Dette er en sjelden, nydelig fortelling om farens
oppvekst i etterkrigs Norge!
Vi blir kjent med denne unge gutten (det er faren til forfatteren) som
i 1947, fire år gammel får høre om Laura Anderssen som bor i forpleining hos Gjertrud,
mot betaling. Laura har bodd på asyl og hun har en sønn som hun har mistet.
Laura slo ned Jesus med en hesjestaur fra himmelen, sies det og hun er
fortapt.
Gjertrud klarer ikke å ha henne i huset mer. Hun vil levere Laura
tilbake til asylet på Eeg i Kristiansand, men der er det ikke plass. Hun får
plass langt unna, hun må til Gaustad Sykehus i Oslo.
Faren hans skal kjører Laura til Oslo, han har egen bil og moren og
gutten blir med den førti mil lange turen til hovedstaden. Faren er en litt
spesiell mann, som bygde en alt for liten garasje til bilen han kjøpte. Folk
ler av faren hans bak ryggen på han, men han elsker faren sin.
Sverre var farens aller beste barndomsvenn, han var så frimodig og alltid
den støttende gode vennen. Vi blir kjent med mange av beboerne i den lille
bygda og om barndoms drømmer og hva, hvor og hvordan de lekte. Mange
morsomme historier.
Klaus har en sprekk i beinet som ikke vil gro, men hva feiler han
egentlig. Det kan ikke være fallet i hoppbakken? Klaus som er en frekk og freidig
gutt som får alt han peker på. Det som skjedde med Klaus blir et mareritt for den
unge gutten.
Han er en litt beskjeden gutt og legger merke til alt og er litt redd
for moren som kan se alt han gjør, hun ser tvers igjennom han. Hans varhet og
følsomhet er sterk, han føler ofte sårbarheten i det som skjer rundt han. Han vil
så mye, han vil iallfall glede sine foreldre. Det greier han for han er
skoleflink og klarer seg fint selv et år på internat, der han forelsker seg i
Anita.
Han vet ikke hva han vil, men militæret er kanskje ikke så dumt, han
starter på befalsskolen. Kravene til seg selv om å bli den aller beste og klare
seg og komme opp og fram. Han gjør det ikke så godt som han trodde, men får
etterhvert tittelen Sersjant. Det skal fullføres med et pliktår i Nord Norge.
Han får ansvaret for en gruppe med 15 rekrutter på turen fra Oslo til
Nord Norge, men tre av ung guttene saboterer han hele tiden, han mister søvnen og troen på seg
selv etterhvert. Blir sykemeldt og drar hjem, får brevet midlertidig tjeneste
udyktig.
Hans frustrasjon over at han ikke er psykisk sterk nok til å takle ansvar er han skamfull over, han føler seg som en gammel mann der han tilbringer tiden hjemme. Men han bruker tiden godt å tar brevskole og avlegger fire eksamener i drømmer om å bli herredsskogmester.
Hans frustrasjon over at han ikke er psykisk sterk nok til å takle ansvar er han skamfull over, han føler seg som en gammel mann der han tilbringer tiden hjemme. Men han bruker tiden godt å tar brevskole og avlegger fire eksamener i drømmer om å bli herredsskogmester.
Han er forlover i Ragnars bryllup og begynner på politiskolen i Oslo,
der han får overta Ragnar sin hybel i Thomas Heftes gate (Litt morsomt for i den gata har jeg også bodd).
Det er sommer og han har jobb hver natt, han er i natt-patrulje.
Å sove blir et slitt etter nattens opplevelser. Han skaffer seg medikamenter og holder ut, for skammen å komme hjem en gang til, det vil han ikke…
Å sove blir et slitt etter nattens opplevelser. Han skaffer seg medikamenter og holder ut, for skammen å komme hjem en gang til, det vil han ikke…
Hva som skjedde med han videre må du lese selv.
Det ble en vond og
vanskelig tid, men så kom den fine og lærerike opplevelsen som løftet han
videre i livet. Mer røper jeg ikke.
Det var et ekstra pluss at Even Rasmussen leste boka på Sørlandsdialekt,
da ble historien enda mer troverdig og nær. Særlig når man leser i omtalen
at det er et portrett av forfatteren egen far. Han liv fra gutt til ung mann,
Skildret på en nær og varm måte.
Anbefales på det varmeste!
Utgitt, Lydbokforlaget 2020
Spilletid 12.55
Andre som har lest boka er Tine
Så bra og grundig omtale! Har egentlig ikke tenkt å lese den, etter en dårlig omtale et eller annet sted. Men jeg liker Heivolls bøker godt, så jeg lover ingenting! Ha en fortsatt fin høst.
SvarSlettDenne fortellingen om faren er fantastisk bra, det handler jo om at psykisk syke kan hende oss alle, men får man hjelp kan man komme over det. Kjenner man ikke til den sykdommen og ikke skjønner hva den handler om, så liker man nok ikke denne boka. Jeg har heldigvis opplevd nok i livet til å skjønne at det noen ganger kan gå dårlig en stund, men at det er de små ting i livet som må på plass før det ordner seg. :-)
SlettHar faktisk ikke lest noe av Heivoll ennå,men jeg har et par bøker liggende, blant annet denne. Moro at gaten du har bodd i blir nevnt i boken, sånt er gøy! :-) Må dytte den litt oppover på listen selv om jeg strengt tatt "burde"lese litt bokhyllebøker også og ikke bare de nyeste. Fin omtale,Ingun.
SvarSlettDette er en stille beretning om livet. Jeg liker Gaute Heivoll sine bøker og har lest nesten alle. Den var veldig bra på lydbok!
SlettSå kjekt at du også likte boken, og takk for lenke. Jeg har vært litt ambivalent til forfatteren, men synes denne er hans beste :)
SvarSlettAv de seks bøkene jeg har lest av han er det bare de skyldfri som skiller seg ut og som jeg ikke likte noe særlig. Så han er en forfatter jeg liker stemmen til.
SvarSlettDet blir nok ikke så mye lesing på meg nå, for snart er det undervisning om farger både på Høyskolen Westerdals, og på SoFi (Treider.) Må litt forberedelser til i denne vanskelige tiden. Et par dager blir det også på skjerm, og det har jeg ikke gjort før.
SvarSlettHåper det går fint med utstillingen. Tenkte å dra innom Hamar på veien hjem fra fjellet, men det rakk vi dessverre ikke. Lykke til videre! Hilsen Tove/fargeneforteller
Da er vi i samme båt ser jeg med undervisning og divers annet. Høstfargenen er her, herlig!
Slett