Heivoll Gaute "Drøm om de levende"

Dette er en sjelden, nydelig fortelling om farens oppvekst i etterkrigs Norge!

Vi blir kjent med denne unge gutten (det er faren til forfatteren) som i 1947, fire år gammel får høre om Laura Anderssen som bor i forpleining hos Gjertrud, mot betaling. Laura har bodd på asyl og hun har en sønn som hun har mistet. Laura slo ned Jesus med en hesjestaur fra himmelen, sies det og hun er fortapt. 

Gjertrud klarer ikke å ha henne i huset mer. Hun vil levere Laura tilbake til asylet på Eeg i Kristiansand, men der er det ikke plass. Hun får plass langt unna, hun må til Gaustad Sykehus i Oslo. 

Faren hans skal kjører Laura til Oslo, han har egen bil og moren og gutten blir med den førti mil lange turen til hovedstaden. Faren er en litt spesiell mann, som bygde en alt for liten garasje til bilen han kjøpte. Folk ler av faren hans bak ryggen på han, men han elsker faren sin. 

Sverre var farens aller beste barndomsvenn, han var så frimodig og alltid den støttende gode vennen. Vi blir kjent med mange av beboerne i den lille bygda og om barndoms drømmer og hva, hvor og hvordan de lekte. Mange morsomme historier.

Klaus har en sprekk i beinet som ikke vil gro, men hva feiler han egentlig. Det kan ikke være fallet i hoppbakken? Klaus som er en frekk og freidig gutt som får alt han peker på. Det som skjedde med Klaus blir et mareritt for den unge gutten.

Han er en litt beskjeden gutt og legger merke til alt og er litt redd for moren som kan se alt han gjør, hun ser tvers igjennom han. Hans varhet og følsomhet er sterk, han føler ofte sårbarheten i det som skjer rundt han. Han vil så mye, han vil iallfall glede sine foreldre. Det greier han for han er skoleflink og klarer seg fint selv et år på internat, der han forelsker seg i Anita. 

Han vet ikke hva han vil, men militæret er kanskje ikke så dumt, han starter på befalsskolen. Kravene til seg selv om å bli den aller beste og klare seg og komme opp og fram. Han gjør det ikke så godt som han trodde, men får etterhvert tittelen Sersjant. Det skal fullføres med et pliktår i Nord Norge.

Han får ansvaret for en gruppe med 15 rekrutter på turen fra Oslo til Nord Norge, men tre av ung guttene saboterer han hele tiden, han mister søvnen og troen på seg selv etterhvert. Blir sykemeldt og drar hjem, får brevet midlertidig tjeneste udyktig. 
Hans frustrasjon over at han ikke er psykisk sterk nok til å takle ansvar er han skamfull over, han føler seg som en gammel mann der han tilbringer tiden hjemme. Men han bruker tiden godt å tar brevskole og avlegger fire eksamener i drømmer om å bli herredsskogmester. 

Han er forlover i Ragnars bryllup og begynner på politiskolen i Oslo, der han får overta Ragnar sin hybel i Thomas Heftes gate (Litt morsomt for i den gata har jeg også bodd). 

Det er sommer og han har jobb hver natt, han er i natt-patrulje. 
Å sove blir et slitt etter nattens opplevelser. Han skaffer seg medikamenter og holder ut, for skammen å komme hjem en gang til, det vil han ikke… 

Hva som skjedde med han videre må du lese selv. 

Det ble en vond og vanskelig tid, men så kom den fine og lærerike opplevelsen som løftet han videre i livet. Mer røper jeg ikke. 

Det var et ekstra pluss at Even Rasmussen leste boka på Sørlandsdialekt, da ble historien enda mer troverdig og nær. Særlig når man leser i omtalen at det er et portrett av forfatteren egen far. Han liv fra gutt til ung mann, Skildret på en nær og varm måte. 

Anbefales på det varmeste!

Utgitt, Lydbokforlaget 2020

Spilletid 12.55

Lytteeksemplar

Andre som har lest boka er Tine