En fantastisk flott reiseskildring. Fra London - Istanbul - Samarkand!
Orientekspressen eller Silke
vegen er ikke en veg, men mange ulike veger. Tar man tog kan man også komme seg
fram til Samarkand på mange ulike ruter som også kan innebære både buss og båt,
som Torbjørn Færøvik har gjort i denne boka. Under ser dere ruta han har reist.
Noen korte glimt!
Torbjørn sin tur startet i London og da er han innom flere kjente
steder der og snakker om dem før han går på toget. Han starter hele turen med å
våkne i tolvte etasje i London-tåke, da begynner han å fortelle om William
Turner, maleren som var så dyktig til å male tåke og noen av verkene og
motivene hans og om mye, mye annet angående London, severdigheter, historie,
politikk osv.
Han tok toget fra St. Pancras
Station, med lyntoget til Paris, som tar to timer. Dette går så fort pga.
Dover- Calais tunnelen som åpnet i 1994. En liten digresjon. Går
det virkelig så fort, jeg synes vi brukte en evighet med toget gjennom den, da
jeg var på klassetur til London
i 2010 og det ble fullt kaos da Europa nærmest stoppet opp som følge
av askeskyen. Vi brukte 23 timer fra London til København med buss og videre
med danskebåten til Norge.
Han ankommer Paris og
Eiffeltårnet, til lunch. Der møter han
sin venn arkitekten Gaston. Det blir mye arkitektur opp gjennom historien
iblandet politikk, mens de spiser og seinere vandrer rundt og mye mer før han
noen dager seinere drar til München.
Han ønsketenker at han skulle
ha vært med første toget 4. oktober 1883, da Orientekspressen dro på sin første
tur. Den gang gikk toget i 70-80km i timen, nå går inn på et høyhastighetstog i
to etasjer og har en fart på 290 km i timen.
München, en by jeg må se igjen.
Tenk på slutten av 1700 tallet var byen en av de største i Europa. Byen
ble frigjort av amerikanske soldater 30. april 1945, samme dag som Hitler
begikk selvmord. Rene guideboka for en tur både til München og Wien som er
neste stopp.
Wien er fantastisk, men det er
over 40 år siden jeg var der, og fikk med meg et fantastisk minne fra Statsoperaen,
jeg må dit igjen!
Like lenge siden er det at jeg
tok toget gjennom Ungarn til Budapest, da var det russiske militære over alt og
da vi stoppet i en liten by ble vis stoppet på hvert gatehjørne av folk som
lurte på hvorfor vi var der. Alt har endret seg utrolig mye...
Hele boka er fullpakket med
historier om kunst, politikk, litteratur, arkitektur osv., på hvert sted han
stopper og landskap han kjører forbi. Veldig spennende og godt fortalt.
Turen hans går videre gjennom
Romania og Bulgaria til Istanbul. Jeg er helt enig at Istanbul er en
smeltedigel og en fantastisk by. Vanligvis tenker vi at Orientekspressen stopper
der, men ikke Færøvik sin vårtur, den går til Samarkand
Han tok toget til Hovedstaden
Ankara. Den strekningen har jeg kjørt med buss, men utsikten er ganske lik
skjønner jeg, høyhus og ellers ganske lik natur som i Norge, bjørkeskog og høye
fjell. Ankara ligger på 1000 meter over havet.
Fra Tyrkia, byen Kars måtte man ta buss til Georgia,
jernbanen var ikke ferdig. Tbilisi var Stalins fødeby, men ikke så mye å se.
Aserbajdsjan og byen Baku er et populært spillested, Hamsun var der og synes
det var et fryktelig sted. Landet ble selvstendig i 1911.
Fra Baku må Torbjørn ta båten
over det Kaspiske hav til Turkmenistan. Det er morsomt og har en fin parallell
til historien som Erika
Fatland skrev om i boka "Grensen". Hun skulle ta båten over
det Kaspiske hav, motsatt veg. Båten gikk når den var full, så man måtte vente
og være beredt.
Asjkhabad er hovedstaden i
Turkmenistan og er en fantastisk vakker og velorganisert by. Byen er som en
kulisse, med mengder av hus, dekket med hvit marmor. Så husk solbriller, sier
han. Det har tatt han seks uker å komme dit. I 1948 var det et enormt
jordskjelv der som tok 176 000 liv av dem
200 000 som bodde der.
Det er mye som skjer på hans
veg, og jeg har vært på en fantastisk flott reise gjennom denne lydboka, men
har vært helt avhengig av boka for å følge med. Han kommer fram til reisens mål
som er Samarkand, eller Samarqand som det står på stasjonen. Det er et viktig
punkt på Silke vegen for de som dro fra Xian. Der har jeg faktisk vært og sett terrakotta
hæren. Torbjørn var kommet til sitt siste stopp og her stopper jeg.
Lest av Anders Ribu. Han leser
så bra, bestandig! Han er så engasjert at man glemmer alt rundt seg.
For de som er glade i å reise!
Denne boka anbefaler jeg!
Takk for en fantastisk tur
gjennom 12 land og 8000 kilometer.
Jeg har storkost meg.
Utgitt på Cappelen Damm 2016,
Lydbok tid 21.45
Bok lånt på biblioteket. 450
sider
Denne boka skal- må jeg
kjøpe!
