Tirsdag var jeg på et foredrag om Gunvor Hofmo der Kaja Schjerven Mollerin, hold et flott foredrag. Foredraget het "Verden og buksene" og var veldig bra. Hun snakket om mye om Gunvor, hennes utgivelser og seksualitet, at hun gikk kledd i mannsklær, hvordan hun ble oppfattet osv. Hun kom inn på hvor lite vi egentlig vet om personen Gunvor Hofmo. Men, brevvekslingen med Tarjei Vesaas snakket hun en del om, den var viktig for Gunvor. Det viste jeg for i den siste boka jeg leste av Jan Erik Vold "Prosa", der var det div om brevvekslingen mellom dem. Morsomt å høre Kaja fortelle mange andre episoder jeg aldri har hørt om. På hjemvegen bestemte jeg meg for å høre noen noveller av Vesaas, når jeg kom hjem. Det ble denne samlingen.
Hesten fra Hogget:
Det er den første novellen, den handler om to unggutter som skal dra til sætra på vinterføre og hente ned sommer-høyet. På veg mot sætra, måtte de over et myrområde, som er veldig vått med dyp myr. Det har ikke vært så kaldt. Så hesten går igjennom og blir stående fast. Det var en utrolig spennende fortelling, som fikk tårene mine til å trille. De to ungguttene sleit og sleit, og klarte å få opp hesten, men for en bragd. Jeg var helt sliten etter den novellen, og lykkelig over at de klarte å redde hesten.
De tre andre novellene hørte jeg på, men gjorde ikke samme inntrykk. Herlig å høre sønnen Olav lese farens diktning, det blir så riktig med dialekten og hvordan han forteller. Jeg husker Tarjai Vesaas var på ungdomsskolen å leste små noveller, det var så flott og stemningen var den samme når Olav leste.
Fra Storytel og varer bare en time og noen minutter.
Vakker klassiker.
