Hilde Hagerup skrevet en nydelig fortelling om Gunvor og Ruth Maier sine liv, sammen. Boka egner seg spesielt til de unge som jeg tror vil like den veldig godt, fordi hun skriver så enkelt og tydelig om deres kjærlighet (som var strengt forbudt den gang). Om kjærligheten som kan blomstre mellom to av samme kjønn. Den kjærligheten som har eksistert i alle tiden og det er ikke noe nytt man har funnet på, i våre dager. Å være ungdom under krigen og hva den gjorde med dem skildres flott, historisk sett.
Boka starter med Ruth Maier, jøde-jenta er 19år og bor i Wien, med familien sin. Krigen er på full fart og Ruths lille søster Judith får forlate familien for å være trygg fra Nazistene som herjet i Wien. Ruth er redd, og hun har både sett og hørt hvordan de herjer med jødene. Hun kommer seg til en familie i Norge, til Dagmar og Arne Strøm på Lillestrøm. Der bor hun en periode og lærte seg norsk. Det var nok ikke like enkelt å ha en halvvoksen jente boende i huset over så lang tid, men hun fikk seg jobb på Feiring Gård.
Moren til Gunvor var så irritert på henne for at hun hadde kjøpt to
aviser. Familien hennes var en arbeiderfamilie og bodde i en kald boligblokk i
Oslo. Gunvor fikk seg jobb i arbeidstjenesten på en gård, det var der de to
møttes i 1940.
Man skjønner at de to, Ruth og Gunvor likte hverandre, noe også Ragnhild skjønt raskt. Det utspant seg flere merkelige ting mens de var på Feiring gård, og særlig når de var på Lillehammer og hørte Quisling tale. Der Gunvor reiste seg og sa til Quisling "Nå er det nok". Dette ble det naturligvis konsekvenser av. Ruth hadde voldsomme drømmer og mareritt og det endte med at hun ble innlagt på psykiatrisk sykehus.
1941 besøker Gunvor, Ruth på Gaustad sykehus og hun har blitt bedre. De to begynte å planlegge en tur sammen, men det ble til at hele 5 jenter dro til Trondheim. Det blir litt uvennskap, og Ruth drar til Lillestrøm og de mister kontakten over noen mnd.
Våren 1942, må Ruth fylle ut jøde-skjema, og spør Gunvor som sier ok.
Men, etter at hun hadde gjort det skjønte Gunvor konsekvensene av svaret hun
gav Ruth. De ble venner igjen og Ruth står modell for Gustav Vigeland.
Den 26 november kommer en bil for å hente Ruth, i Dalsbergstien 3, på St.Hanshaugen. Hun skal med skipet "Donau" og da viste Ruth at hun aldri kommer tilbake til Oslo. Gunvor dro til kaia, hun ville se henne for siste gang. (Dette har jeg skildret i det 1.smykke jeg laget til "Hommage serien min", se under)
Hilde sier i etterordet at
noen situasjoner er hennes verk, og sier hvilken. Ellers stemmer alt som er
skrevet med hvordan de hadde det, fordi det er hentet fra dagbøkene deres.
Gunvor Hofmoe "Prosa" av Jan Erik vold
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Har du lyst til å skrive kommentarer er det veldig hyggelig. Har du ikke googel konto går du bare til kommenter som: Anonym og skriver det du vil, med hilsen;navnet ditt; og send. Det er hyggelig å få respons for meg på det jeg legger ut!