"Stakkar" av Matias Faldbakken

En tankevekker av en bok!

 Boka starter med et møte mellom Oskar, 19 år gammel og en merkelig figur av et menneske, som han forsøker å visualisere for oss. Hva slags skapning det nå må være, den har en konvolutt under armen. Hva var dette vesenet? For vozhs, så var skapningen vekk i det den forsvant over grøftekanten. 

Oskar fanger barnet, og gir barnet mat og omsorg. Hvordan skal han formidle dette til familien Blum? De ble forundret, men lot han få beholde henne (det viste seg at det var ei jente). Oskar sin omsorg for henne er helt spesiell. De to forstår hverandre. Hun vokste og utviklet seg både språklig og kroppen fra barn til ung jente. hun spiser og begynner å si enkeltord. Legen fastslår henne å være jevn gammel Oskar, da han ser tennene hennes. 

Oskar er et ensomt omplassert barn fra et fattig hjem, han er fostersønn og jobber for kost og losji på bruket til Aud og Olav Blum. De har to døtre Karin og Guro som ikke estimerer han. Ellers er det Annar, en stille gammel peppersvenn, som er gårdsgutt. Oskar tror han er over 100år? Agnes er inne-hjelp, en myndig kvinne som også jobber på gården. Olav ergret seg hver dag over Smith-Pedersen som eide hovedgården og blander seg opp i alt.

Oskar og jenta kommer nærmere hverandre for hver dag, og en dag ser døtrene på gården at de har sex. Da er hundre og et ute de rømmer. Ferden går opp og ned fjellside til de kommer til jernbanesporet som frakter dem til Oslo. De har fått en adresse til en de kan søke ly hos i Oslo. 

Noen jeg ikke røper hver er, men hvor de får bo og ting skjer i hurtigtogs fart for de to unge. Vi hører om alt de ser og opplever, om sosieteten og akademikerne i hovedstaden og som det står i teksten: Man drar hit for å miste seg selv.... osv.

De går på kino, film er en beruselse som en tripp. Her skjønner man at ord og uttrykk ikke henger helt på "bonde-grepet" mer, alt absolutt alt har blitt snudd på hodet. Sier ikke mer, for dette må du lese selv....

En bok jeg har brukt noen dager på å undres over, her er det virkelig mange temaer som forfatteren tangerer. Jeg er imponert over fantasien til å skrive dette, men samtidig er det ikke langt fra sannhet slik det kan forekomme. Hvordan vi ser på folk, tolker dem og behandler dem der etter. For hvem er til syvende og sist stakkaren her i dette eventyret, jeg vet :)

Utrolig bra utført!

Lest som bok i BookBites, Slitsomt, men absolutt verd strevet på i-paden. 

Andre som  har blogget om boka: Tine

"Vårofferet" av Lars Mytting

                                       En Mytting bok som har gått meg hus forbi...hmmm

Løytnant Aksel Størmer, er en harding og en handlingens mann. Han har kommandoen over en bataljon som skal trenes opp for krigen i Afghanistan, men så skjer det et uhell under en stresstest med en av soldatene, han dør. Aksel ble sendt til en nedlagt militærleir i ei skogsbygd i Gudbrandsdalen, for å rydde opp der mens saken forskes. Var han virkelig skyldig i guttens død?

Her i Messingdalen opplever Aksel at en person spionerer på seg, utenfor det militære området. Det viser seg å være ei jente, Joanna som ikke har det så bra. Det blir en dramatisk episode og Aksel må redde henne i Lågen. Hun opplever mye mobbing på skolen og foreldrene er uansvarlige. Mange underlige ting skjer i bygda, men de forteller ikke Aksel om det. Han blir den nye personen i bygda folkesnakket går om. Han havner midt opp i et slekts-drama som ikke er enkelt å løse. 

Aksel var tøff mot de unge rekruttene, men han har et stort hjerte for de som faller utenfor og viser en enorm omsorgsevne for jenta, Joanna.  Iver Tallaksen er også en som har stort omsorgsbehov, som bygdefolket overser. Eller er det at de ikke vil blande seg inn i noe, men tisker og visker om det. Selv sliter Aksel med vonde tanker og drømmer over sønnen Eivind, som sitter i rullestol og som han har alt for lite kontakt med. Aksel er en tøffing, med et stort hjerte for de svake. Han får Iver til å fortelle fra opplevelsen sine fra Bosnia og Irak, han har opplevd mye vondt som han døyver med narkotika. 

Gunhild Smuksjøseter, lærerinnen til Joanna kommer og forteller om henne, hvordan hun har endret seg. En dag utspiller det seg en komplisert scene på skolen, hvor Iver er involvert.........røper ikke mer. 

Boka har med seg veldig mange elementer som vi kjenner igjen i fra Myttings andre bøker. For å nevne noen er det underlige ting som bygdefolket ikke avslører, det litt mytiske med ofring og magi som vi kjenner fra Søsterklokkene og Hekneveven, og om omsorg, slekt og bygdesamfunnet. Skogen og trærne hvor spesielt flammebjørk og malmfuru beskrives, som i : (svøm med dem som drukner). For ikke å glemme bilene(som i Hestekrefter). Mytting skriver på en fengende måte som beskriver personene så godt at vi ser dem for oss, det samme med bygdemiljøet. Alt dette gjør at han får meg hekta på kroken.  

En skikkelig god bok som jeg virkelig har kost meg med, den fortjener en sekser! Hvordan har denne boka klart å lure seg unna, undrer jeg meg over. Jo, den kom ut før Søsterklokkene, som ble en suksess. Anbefales!

Utgitt i 2010, på Gyldendal, 334 sider, kjøpt på bok-salg. 

Olav Duun "Det siste leveåret"

Bok nr. 3 i Ragnhild trilogien

Håkon var ikke frisk og går til legen, han skjønner at han har bare har et år igjen å leve. Det var han som hadde angitt Ragnhild slik at hun måtte på tukthuset. Nå har det gått noen år siden Ragnhild kom tilbake og Halvor var blitt en 13-14 år og var litt av en villstyring, de har også fått ei datter Tale etter at Ragnhild kom hjem.

 Håkon vil prøve seg på laksefiske, for han vil friste og tjene noen penger. Det er harde tider. Han vil prøve å unngå å måtte selge gården. Ragnhild vil ikke at Håkon skal kjøpe laksnoter, hun sier at det blir ruin fordi vi har mer enn nok lån. Ragnhild undres over mannen sin. Framtiden er gården og barna, så kom ikke hjem med mer skyld og gjeld, advarer hun. Håkon var bråsikker på sin sak og fiske ville redde dem. Han hadde sende to hundre kroner som lån til broren sin Johannes, og nå hadde han fått dem tilbake. Ragnhild viste ikke noe om dette, det var en sak mellom to brødre, mente han. 

 Det var auksjon i nabobygda, og han ville dra av gårde. Ragnhild stenger vegen for han da han vil dra, jeg kan ta ansvar, sier hun. Håkon hører på henne og drar ikke selv, men sender penger med noen sambygding, og han får flere fine lakse-noter for pengene, han sier ikke et ord om dette til Ragnhild.

Ut på fiske drar han og slår seg sammen med Nyborg, som har mange garn og rettigheter. Det kommer et forrykende uvær og uværet tar mange av lakse-notene, men de investerer pengene i noe annet og låner mer, han pantet bort mer og mer av eiendommen. Noe han heller ikke sier noe om til kona.

 Halvor, sønnen har blitt den store syndebukken i bygda. Han får skylla for alt som blir borte i bygda. Han forteller moren om hva som er sant og hva som ikke er sant, folkesnakket er ikke til å holde ut. Han har jo en mor som har vært på tukthus. 

Håkon forteller ikke Ragnhild at han tror han skal dø snart, så han rømmer hjemmefra for å dø. Han undres om han skal skrive et brev til Ragnhild å fortelle det, men det blir aldri sendt. Alle i bygda får vite om skipsvraket de kjøpte og solgte videre med stort tap, Håkon får også beskjeden og murer seg inne på gjemmestedet sitt. Lea er kvinnen som klarer å få snakket han til fornuft, og han vender hjemover. 

På hjemvegen skjer det mye og Nyborg får han enda en gang til å skrive under på noe, Håkon har ingenting å tape. Ferden hjem ender med forlis, men Håkon blir reddet. Han går i banken og gjør noe dumt....

Det blir oppdaget hva han har gjort og nå er det nok Håkon som må på tukthus, men Ragnhild vet hva hun skal, for på tukthus skal han ikke.  Ragnhild sitt offer var mye større enn Håkon ante, noe det tok han lang tid og skjønner, hvordan hun hjalp han.

En veldig brå slutt, men egentlig sier den mye.  Det ble store endringer i livet deres og boka slutter med at de begynte et nytt liv, lengst nede på samfunnsstigen. De har måttet tålt og opplevd mye av hverandre, men det virker som om at ekteskapet og kjærligheten vokste, samtidig som de hadde fått stor respekt for hverandre.

En rørende fortelling!

Denne fortellingen har ikke gått ut på dato, selv om den er snart 100 år gammel. Den er like aktuell i dag, med tanke på den lave renta og folk som handler og handler, uten å tenke over konsekvensene. Vi er inne i en ny Jappetid. 

Jeg skal absolutt lese mer Olav Duun etter hvert. 

Utgitt første gang 1933, 4 t. 36 m. på Storytel

"Ragnhild" av Olav Duun, bok nr. 2.

 

                                                      

Bok nr. 2, i Ragnhild trilogien.

 Bok nr 1, Medmennske, klikk på lenka.

Ragnhild slipper ut fra tukthuset etter drapet på svigerfaren sin, Didrik. Hun har jobbet den siste tiden på en gård og Tale (svigermoren) har bestemt seg for at nå skal Ragnhild hjem, til mannen Håkon og til den 8 år gamle Halvard, sønnen sin. 

Johannes, odelsgutten på gården kom hjem når faren døde. Johannes blir hjemme og Håkon kaller hen en «livsfurter". Han skaffer seg sildgarnbruk, men ikke båt. Han er en drømmer og får ikke livet helt til ...

Vi blir kjent med flere av folkene i bygda, på godt og vondt, det skjer ulykker og uvennskap.

Tale hygger seg på turen og finner fram med både båt og togbytte. Hun er i sitt ess. Håkon går hjemme og gruer seg til Ragnhild skal komme hjem. 

Ragnhild har tydeligvis blitt ganske så traumatiser på tukthuset og er ikke seg selv. Ganske så spennende psykologisk og merkelig tankegang hun har fått. Hva skal til for å snu den? 

Tale blir syk og dør på vegen hjem, og Ragnhild vil snu, men hun vil samtidig være med i gravferden hennes. Ragnhild har bestemt seg at hun vil ikke bli på Stavsund, hun vil tilbake til gården der hun jobbet. Hun snakker en alvorsprat med Halvard, og gutten tar dette virkelig tungt og rømmer. Røper ikke hva som skjer etter dette.

Håkon har det heller ikke lett og har en lang veg for å finne ut av hvordan han skal håndtere alt og det han står for. 

Når man tenker på at boka ble skrevet for nesten hundre år siden, er den utrolig god i å formidle det psykiske. En vakker, vond og fengslende bok. Som det står i teksten om boka «Olav Duun tar opp et i all etisk tenking: Kan det være rett å drepe et menneske for å berge et annet." 

Gleder meg allerede til tredje boka, men må få unna noen biblioteksbøker først

En trilogi jeg gjerne anbefaler! 

2. bok i Ragnhild-Trilogien. I boka heter: Medmenneske 

Utgitt 1931, Spilletid 5t. 15 min, Fra Storytel , lest av Endre Hellestveit.