Nobelprisvinneren
i litteratur 2018, gikk til denne polske kvinnen!
Janina Duszejkos en av de få beboerne i
den lille byen på den polske landsbygda, tett inntil den tsjekkiske grensa. Hun
har blitt en eldre kvinne med en bred arbeids-bakgrunn, hun har jobbet som
bro-ingeniør, lærer og nå bruker hun dagene sine til å oversette bøker av
William Blake sammen med en tidligere student. Hun studerer astrologi og passer
på/ er vaktmester til en del sommerhus til rikingene som bor i Warszawa. Hun er
en enslig merkelig kvinne som er imot jakt og liker seg sammen med dyr, bedre
enn mennesker. Hun betraktes som en litt sær kjærring.
Det er kald vinternatt og hun vekkes av at naboen
Duglaus knakker på døra hennes. Hun har tatt sovemedisin og er litt
utenfor, men kommer seg på beina da han sier at Store Fot er død.
Dett blir bare et av dødsfallene på det
lille stedet Luftcug, det oppdages stadig nye mennesker som er tatt av dage og
hennes egne hunder- jentene mine som hun kaller dem. Det må være jegere som har
gjort dette.
Politiet er trege og Janina begynner og
utforske drapene på egen hånd. Hun har sin egen teori, hun er sikker på at det
er dyrene som tar igjen og dreper menneskene. De ville dyrene vil ta igjen, er
hennes hypoteser. Hun ser spor som ikke politiet bryr seg om og hun
skriver lange brev til politiet og forklarer, men det skjer ingenting.
Hun likte egentlig ikke Store Fot, så at
han døde sjenerer ikke henne, hun har tidligere anmeldt han til politiet for
dårlig hundehold. Dessuten driver han med krypskyting og ulovlig jakt, hevder
hun Hun har sin egen lille kirkegård i hagen, med mange rare ting. Janina
er selv vegetarianer og hater folk som spiser kjøtt. Man kan si at romanen har
en del samfunnskritiske momenter i seg.
Ja, er hun bare gal? Bor alene og leker
astrolog? Mener moren som er død for lene siden er i kjelleren, osv. Hun er en
svært original kvinne i småbyen. Hun har et spesielt syn på naturen og dens
mystikk. Den er litt trolls med dyr som kikker på henne gjennom vinduet. Men
man kan også si at romanen er samfunnskritisk, en god mix av mange
sjangere.
Ballet i soppforeningen var morsomt og
beskrivelsene av naturen rundt henne enestående. Dyrelivet og av sommer-
gjestene var også spesielt fine. Jeg hadde en magefølelse om hvordan den skulle
ende, og min magefølelse fikk rett. Boka har mange fine tolkninger og var
spennende nok til tider. Den var på ingen måte kjedelig og slutten var helt
spesiell.
Kult!
oversatt til Norsk, 2019
sider 290.
Leseeksemplar fra forlaget.
Nobelprisen i Litteratur 2018
