Viser innlegg med etiketten oppvekstroman. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten oppvekstroman. Vis alle innlegg

tirsdag 7. november 2017

Christiansen Rune "Fanny og mysteriet i den sørgende skogen"


Når man er ung, mister noen og stiller seg de vanskelige spørsmål om hva er livet?

Fanny er bare 17år da foreldrene dør i en bilulykke. Hun har ingen søsken, heller ikke noen slekt, hun er en ensom jente. Hun får lov til å blir boende i barndomshjemmet og prøver å fremstå som en flink pike som hugger ved, reparere takrennen og ordne i hagen. Hun prøver å leve livet som om foreldrene bare er bortreist, for hun vil ikke minnes eller snakke om dem.  Det virker som hun ikke tar sorgen og minnene om foreldrene på alvor. 

Faren døde med en gang i bilulykken, i krasjet med høyspentmasten. Moren lå en uke på sykehus før hun dør. Hun synes det var sykelig at Fanny skulle sitte og vente på at hun skulle dø. Høsten kommer og hun minnes ikke foreldrene, vil ikke huske dem, kun i drømmene kommer de.  (Her hadde hun trengt terapi, var det ingen som så det skolen? hadde hun ingen oppfølging, lurer jeg på). 

Fanny var tidlig moden og hadde som 15 åring syklet alene en hel sommer rundt på Jylland. som 16 åring fartet hun alene vest i England. Hun var systematisk og målbevisst. Fanny følte seg sterk, moden og voksen.
Margit var den eneste venninnen hun hadde på hjemstedet, hun og familien flyttet og Fanny ble enda mer ensom.
Presten Tobias Alm tar seg litt av henne og han setter henne til småjobber i kirken. Alm ser jeg på som en slags formynder for henne. 
(Jeg er litt kritisk til at ei jente på 17 år får lov av barnevernet til å bo alene så avsides og være så alene etter sorgen over å miste sine foresatte, det skurrer litt for meg selv om det fortelles at hun fikk lov). 

Fanny liker jobben i kirken, men vet lite om Alm, men likte han. Hvem er han, mannen med det arret på kinnet?
Alm forteller at han var beveget over filmer han har sett. Han vil at Fanny skal lese noen bøker han gir henne og sier hun må lese bøkene. Vi skjønner at Alm sliter med sine problemer, men han ser Fanny, skryter av henne og er en venn. De får et fint forhold, men en dag er han ikke der mer.

Fanny bor langt ute på landet, først 2 km sykkelveg til buss, så buss en mil også tog en halvtime før hun kommer frem til byen. Denne transporten opptar mye av hverdagen hennes og er utmattende.Tross dette elsket hun disse reisene, i byen var hun bare en av dem. 

På skolen var hun avstandsforelsket i Janos, hun henføres av hans refleksjoner og grubler over det han sier i timen. Hun vil gjerne bli kjent med han, men får det ikke til. Karen som dukker opp, hun er nyinnflyttet og vil bli kjent med Fanny, noe som både blir spennende og dramatisk på mange vis.

Tidlig i boka hører vi om hjorten, man vet ikke helt om det er reelt eller drøm.
En hjort har kommet seg inn og opp i annen etg. Hvordan få den ned eller ut? Fanny dreper det skade dyret. Hva skulle hjorten inne i hennes hus......? forfall og død! Hjorten er et gjennomgangstema

Historien blir mer og mer surrealistisk, for forfatteren går over fra å fortelle faktiske opplevelser til eventyr og drømmer. Hva som er drøm og hva som er virkelighet er noen ganger vanskelig å vite, for det går så inn i hverandre, fra det ene til det andre uten at det beskrives. Det er kun et eventyr som skiller seg ut "om jenta som var så ærlig at moren ikke ville ha henne og jager henne". Ved andre gangs lytting skjønner jeg at dette eventyret har en link til slutten.

Hun drømmer og bruker mye energi på å tenke tilbake på hva barndommen hadde gitt henne og foreldrene som har forlatt henne. Hun er sint og gripes oftere og oftere av panikk eller var det angst? 
Selv-skadingen starter hun med og drømmer merkelige drømmer som ikke angikk henne, mener hun. Men hun innhentes av dem. Her går boka over til å bli nesten en grøsser. 

Slutten av boka er helt spesiell med Fanny som er alt i hverandre, drøm, eventyr, hun er i sitt eget univers. Hun vil finne Alm i skogen, jeg hun går inn i en traumatisk tid.
Karen og Fanny forlater sykehuset, så da går nok ok.

En veldig bra bok! 

Den er så kort og på lydbok kun tre timer. Jeg hørte den to ganger på rappen, for den var så poetisk vakker, den griper deg langt inn i sjelen! Det er så mange tanker om medmenneskelighet og om å bli sett og mye, mye mer!

Nominert til Brageprisen 2017


Jeg har aldri lest noe av Rune Christiansen før, han har skrevet mange bøker ser jeg. Så han skal jeg huske å finne bøker av! 


Produsert av: LBF      LYDBOKFORLAGET
Først utgitt: 01.11.2017
Spilletid: 03:10:52
ISBN Lydfil: 9788242166371
Målform: Bokmål
Sjanger: Romaner

Lyttereksemplar fra forlage


Andrine  Sæther leser, veldig bra!

Andre som har blogget om boka: Rose- Marie, Tine, Beathesbokhjerte

søndag 17. september 2017

Brekke Toril "Alle elsket moren din"


Oppvekstroman fra Oslo, om alle drømmer som brister og utforskningen av livet

Alle minnene som strømmer på da Grim ringer Agathe og sier, "Thoresen er død". Vi følger Agathe som i en tidsreise fra Oslo gjennom 50 og 60 tallet. Hennes lengsler som barn om å bli sett, hva hun ser og opplever frem til hun er ferdig med 7. klasse og ungdom.
-
Agathe bor sammen med moren sin, som ikke ser henne. Hun er kun opptatt av seg selv som pianistinne og drømmer om å være på farten ute i Europa og spille, ikke ha kjedelige spille-elever for å kunne ha noe å leve av. De to bor i barndomshjemmet på Bekkelaget sammen med mormor og morfar i et stort hus i drage stil.
Onkel Jannik, attpåklatten bor også der. 

Agathe er 4 år og ser på bildet av Tante Helene som henger på veggen og kusinen som er like gammel, men hun har en far. Hvem er faren min? spør hun.
Det er det ingen som kan eller vil svare på for det er det bare moren din som vet sier, onkel Jannik
Jannik er hennes gode venn og støtte, faren hans Gustav (morfar) vil at han skal bli arkitekt, men det vil ikke Jannik og stikker til sjøs, han vil ut i verden. Det er bare Agathe som vet om drømmene hans og hvor han dro.

Pianostemmeren og er sykelig forelsket i Veronika, Agathes mor. Han er stadig innom hjemme hos dem og mormor serverer han mat og er hyggelig mot han. Mormor er Agathes trygge voksen, hun var operasangerinne for lenge siden.  Men, så ble det mann og barn..... 
Mange knuste drømmer i denne boka.

Veronika gifter seg med Isak, hun skal bli mor til barn nr to. De kjøper hus på et nytt boligfelt på Valle-Hovin, en ny bydel som vokser frem. Der samles ulike familier og foreldrene må jobbe for at de skal klare alle forpliktelsene. Det betyr at mange av barna er mye alene og må aktivisere seg selv, passe småsøsken og klare seg selv og streifer rundt i byen på oppdagelsesferd.

Nye skoler bygges og Agathe starter i første klasse på Kampen skole og møter en helt annen holdning til lærdom og fattigdommen i Oslo. Hun får en god venninne Inger, hvor faren er alkoholiker. De holder sammen og støtter hverandre selv om Agathe ikke fikk lære musikk av moren sin, men Inger fikk pianotimer av moren. Isak, prøver så godt han kan og lære henne og oppmuntrer henne til å lære noter og musikk.

Boka følger Agathes utvikling og hennes liv opp gjennom barndommen og tidlig ungdomsliv, med utprøvinger av sminke, alkohol, røyk, gutter og provoseringer ovenfor de voksne. Hun og Inger holder sammen og opplever mye, spennende. Disse to jentene gjør nesten hva de vil og det de vil. Noen ganger er det på grensen til det som er livsfarlig og ganske spennende.....
  
Dette er en bok om den gang, på 50-60tallet og alle historiene som fortelles er gode historier fra den gang som er totalt annerledes enn et barn sin oppvekst i dag. Hvor man blir fraktet hit og dit i bil av foreldre. Denne handler om hvordan barna måtte oppleve ting selv og finne på ting selv. Slik det var i min barndom.

Boka handler mye om musikk og det er morsomt å følge morens og tidens smak innen sjangeren musikk, så det ligge mye musikkhistorie mellom linjene, fra klassisk til jazztrender osv.
Det er mye spennende by historie som fortelles, dette gjorde at jeg likte boka ekstra godt.

Grim ringte. Skrev jeg helt øverst på dette innlegget. Det er gutten fra nabohuset med cerebral parese som naboene på Bekkelaget kaldt "Hunden til Thoresen". Det sier noe om holdninger til de som ikke var helt A-fire den gang, men var en god gutt som Agathe likte å snakke med.

Coveret snakker man sjelden om, men dette var veldig talende. Den lille jenta som ser rett på deg og den unge vakre kvinnen i rød kjole..
Den lille jenta som ser rett på deg, er oppvakt og skjønner mye, men sliter med hvem som er faren hennes og moren som bare er opptatt av seg selv. Moren din var så ung og vakker og mange likte henne. Det skjønner vi ved å se på coveret. Boka handler mye om musikk, så pianoet er naturlig med.

En bok jeg Anbefaler, fordi den har en god fortellerstemme og gode historiske elementer. Det er ingen spenningsroman, men en bok med god flyt og godt innhold. 


Toril Brekke leser selv og det gjør hun veldig bra!

Produsert av:       LYDBOKFORLAGET   Lytte eksemplar
Først utgitt: 28.08.2017
Spilletid: 09:14:06
ISBN Lydfil: 9788242165602
Målform: Bokmål
Sjanger: Roman

Andre bøker jeg har blogget om av forfatteren : 
Marmor   den er også fra Oslo, kom i 2014
En blå kjole fra Herr Hitler, selvmordstanker, utkom i 2012
Bergskatt, fra bergsamfunnet i Meldal, utkom 2004



onsdag 19. juli 2017

Larsen Britt Karin " Av lys er du kommet"





En sterk og følelsesladet roman om å være fosterbarn, om nærhet og tilhørighet.


Vi møter Anni 71 år gammel, hun ser tilbake på livet sitt som fosterdatter i en familie på landet. De bodde på et småbruk i skogen, ser for meg Finnskogen. Der var det mor Akka som regjerte.  Mannen hennes var ingen arbeidskar på småbruket, han slet med psykisk problemer. De hadde hatt en sønn som druknet i tjernet når han var en liten gutt, dette gikk sterkt inn på mannen.

Anni vokste opp i dette hjemmet sammen med Bror som også var fosterbarn. Bror likte å spille munnspill, men fikk ikke ta på pianoet som frua, Akka hadde i stua. Bror var i Akkas øyner uverdig dette, for det skinner igjennom at han er tater og tatt vekk fra foreldrene slik det ofte var før. 
Bror og Anni vokste opp som søsken og hadde det fint sammen, men ble ikke møtt med kjærlighet og gode ord i fosterhjemmet, de var der slik at Akka kunne få betaling for dem. Hun så på dem som jobben sin, men kunne være snill mot Anni.

Heldigvis hadde de Stjerna, hesten som var til stor trøst, selv om de ikke fikk ri den, men kose med den.
Kinndermann var en mann som kom innom og fikk bo i uthuset i perioder. Han var en løgner og tyv sier Akka men, hun likte han og oppvartet han, så hun likte også hans historier .....  
Kindermann likte å fortelle historier til Anni som hun kunne drømme seg bort i. Han var snill mot henne og gav henne styrke og troen på seg selv, han lærte henne om naturen og å sykle osv, men han var alt for glad i å drikke.
En dag Akka finner ut at Anni søker trøst hos han blir han forvist fra gården, for Akka hadde trodd at han hadde misbrukt Anni. Kindermann har også lært Bror å drikke og nå fikk det være slutt.

Anni blir voksen og får datteren Victoria som nå har blitt 45 år. Hun vil ikke ha barn for hun vil være fri og ikke oppleve det hun hadde opplevd i barndommen. 
Faren hennes Lars drakk, og Anni måtte ut å lete etter han og få han hjem, natterstid. Helt til hun gav han opp og Anni satset alt for at datteren skulle vokse opp i trygge rammer. Hun gjorde alt for henne og prøvde så godt hun kunne være en god mor. Kan man være for snill?

Hvem kan ha vært min mor som gav meg vekk? Hun starter en egen etterforskning ved å ringe rundt. Tilslutt finner hun moren. Moren er ikke helt den hun hadde sett for seg og hun har ikke fortalt sønnen og mannen sin at hun har et barn fra før. Det skulle ingen vite om, men nå er mannen død og hun vil gjerne treffe Anni.....

En rørende vakker bok. Dette er ikke store boka, men den tar sin tid å lese, for jeg må stadig stoppe opp og tenke over hva hun har skrevet. Den rørte meg virkelig.

Jeg leste i bokklubb- bladet at hun kjente ikke sin egen far før hun ble 26år. Hun skriver litt fra egen opplevelse og det gjenspeiler seg i boka. Det er så ekte og følelsesladet uten at det blir sentimentalt.

KNALL BRA BOK!

Utgitt av Cappelen Damm i 2017
Boka har 185 sider
Lånt på biblioteket


Til ettertanke:
Dette får meg til å tenke på alle fosterbarn som vokser opp i dag. Jeg har litt erfaring med denne tematikken etter å ha jobbet en mannsalder i skoleverket. Det er mange som vokser opp i hjem for pengenes skyld fosterhjem, den dag i dag. Det er ikke alltid at det er mye varme og kjærlighet der.

Vi hadde en forelesning ang. Fosterhjem og fosterbarn på skolen i vår, for lærerne og da stod de der og fortalte om all omsorgen de la vekt på ang. kontakt med nettverket for barnet: foreldre, søsken, besteforeldre, tanter og onkler. Dette er bare preik, det vet jeg alt om som en involvert i denne problematikken selv, det funker ikke, bare ord. Et tankekors i dagens samfunn, de er mer opptatt av status som ting og opplevelser enn kontakt, for det er bare en jobb. Jeg må understreke at det kan funke veldig bra noen ganger også, der barn blir sett og verdsatt i fosterfamilien.


Andre som har lest denne boka er BokBloggBerit og sikkkert flere

mandag 2. januar 2017

Knutsen Per "Broren til Hugo"


En fantastisk rørende historie fra en brutal og hard oppvekst, hentet fra etterkrigstiden i Norge.

Faren var nazist og opplevde mye forferdelig under krigen. Han treffer moren som er finsk-samisk og de får sønnen Hugo dagen etter at krigen sluttet i Finland. Etterhvert kommer Erkki til verden og fortellingen utspiller seg er i etterkrigstidens Nordland.

De lever et hard og fattigslig liv, faren og onkel Tapio har en liten fiskebåt. De lever fra hånd til munn og kua Krone, er morens trøst som gir dem melk og fløte til fiskekakene hun selger. Livet er et slit, de overleve ved å juge, lure andre, drikker og banner så det gjaller. De har gjeld over alt og skrekken er lensmannen.

Erkki vokser opp hos disse foreldrene og er mang en gang livredd for far som er full og brutal. Mor liker han ikke, det er han overbevist om for hun bryr seg bare om eldste broren, øyenstenen Hugo. Moren gir han aldri noen kjærtegn eller vennlige ord på sengekanten. Erkki ønsker kjærlighet fra moren og legger armene rund henne, men hun vifter han vekk. Erkki er så glad i moren sin, ingen er som henne og lager så god mat.

Når hun drar avgårde for å tjene penger og Erkki må bo hos Petrina, da nekter han og spise og syns alt er ekkelt hjemme hos henne. Han lengter etter moren og er overlykkelig når de drar og henter henne. For at hun skal redde faren, som er helt fordrukken,.....

Moren har et skap med fine gamle kjoler, Erkki elsker å prøve de, men faren ville drepe han om han fikk se han i disse kjolene. Hugo er en skikkelig luring av en storebror og en gang lurer han Erkki til å drikke pisse potta, da han lokket med sukkertøy, men de var spist allerede.

Hugo kommer hjem i sommerferien etter å ha vært i Trondheim et helt år. Det blir ballade når moren leser et av hans brev og skjønner at sønnen er litt annerledes enn hun trodde. Mens Erkki skjønner broren godt for han er slik selv. Foreldrene sender bud på ei klok kone.....jeg kan ikke røpe mer av fortellingen.

En fantastisk historie om tiden, bildet av folk som tenkte annerledes om mange ting og skildringene av Erkki.

Boka er skrevet i en knapp stil, med korte fortellinger fra oppveksten. Nydelig dramaturgi som bygger seg opp på en fantastisk måte.  Den er vakker på en måte selv om den skildrer det brutale livet og reaksjonene.
Jeg satt igjen med hjertet i halsen når boka var ferdig.

En god bok som anbefales på det varmeste!

Utkom 2016 på Cappelen Damm
191 sider
Lånt på biblioteket.

Andre som har lest boka er Tine

onsdag 20. juli 2016

Harstad Johan "Buzz Aldrin, hvor ble det av han i alt mylderet"



En morsom bok som sier mye om livet, psykisk problemer, hva og hvorfor man kan rammes av det og mye, mye mer!



Denne har jeg sett filmatisert på TV, men det var en fin og helt ny opplevelse og lytte til lydboka.
Filmen i 4 deler gikk 2011eller 2012? på NRK. Jeg fikk med meg de tre første delene, så jeg har gått og undret meg på hvordan det gikk med Mathias. Boka kom ut i 2005, men nå har lydboka kommet.

Men nå var over til lydboka som kom ut i vår:
Mattias er et enebarn og ville ikke “bli sett”, som andre barn og unge. Han ønsker å leve stille liv og ikke stikke seg frem på noen måte. Han tar sangtimer og er flink på skolen,  han vil bli gartner som voksen, men det sier han ikke til noen. Alle tror at han skal studerer og bli noe stort, den gutten. Han er så opptatt av astrologi og månefart. Dette er den røde tråden i boka og henviser til tittelen. Buzz Aldrin var ikke den første på månen, men nr  to, det vil han også være.
Han har ikke mange venner, men Jørn er hans trofaste venn gjennom mange år......

Så var det på dette kostymeballet hvor Mattias kler seg ut som Buzz, månefartpiloten. Han er født samme dag som månelandingen og faren var opptatt av hva som skjedde den gangen. På festen drikker Mathias seg full og går opp på scene for å imponere Helle og synger. Ja, til de grader synger han og alle er helt sjokkert for det er så bra, Fantastisk!
Han og Helle blir sammen på videregående, og det varer i tolv og et halvt år....

Han blir med på tur sammen med Jørn til Færøyene, han skal passe lyden for bandet. Han finner seg selv midt på en veg i ødemarken på Færøyene. Hva har han gjort? Hvor er de andre? Havstein er en mann som plukker han opp og vil hjelpe han. Det ender med at Mattias blir med Havstein til Fabrikken i Gjógv. Der får han sove ut. Dette er et ettervernsenter for psykiske pasienter og det er bare fire andre der.......

Hva slags sted er dette?. Det skjer ingen ting av behandling bortsett fra at de får mat og må jobbe. En dag han er alene hjemme finner han i Havsteins skuff en guide, 20 år gammel bok over Kariben.

Fabrikken i Gjógv trues med nedleggelse, noe de er sterkt imot. De andre som bor der får vi bli kjent med og de driver med forskjellige ting. Mathias jobber i fabrikken sammen med Enen, som har en spesiell bakgrunn. Etterhvert får han seg gartnerjobb og planter trær på Færøyene.

En merkelig sak at Mathias bare blir der, men vi skjønner at Havstein har kontakt med foreldrene hans. Faren kommer på besøk, en dag uten å si ifra på forhånd. De har det fint sammen og reiser rund og ser seg om.  Mathias drar hjem til Stavanger og møter Jørn. Der blir han konfrontert med hva som skjedde og han drar tilbake til Færøyene.


Det skjer mye og en dag dukker Carl opp, hvem er han? Hans historie er ganske så fantastisk, denne amerikaneren som har vært stjerner fotograf rundt i hele verden og dekket krigs skildringer. Han har P.T.S. og etter at de har fanget Grindhval får han et utbrudd. (Post traumatisk stress)

Havstein må legge ned fabrikken og Eidis dukker opp og blir kjæresten hans. De drar til Kariben i en selvlaget båt. Mange år seinere kommer de hjem til Stavanger med sønnen og lever et normal liv som alle andre. Men for en reise!

Alle vil egentlig bli sett, men på hvilke måte er min konklusjon.

En kjempe bra bok, man kommer nesten i transe, når boka er på over 19 timer, men pytt!
Lest av Ingar Kristiansen. Han fikset jobben bra, men litt morsomt for man merket at han ble sliten og strevde med de rare Færøyske ordene og det var litt kult synes jeg. Det passet til bokas innhold og stemning. 

ÅÅÅÅ, jeg fikk lyst til å reise til Færøyene!


Produsert av: LBF          TAKK FOR LYTTER EKSEMPLAR fra Lydbokforlaget!
Først utgitt: 11.05.2016
Spilletid: 19:15:39
Antall CDer: 15
ISBN CD: 9788242172181
ISBN Lydfil: 9788242163578
Målform: Bokmål
Sjanger: Romaner

Andre som har lest boka Tine, Berit, bøker og bokhyller

torsdag 31. mars 2016

Flatland Helga "Vingebelastning"




Hvilken forventninger har man til livet!

Dette er en bok om en ung gutt som trodde han hadde hatt en flott, trygg oppvekst, men egentlig ikke blitt sett av sine foreldre mener han i etterkant.
Andreas, har blitt 30 år og er samboeren til Hanna. De traff hverandre på Blindern der de studerte sammen. Andreas fikk seg den jobben han var kvalifisert til og der begynte de å stille krav til han. Det er noen han ikke har vært vant til, for han har vært den skoleflink, en rolig og pliktoppfyllende gutt som har fått det mann kaller "Fri barneoppdragelse". Foreldrene har støttet han i alt, aldri kommet med noen hvorfor?
Eller hva mener du med det? Han har hele tiden blitt jattet med og ikke fått noen motspørsmål eller noe å bryne seg på.

"Bomullsbarna" kalles denne generasjonen og med det mener man vel at de ikke har fått disse kravene mot seg. Når de var "under oppbygning" som individ.  De har ikke fått noen voksene eller venner å bryne seg på, alle trenger det. Dette er alvorlig og blir omtalt som overgrep av Andreas sin Psykolog Bjørnar, det er noe jeg er helt enig i. Alle barn og ungdom trenger skikkelig veiledning og trygghet i sin oppbygning av sin  identitet. Å være ungdom da er man i en brytningsfase og det er en del av utviklingen og modningen hos en ungdom.

I 2003 drar Andreas til Oslo for å studere, det er et savn etter foreldrene på en måte. På den andre siden,etter at faren ble syk og gående hjemme. Han tok så mye plass i huset med sitt utrolig lite engasjement og moren var så opptatt av han, hun behandlet han som en unge, sier han. De to var de viktigste, nå.
Etterhvert finner Andreas seg tilrette i Oslo og med Hanna som  kjærester tror man at livet er på skinner, hvilke lykkeforventninger har man?....
Helt til en dag han blir påkjørt og han kommer på sykehus hvor han blir utredet og får en diagnose. Denne bruker han for alt den er verdt, litt overfladisk fortalt, men var det et skalkeskjul for å slippe jobben?.......

Litt kritisk her, men kjenner alt for godt til alle gode unnskyldninger på psykiske ting og tang, etter å ha jobbet en generasjon i vg. skole og sett enorme endringer og psykiske problemer. Vi er ulike som mennesker, alle liker ikke å stå på en scene eller andre liker ikke å stupe fra 10metere. Dette må ungdommene læres opp til av foreldrene, at vi er ulike og tørr ikke det samme alle sammen, men er man syke da?
Dette tar forfatteren knall bra tak i!

Veldig mye spennende tematikk i boka.
Anbefales, les den for den sier utrolig mye om tiden og tidsbildet vi lever i!

Nominert til Bokblogger prisen 2015

Boka utkom i 2015 på Aschehoug
har 268 sider, norsk roman
Lånt på Biblioteket