"Mitt Abruzzo" av Per Petterson

 

Dagboksnotater, over et halvt år.

Dette var en spesiell bok, dagboksnotater om hva Per Petterson gjør hver dag, samtidig som han oppsummerer sitt forfatterskap og mye mer.  Vi blir kjent med han, og blir med et halvt år i Coronatiden og hans liv. Han har blitt 68 år og skal flytte fra gården der han bor sammen med kona Pia, som han har vært gift med i snart 30 år. Hun er bonden og han er forfatteren i skrivestua, med ansvaret for bukken, de bor på et småbruk i Høland i Akershus. Denne dagboka bestemt han seg for å skrive og startet opp i slutten av januar -21, den skal slutte når han fyller 69 år, i juli. Snart 70 år, uff, sier han. 

Det er Corona tider, men livet på landet, med sauer, bukken, bøker, skriving, bilene, og hverdagen som han har faste rutiner på, går som normalt. Han og Pia skal bygge seg et nytt hus like ved, de har ikke har fått godkjent tegningene enda, men jobber med tomta, hugger trær osv. Hvordan blir det å flytte fra huset de har bodd i 28 år? 

Gjennom boka bli vi kjent med han på mange måter, hvordan han tenker, hvordan han ser på seg selv som en litt sjenert mann og hvordan han jobber. Han har diagnosen ADHD, og prøver ut medikamenter, han får overtenning når han ikke tar medisinene sine. Han minnes barndommen da han aldri kunne sitte stille, og skjønte ikke hvorfor. Han er et rutinemenneske som står opp kl. 6 hver morgen og leser bøker i to timer. Han har litt bok-mani, og har alt for mange halvleste bøker i bokhylla, sier han. Jeg synes det er utrolig morsomt å høre hvordan han refererer til andre forfattere og skryter av bøkene deres. Eks: boka Familieleksikon av Natalia Ginzburg, det er en innmari fin bok. Han digger Hemingway og mange andre som han nevner.

Han ble veldig kjent med boka: Ut å stjele hester og jeg er nok enig med han at den og Til Sibir er nok de aller beste av hans bøker (de leste jeg før jeg begynte å blogge). Jeg visste faktisk ikke at han var så kjent i utlandet og at hen har gitt ut bøker i så mange land, imponerende. Det er også morsomt å høre om hans møter med andre forfattere rundt om i verden, på konferanser og andre turer.  

Han jobber i skrivehytta som ligger like ved huset, den kalles Porten. I hodet hans er det bøker, det handler hans liv mye om, både de han har utgitt, oversettelsene og hva han synes om noen av oversettelsene. Han er utdannet bibliotekar og har jobbet i mange, mange år i Tronsmo bokhandel i Oslo. Et sted og folkene der, han stadig er og besøker og har et godt forhold til. 

Familie og livshendelser som er viktige for han, noteres og også de gode minner fra den dagen fra andre år, kommer også med. I denne dagboka eller protokollen noterer han også temperaturen og været hver dag.  

Hans gode venn Øyvind som han møter og kan diskutere alt med, er viktige møter for han. Det er Øyvind som også leser alt han skriver og kommer med tilbakemeldinger. Steen og Per møtes også ofte.  Storebroren Steen bor på Rømskog, han elsker å male og "han er på hugget" og får det til og har akkurat hatt en utstilling med bra salg. Det er bare de to igjen av familien. Foreldrene deres og de to andre brødrene er døde, Odd var lillebroren og svært ung (brannen på Scandinavian Star). Moren som var vaskekone, hun var fra Frederikshavn i DK. Faren som var arbeider, innen skofabrikk.  Eldstebroren Steen, ble født i 1949, i Danmark. Moren dro til Norge og giftet seg med faren, da hun ble kastet ut av moren som var indremisjonsdame, forteller han. 

Dette er en bok jeg synes var fantastisk god. Særlig fordi jeg hørte lydbokutgaven der han selv leste, med masse selvironi.  Det ble så naturlig og noen ganger en litt desperat, intens tone over hvordan han skulle få til alt, eller når noe gikk galt. Her hører vi ikke om de dagligdagse hendelsene som Corona, mat og kjedelige ting, men alt det andre han driver med som blir fortalt med en tørrvittighet som bare han kan: F.eks. alle episodene med bukken og Freia (hunden) sauene, høyonna og alt annet på småbruket. 

Han skildrer det hverdagslige med angst angående foredraget, han skal være med  på ved litteraturfestivalen på Lillehammer, Temaet er: om Nordiske traumer. Her kan han hisse seg litt opp i fortvilelse, det samme over noen oversettelser, som han syns er halsbrekkende og fantasifulle, mens jeg humrer her jeg sitter. 

Per Petterson imponerer meg med sin sårhet, ved stadig å si at han måtte grine litt, og samtidig sliter han med kroppslige skader han som ikke høres bra ut. En mann som kan vise sårbarhet og omsorg, men samtidig så virker det som om han kan slå i bordet når det gjelder. 

I denne boka forteller mye han ikke har fortalt offentlig før, og hvordan han har brukt sin fortid og opplevelser som inspirasjon til bøker han har skrevet. Dette er jo på en måte blitt en biografi om han selv. Imponerende!

Denne har jeg virkelig storkost meg med, kanskje fordi jeg kjenner meg igjen i mye av stresset og utfordringer man sier ja til, men som man angrer på, hvordan skal dette gå? osv...

Hør den som lydbok, den er virkelig god! 

Book Bites 10 timer og 23 minutter. Lest av forfatteren selv, utrolig bra!

Andre som har blogget om boka: Tine,