget lenge på sykehus i Italia. Oliver er en typisk Hamsun person som liker å leve på sine små livsløgner om alt han har opplevd der ute i den store verden. Selv om han kommer hjem invalid, er det ingen penger å innkassere som «forsikring» etter skadet på jobben. Han må klare seg som best han kan.

Oliver var ringforlovet med Petra, men hun kommer og leverer tilbake ringen da hun ser hvordan forfatning Oliver er i. Han har måtte amputere et bein og fått seg trebein. Han selv forteller i lystig tone om sine 7.mnd på hospital i Italia, med alle de vakre sykepleierne, han briljerer og legger ut med voldsomme illusjoner om mulighetene han hadde og ble tilbudt. 

Vi skjønner at livet ikke blir enkelt når han kommer hjem og han og moren sliter med å overleve. Han er storsinnet og gir vekk ting, for å vinne tillit hos venner, selger det han har av kostbarheter. Han ser det som en nødvendighet og hevde seg, mens han egentlig går til grunne. Men en dag er det ikke mer å selge og moren presser han til å gjøre noe og han drar ut på fiske og eventyr. Det er fattigdommen som regjerer og det er mange problemer å håndtere for dem, ikke bare moren krav om at han skal være mann og tjene penger.

Han har enda sin overkropp og styrke og drar på fiske med vennen Jørgen. Han overdriver, men får fisk og tjener penger, så moren slipper å gå på fattigkassa. Han får skryt og blir overmodig og drar på lange turer.  En dag kommer han hjem med en dansk båt, som han har berget, denne  får bergelønn for og livet skinner.

Petra vil ha han og livet går sin gang, de får to sønner Frank og Abel som Oliver forguder. Disse to barna gjør to helt ulike valg i livet noe og sier mye om utviklingen i samfunnet. Frank, den skoleflinke blir sendt på skole, han blir underholdt av konsulen. Kommer hjem som skolebestyrere og vil ikke kjennes med sitt opphav. Abel kommer i lære hos smeden og tar i bruk moderne hjelpemidler og ser tydelige utviklingsmuligheter i byen og samfunnet. 

Petra og Oliver får etterhvert fem barn, noen har brune øyne og andre har blå? Et vesentlig tema som ikke må oversees av leseren, her er han inne på moderne forskning, den godeste Hamsun.

Det er ikke bare Petra som får brunøyde barn, det skjer også med fru Henriksen og doktoren involveres. Doktorfruen er barnløs, mens den gamle husholdersken til Mattis får også barn, men hvem er faren til disse?

Et moderne livssyn, eller er det noen kvinner har bedrevet til alle tider?

Ved vannposten møtes konene og sladderen går og historier utspilles, de følger med i alt som skjer i småbyen. Sladderen går også om industrialiseringen som inntar byen, alt diskuteres. Det er et skikkelig delt samfunn, med borgerskapet, konsulen, doktor, postmester og arbeiderne. Dette skaper en konkurranse og jaget etter å ha materielle og sosiale goder og å bli sett. Dette blir et tegn på forfall og godhet i småbyen.

Småbyens griske og de forkvaklede sjeler som bare er fiskere og arbeidere, settes opp mot hverandre. Det er det moderne samfunn og naturalsamfunnet, et viktig tema og som det settes fokus på i romanen.

Har de som lever i pakt med naturen samme muligheter nå når det moderne samfunn kommer inn i livene deres som et damptog fremover, til å endre seg, følge med?

De moderne mennesker har de beholdt på gamle verdier eller har de manglet evnen til å leve i pakt med naturen?

Dette er en veldig god roman, man må ta med når den ble skrevet, kunne se tidsbildet. Jeg skjønner at denne boka viser et realistisk bilde på tiden. Hvorfor denne boka ikke har/ikke fikk mer blest undrer jeg meg også over. 
Den har aldri blitt nevnt i skole- studietiden min som noen viktig bok, det undres jeg egentlig over.

Han tar småbylivet så på kornet, slik jeg kan tenke meg det var!

Nils Johnson leser veldig bra!

Spilletid 13,41.36

Utgitt 1920,

Lydbokforlaget 2009

Lånt på biblioteket