"Mitt Abruzzo" av Per Petterson

 

Dagboksnotater, over et halvt år.

Dette var en spesiell bok, dagboksnotater om hva Per Petterson gjør hver dag, samtidig som han oppsummerer sitt forfatterskap og mye mer.  Vi blir kjent med han, og blir med et halvt år i Coronatiden og hans liv. Han har blitt 68 år og skal flytte fra gården der han bor sammen med kona Pia, som han har vært gift med i snart 30 år. Hun er bonden og han er forfatteren i skrivestua, med ansvaret for bukken, de bor på et småbruk i Høland i Akershus. Denne dagboka bestemt han seg for å skrive og startet opp i slutten av januar -21, den skal slutte når han fyller 69 år, i juli. Snart 70 år, uff, sier han. 

Det er Corona tider, men livet på landet, med sauer, bukken, bøker, skriving, bilene, og hverdagen som han har faste rutiner på, går som normalt. Han og Pia skal bygge seg et nytt hus like ved, de har ikke har fått godkjent tegningene enda, men jobber med tomta, hugger trær osv. Hvordan blir det å flytte fra huset de har bodd i 28 år? 

Gjennom boka bli vi kjent med han på mange måter, hvordan han tenker, hvordan han ser på seg selv som en litt sjenert mann og hvordan han jobber. Han har diagnosen ADHD, og prøver ut medikamenter, han får overtenning når han ikke tar medisinene sine. Han minnes barndommen da han aldri kunne sitte stille, og skjønte ikke hvorfor. Han er et rutinemenneske som står opp kl. 6 hver morgen og leser bøker i to timer. Han har litt bok-mani, og har alt for mange halvleste bøker i bokhylla, sier han. Jeg synes det er utrolig morsomt å høre hvordan han refererer til andre forfattere og skryter av bøkene deres. Eks: boka Familieleksikon av Natalia Ginzburg, det er en innmari fin bok. Han digger Hemingway og mange andre som han nevner.

Han ble veldig kjent med boka: Ut å stjele hester og jeg er nok enig med han at den og Til Sibir er nok de aller beste av hans bøker (de leste jeg før jeg begynte å blogge). Jeg visste faktisk ikke at han var så kjent i utlandet og at hen har gitt ut bøker i så mange land, imponerende. Det er også morsomt å høre om hans møter med andre forfattere rundt om i verden, på konferanser og andre turer.  

Han jobber i skrivehytta som ligger like ved huset, den kalles Porten. I hodet hans er det bøker, det handler hans liv mye om, både de han har utgitt, oversettelsene og hva han synes om noen av oversettelsene. Han er utdannet bibliotekar og har jobbet i mange, mange år i Tronsmo bokhandel i Oslo. Et sted og folkene der, han stadig er og besøker og har et godt forhold til. 

Familie og livshendelser som er viktige for han, noteres og også de gode minner fra den dagen fra andre år, kommer også med. I denne dagboka eller protokollen noterer han også temperaturen og været hver dag.  

Hans gode venn Øyvind som han møter og kan diskutere alt med, er viktige møter for han. Det er Øyvind som også leser alt han skriver og kommer med tilbakemeldinger. Steen og Per møtes også ofte.  Storebroren Steen bor på Rømskog, han elsker å male og "han er på hugget" og får det til og har akkurat hatt en utstilling med bra salg. Det er bare de to igjen av familien. Foreldrene deres og de to andre brødrene er døde, Odd var lillebroren og svært ung (brannen på Scandinavian Star). Moren som var vaskekone, hun var fra Frederikshavn i DK. Faren som var arbeider, innen skofabrikk.  Eldstebroren Steen, ble født i 1949, i Danmark. Moren dro til Norge og giftet seg med faren, da hun ble kastet ut av moren som var indremisjonsdame, forteller han. 

Dette er en bok jeg synes var fantastisk god. Særlig fordi jeg hørte lydbokutgaven der han selv leste, med masse selvironi.  Det ble så naturlig og noen ganger en litt desperat, intens tone over hvordan han skulle få til alt, eller når noe gikk galt. Her hører vi ikke om de dagligdagse hendelsene som Corona, mat og kjedelige ting, men alt det andre han driver med som blir fortalt med en tørrvittighet som bare han kan: F.eks. alle episodene med bukken og Freia (hunden) sauene, høyonna og alt annet på småbruket. 

Han skildrer det hverdagslige med angst angående foredraget, han skal være med  på ved litteraturfestivalen på Lillehammer, Temaet er: om Nordiske traumer. Her kan han hisse seg litt opp i fortvilelse, det samme over noen oversettelser, som han syns er halsbrekkende og fantasifulle, mens jeg humrer her jeg sitter. 

Per Petterson imponerer meg med sin sårhet, ved stadig å si at han måtte grine litt, og samtidig sliter han med kroppslige skader han som ikke høres bra ut. En mann som kan vise sårbarhet og omsorg, men samtidig så virker det som om han kan slå i bordet når det gjelder. 

I denne boka forteller mye han ikke har fortalt offentlig før, og hvordan han har brukt sin fortid og opplevelser som inspirasjon til bøker han har skrevet. Dette er jo på en måte blitt en biografi om han selv. Imponerende!

Denne har jeg virkelig storkost meg med, kanskje fordi jeg kjenner meg igjen i mye av stresset og utfordringer man sier ja til, men som man angrer på, hvordan skal dette gå? osv...

Hør den som lydbok, den er virkelig god! 

Book Bites 10 timer og 23 minutter. Lest av forfatteren selv, utrolig bra!

Andre som har blogget om boka: Tine, 

Anne Franks dagbok

En sterk bok av en viljesterk ung jente.

Noen ganger er det så vakkert å høre på en så fantastisk roman på lydbok. Den er så trist men, samtidig så ærlig og fantastisk fortalt. En stor klassiker som jeg har lest mange ganger, sett på teater og film. Men man blir like rørt hver gang.
Denne gangen har jeg hørt romanen fordi jeg skal hedre henne med et smykke og må få inspirasjon og se for meg hvordan hun levde. Å høre en boka sittende og suldre med skisser samtidig som lydboka går er for meg en fantastisk inspirasjon. Dette er jo en forferdelig historie, men drømmene til Anne kommer så flott frem. De hadde planlagt lenge å gå i dekning for nazistene, men så blir søsteren innkalt til tvangsarbeid i Tyskland den 1.juli 1942. Bare noen dager seinere er de i skjul i bakbygningen i Prinsengracht 263, i Amsterdam. Det er i bakbygningen til far, der henne dagbok ble skrevet over en to års periode.

14 juni 1942 får Anne en dagbok i fødsels dagspresang på sin 13års dag. Det blir boken "Kitty" som hun betror seg til og forteller hvordan de hadde det der. Hvordan de levde, kranglet, hva de spiste, hvordan man oppførte seg, hvordan de går hverandre på nervene og alle drømmene Anne har. Hun skulle gi ut bok og bli journalist nå krigen ble slutt, det var hun sikker på.

Anne Frank satt i bakbyningen som tilhørte Otto Franks kontorbygning i to år, sammen med 7 andre jøder. Se bildene her
Det var hennes mor Edith, far Otto og søster Margot. Familien Van Daan, her og fru og sønnen Peter, 3år eldre en Anne. Dusser var siste mann som ankom seinere og han måtte dele rom med Anne. Han var en sær og lite medgjørlig mann på 53år, så de kom ikke godt overens. Hun ofret seg for å ikke trå han på tærne, mens han ikke firte på noe. De hadde noen kamper!

Anne er syndebukken i huset og var høylytt, energisk og veldig engasjert når noe engasjerte henne, sier hun selv. Herr og fru Van Daan var nok verre, de kranglet og skjente på alle og sønnen Peter hadde det nok ikke bra, men Anne ble venne med han etterhvert. Han har også med katten sin.

Vi ser en veldig veslevoksen jente som har sine meninger og er i opposisjon til moren spesielt. Hun respekterer ikke moren, mens faren er hennes gode venn. Iallfall mesteparten av tiden.
De lever i et uvisse og det er stadig innbrudd der. Det er de 4 ansatte på kontoret som er hjelperene deres og skaffer de mat og annet nødvendig.

4. august 1944 blir de tatt og fraktet bort av det grønne politiet og nazistene. Noen hadde angitt dem, ingen vet hvem. En av hjelperne, Miep var å henter dagboka etter at alle var fraktet bort og tok vare på den.
Faren Otto er den eneste som overlever og utgir boka. Det var gjennom et brev fra en medfange at faren fikk vite at Anne og Margot var døde. De døde ca 2 mnd før freden i Bergen-Belsen april 1945 av tyfus.

Anne skriver i dagboka og sier at :" tenk om noen finner den dagboka når krigen er over, vil de ikke skjønne hvordan vi har hatt det her". Det er sant!
Det er helt umulig for meg å fatte dette, selv om jeg har lest og sett ganske mye historie fra 2. verdenskrig og jødeutryddelsen så rører denne historien meg.

En vanlig tenåring, hennes tanker,drømmer og lengsler og forventninger til fremtiden skrevet av Anne Frank og utgitt etter krigen, men farens tillatelse.

Lest av Ann Jones, 8 timer  og 46 min, hun leser denne boka veldig bra!

Utgitt på lydbokforlaget

Noen bilder fra jeg var på Anne Frank museet i april 2014, Amsterdam.

Det var ikke lov å ta bilder der, så disse et tatt av plakatene i butikken.

Anne frank sitter å skriver, her ser vi hvordan huset ligger i forhold til de andre husene i kvartalet.

Plakat som viser huset hun og familien bodde i.

Hvordan jeg jobbet, ja da må du se på min side Ingun Kleppan . 

 Det ble et nytt smykke i prosessen

Les om prosessen frem til hvordan den ble slik HER Der ligger også flere bilder.

Vold Jan Erik "Ruth Maiers dagbok"

Livshistorien til Ruth Maier, en jødisk flyktning som ble Gunvor Hofmo sin venninne og kjæreste 

Ruth starter som ungpike og skrive dagbøker og det er mange av de som er bevart, tatt hånd om av Gunvor Hofmo. Ruth var en jødisk flyktning fra Wien og vi hører om hennes tanker og følelser som ung jente da de skjønner at å være jøde kommer til å bli vanskelig. Hennes søster Dittel kommer seg til England.
Faren til Ruth er død, han døde når hun var 13år og hun savner han voldsomt i hele oppveksten.
 Det er utrolig mye før krigshistorie fra Wien  hun forteller om i sine dagbøker. Noe litt barnslig og naivt (fra 12år) alderen, men det blir mer og mer reflekterte dagboknotater, spennende og informative brev og notater.

Hun har en flott beskrivelse av sin 18årsdag som er Krystallnatten 10 november 1939, i Wien. Hun blir en bevisst jødinne etter dette og gjør mye hjelpearbeid som feks : går å besøker de blinde. hun er forbandet over at jøder blir behandlet som andreklasse folk. Folk stopper og slår og misshandler jøder på åpen gate, og de fraktes vekk på lastebiler mens leilighetene og butikkene deres blir slått til pinneved.
Søsteren Dittel får reise til England, i aksjonen engelskmennene satte igang der før krigen med å redde jødiske barn. Organisasjonen reddet faktisk 10 000 jødebarn fra Tyskland og Østerrike og fra døden til England.

Ruth ankommer Lillestrøm i januar 1939, til familien Strøm som tar seg godt av henne. Hun er flyktning i Norge. Etterhvert tar  hun sin artium på norsk juni 1940. Hun var ualminnelig begavet ung dame som lærte norsk fort og tok alt veldig greit (bortsett fra kjøkkenkunsten, den lærte hun aldri).
Hun trives godt hos familien på Lillestrøm i starten, og er med i sosialistisk forening, elsker Norge etter en 14 dagers rundtur med bil,  med fam Strøm i -39. Hun synes Norge er så fantastisk også bor det ikke mer mennesker her i hele landet2.4 mil, det samme som bor i Wien. Masse av plass over alt!

Ruth er en som 19 åring blitt en livsnyter og elsker å ta på rød leppestift og røye en sigarett. Herr Strøm er hun i konflikt med og lengter etter den store kjærligheten. Vil så gjerne ha mann og barn, men er lei menn?
Da krigen bryter ut er det tyskere og østerrikere over alt i Oslo. De ser så latterlige ut og i morgen skal de skyte nordmenn, sier hun.

Januar 1941 treffer hun Gunvor på en kvinnelig arbeidsleir på Feiring /Minnesund. og på Biri.
Ruth havner på psykiatrisk sykehus i nesten to mnd i februar og mars 1941. Etter et nervøst sammenbrudd. Spennende skildringer , fra 6.avd på Ullevål sykehus fra den tiden. Mange opplevelser av merkelig mennesker. Gunvor er hennes støtte i livet og savner henne da hun må dra tilbake. Ruth vil ikke tilbake til Lillestrøm og fam. Strøm, hun misliker dem og hun er ikke bra nok for dem mer.
I all sin brevskriving skjønner jeg det slik at hun ikke forteller søsteren i England at hun er innlagt???

Ruth kommer ut igjen fra 6.avdeling på Ullevål og må tilbake til fam. Strøm en liten stund, men så lykkelig hun er når hun kan dra derfra. Hun kommer samtidig ut i en verden som er Norge, hvor flere av vennen har falt i krigen, så det er tungt. Gunvor blir tatt og satt i fengsel, men kommer raskt ut. Det er en fryktelig tid for Ruth men etter dette reiser de rundt i landet og tar alt mulig av arbeid. Våren 42 får Gunvor utgitt sine første dikt og Ruth står modell for ulike kunstnere, deriblant Gustav Vigeland og ofte hos maleren  Åsmund Esval, som hun likte så godt.
Ruth flytter til Oslo og jobber, går på tegnekurs på kunst og håndverksskolen på kveldstid, der maler hun akvareller. Det er som hun skjønner at livet ebber ut og hun spør seg . Hvorfor går jeg på tegneskole?

Vitner kan fortelle at hun ble tatt og at hun viste at hun aldri kom tilbake, da hun ble hentet på sin bopel i Oslo. Fotografier viser at Gunvor sto på kaia når fangeskipet la fra land i Oslo den 26 november 1942.

Torsdag 26 november 1942 kl 14.55 forlot skipet "Donau" Oslo.
Ombord var det 532 jøder. 303 menn, 188kvinner og 42 barn. Det var et troppetransportskip med køyer og lugarer, men de ble lastet inn i to lasterom. Et for kvinner og barn og et for menn.
30 november kom de til Stettin i Polen. Der ble de flyttet over til kuvogner og kjørt til Auschwitz, hvor de kom frem den 1. desember. Innen fra denne transporten kom hjem som overlevende.

Ellers om Boka:
Denne boka var eller rettere sakt, startet kjedelig og har brukt utrolig lang tid på de første 7-8 cd. Men etter det ble det veldig spennende og det er fantastisk interessant å høre hva hun opplevde, sett med hennes øyne.
Hvordan hun tolket norske forfattere og andre. Fra cd 11 kommer Gunvor inn i Ruth sitt liv, da skjer det mye og boka er virkelig spennende å lytte til.
En anderledes og veldig "ikke" spennende, men historisk interessant og rørende bok Kan jo minne om Anne Franks bok slik i starten, men et helt annen liv levde Ruth og hun forteller så søkende.
Hvorfor har jeg ikke hørt om denne boka før, spør jeg meg selv?

Spilletid 19timer og 22min. 16 CD plater 

Lest av Jan Erik Vold som også har gjort disse skriftene, brevene til ei bok

Jeg har jo skrevet masse om Arnolds dagbøker (onkelen min) og hva han opplevde som ung på Helgelandskysten fra 1937 til han døde i 1945. Det handler om de samme årene. Masse paralleller og tidssynkrone-tanker og følelser er det å finne både hos Ruth og Arnold.  Jeg kom helt inn i stemningen som jeg var i, da jeg leste alle hans dagbøker og skrev utdrag fra de.
Og de finner du HER

Gunvor Hofmo (Lyrikeren) var hennes nære venn og kjæreste i to år. Den 26 november 1942 ble Ruth tatt i en massearrestasjonen av jøder og fraktet med fangeskipet Donau til Tyskland og med tog til Auschwitz og rett til gasskammeret der. Den 1 desember 1942 døde hun. Hun ble bare 22  år gammel.


Jeg har visualisert et smykke og jobbet en del med Gunvor Hofmo, derfor kom jeg bort i denne boka og ønsket å lese/høre denne boka om Ruth sitt korte intense liv. Om hva hun hadde opplevd og tiden sammen med Gunvor som preget Gunvor resten av hennes liv.

Smykkebildet viser Gunvor sitt dikt og mitt smykke. 

Der ser jeg for meg Gunvor som står igjen på kaia og Ruth som forsvinner bak bølgene. 

Les mer om smykkebildet og tankene bak på min smykkeblogg HER