Flatland Helga "Vingebelastning"

Hvilken forventninger har man til livet!

Dette er en bok om en ung gutt som trodde han hadde hatt en flott, trygg oppvekst, men egentlig ikke blitt sett av sine foreldre mener han i etterkant.
Andreas, har blitt 30 år og er samboeren til Hanna. De traff hverandre på Blindern der de studerte sammen. Andreas fikk seg den jobben han var kvalifisert til og der begynte de å stille krav til han. Det er noen han ikke har vært vant til, for han har vært den skoleflink, en rolig og pliktoppfyllende gutt som har fått det mann kaller "Fri barneoppdragelse". Foreldrene har støttet han i alt, aldri kommet med noen hvorfor?
Eller hva mener du med det? Han har hele tiden blitt jattet med og ikke fått noen motspørsmål eller noe å bryne seg på.

"Bomullsbarna" kalles denne generasjonen og med det mener man vel at de ikke har fått disse kravene mot seg. Når de var "under oppbygning" som individ.  De har ikke fått noen voksene eller venner å bryne seg på, alle trenger det. Dette er alvorlig og blir omtalt som overgrep av Andreas sin Psykolog Bjørnar, det er noe jeg er helt enig i. Alle barn og ungdom trenger skikkelig veiledning og trygghet i sin oppbygning av sin  identitet. Å være ungdom da er man i en brytningsfase og det er en del av utviklingen og modningen hos en ungdom.

I 2003 drar Andreas til Oslo for å studere, det er et savn etter foreldrene på en måte. På den andre siden,etter at faren ble syk og gående hjemme. Han tok så mye plass i huset med sitt utrolig lite engasjement og moren var så opptatt av han, hun behandlet han som en unge, sier han. De to var de viktigste, nå.
Etterhvert finner Andreas seg tilrette i Oslo og med Hanna som  kjærester tror man at livet er på skinner, hvilke lykkeforventninger har man?....
Helt til en dag han blir påkjørt og han kommer på sykehus hvor han blir utredet og får en diagnose. Denne bruker han for alt den er verdt, litt overfladisk fortalt, men var det et skalkeskjul for å slippe jobben?.......

Litt kritisk her, men kjenner alt for godt til alle gode unnskyldninger på psykiske ting og tang, etter å ha jobbet en generasjon i vg. skole og sett enorme endringer og psykiske problemer. Vi er ulike som mennesker, alle liker ikke å stå på en scene eller andre liker ikke å stupe fra 10metere. Dette må ungdommene læres opp til av foreldrene, at vi er ulike og tørr ikke det samme alle sammen, men er man syke da?
Dette tar forfatteren knall bra tak i!

Veldig mye spennende tematikk i boka.
Anbefales, les den for den sier utrolig mye om tiden og tidsbildet vi lever i!

Nominert til Bokblogger prisen 2015

Boka utkom i 2015 på Aschehoug
har 268 sider, norsk roman
Lånt på Biblioteket