Knutsen Per "Broren til Hugo"

En fantastisk rørende historie fra en brutal og hard oppvekst, hentet fra etterkrigstiden i Norge.

Faren var nazist og opplevde mye forferdelig under krigen. Han treffer moren som er finsk-samisk og de får sønnen Hugo dagen etter at krigen sluttet i Finland. Etterhvert kommer Erkki til verden og fortellingen utspiller seg er i etterkrigstidens Nordland.

De lever et hard og fattigslig liv, faren og onkel Tapio har en liten fiskebåt. De lever fra hånd til munn og kua Krone, er morens trøst som gir dem melk og fløte til fiskekakene hun selger. Livet er et slit, de overleve ved å juge, lure andre, drikker og banner så det gjaller. De har gjeld over alt og skrekken er lensmannen.

Erkki vokser opp hos disse foreldrene og er mang en gang livredd for far som er full og brutal. Mor liker han ikke, det er han overbevist om for hun bryr seg bare om eldste broren, øyenstenen Hugo. Moren gir han aldri noen kjærtegn eller vennlige ord på sengekanten. Erkki ønsker kjærlighet fra moren og legger armene rund henne, men hun vifter han vekk. Erkki er så glad i moren sin, ingen er som henne og lager så god mat.

Når hun drar avgårde for å tjene penger og Erkki må bo hos Petrina, da nekter han og spise og syns alt er ekkelt hjemme hos henne. Han lengter etter moren og er overlykkelig når de drar og henter henne. For at hun skal redde faren, som er helt fordrukken,.....

Moren har et skap med fine gamle kjoler, Erkki elsker å prøve de, men faren ville drepe han om han fikk se han i disse kjolene. Hugo er en skikkelig luring av en storebror og en gang lurer han Erkki til å drikke pisse potta, da han lokket med sukkertøy, men de var spist allerede.

Hugo kommer hjem i sommerferien etter å ha vært i Trondheim et helt år. Det blir ballade når moren leser et av hans brev og skjønner at sønnen er litt annerledes enn hun trodde. Mens Erkki skjønner broren godt for han er slik selv. Foreldrene sender bud på ei klok kone.....jeg kan ikke røpe mer av fortellingen.

En fantastisk historie om tiden, bildet av folk som tenkte annerledes om mange ting og skildringene av Erkki.

Boka er skrevet i en knapp stil, med korte fortellinger fra oppveksten. Nydelig dramaturgi som bygger seg opp på en fantastisk måte.  Den er vakker på en måte selv om den skildrer det brutale livet og reaksjonene.
Jeg satt igjen med hjertet i halsen når boka var ferdig.

En god bok som anbefales på det varmeste!

Utkom 2016 på Cappelen Damm
191 sider
Lånt på biblioteket.

Andre som har lest boka er Tine