J. M. Coetzee, "Polakken"

En eldre manns drømmer om å finne sin rette...

 Beatriz, bor i Barcelona og er en moden kvinne, med to voksne barn og mann. Hun skal hjelpe til ved en konsert der den eldre polske pianisten, Wiold skal ha konsert. Han faller hodestups inn i en forelskelse til Beatriz, som ikke gjengjelder hans følelser. Hun synes ingen ting om mannen, og vil ikke engasjere seg i hans forelskelse, selv om han inviterer henne med på reiser, hun får brev og musikk osv. fra han hele tiden. Jeg føler at hun blir litt irritert og gjør litt narr av han ovenfor mannen sin.

 Wiold gir seg ikke og vil møte henne, hun gir etter og det ble et kort møte, men vekket det møte noe i henne? Hun begynner å lure på hvem han er, og jeg ser tegn på at her begynner det å ulme noe. 

 Som ut fra det blå, inviterer Beatriz han til sitt feriested på Mallorca, dit hun drar uten mannen sin. De to blir alene noen dager og da er har hun tydelig snudd sine meninger om han. Det utarter seg naturligvis….

 De reiser hver til sitt, og det blir helt stille mellom dem. Så en dag ringer telefonen og Wiold sin datter forteller at faren er død. Han har etterlatt noen til henne i leiligheten sin, kan hun hente det? Hun drar til Polen. Mange papirer som er dikt til henne skrevet på polsk. Hva hun gjør med dem og hvordan hun ser på han etter dette, må du lese selv. 

 En ganske så rørende og annerledes kjærlighetshistorie. Som satte mange tanker i sving i hodet mitt. Hadde de noe felles? Hva så han i henne og hun i han. En ganske spesiell historie, fengende på en måte og tankevekkende på en annen. 

Lydbok fra Book Bites, utgitt 2024, lest av Anders Ribu, utgitt på Cappelen Damm, 3t 45m

"Årene" av Annie Ernaux

 

Annie skildrer oppveksten og livet i Frankrike fra 1941- 2006.

Annie Ernaux har skrevet en biografisk bok om seg selv og tiden hun har opplevd, i Frankrike fra 1941 til 2006. Mye av dette er biografisk stoff om henne selv men, vi hører også om kvinners liv og alt som endres, skikker, status og holdninger, folk, politikk og tiden som endres.

Hun sitter å betrakter gamle bilder og skriftlige kilder hun har tatt vare på og minnes tilbake. Skriver om hvordan dette har vært for henne og for sikkert for mange andre kvinners liv. Livet som datter, mor, hustru, skilt og alt som parallelt skjedde med dem i storsamfunnsendringene og forbrukskulturen. Fra klasseskillet, innvandringspolitikken og klassekamp til studentopptøyer og kjønnskamp. 

Annie starter med at hun sitte og betrakter seg selv som baby og som liten, "er det virkelig meg?" Hvordan var det å være datter til foreldre som tilhørte arbeiderklassen, men som ville at hun skulle få god utdannelse. Hun vokste opp i liten by i Normandie og fikk gå på gode privatskoler, hun var deres eneste barn og hun skulle få utdannelse, noe foreldrene sto på for.

Vi får vite litt om barndommen, og seinere ungdomstiden. Hvor hun begynte å registrere avstand til sine foreldre og vennen som brukte nye ord og kalte foreldrene gamlinger. Hun sitter og betrakter et bilde to jenter, 14 år gammel fra 1955, hvordan de så ut. (hun og venninnen) Halvlangt skjørt, omsyn fra konfirmasjonskjolen med sort genser til. Hun skilte seg ikke ut fra andre jenter, bare fra de rike eller fra dem som jobbet på kontor. 

Hun kommer fra en familie som ikke har mye penger og drømmer om seksualitet og å begynne med leppestift, å feste, bli forelsket. Frykten for å bli gravid og drømmen om å bli fri fra sine foreldre, alle årene hun ventet på å bli voksen. Denne biten er ganske selvbiografisk og danner fine bilder i mitt hode. 

Videre i boka blir teksten dreid mer mot hva "vi" opplevde i livet og endringene,. Det blir et mer kollektivt syn med historiske referanser. Det handlet om at hun giftet seg, fikk to barn og alt ble et familieprosjekt, slik alle rund dem hadde det. De var normalen og vi så ned på de ensomme, ugifte, familien og barna ble det viktigste, politikken glemte vi, sier hun. Vi overtok stafettpinnen etter våre foreldre. 

Hun selv jobbet som lærer, men savnet det frie liv til å skrive Hun var blitt en småborgerlig kvinne og ser på sine foreldre som veldig gamle-modige mennesker. Hun og mannen er moderne og føler seg at livet er her og nå, med barn, mann, jobb, fritid og reiser. Hun ser på bildene fra Paris 1963, det var første gang hun var i Paris og Mary Quant hadde oppfunnet strømpebuksa og hun betrakter seg selv i mini kort kjole.  (Hun jobbet som lærer i alle år helt til hun gikk av med pensjon.)

Studentoppgjøret i 1968 kommer som en frigjøring, fra alle tabuer. En frigjøring for kvinnene, men ble det mer likestilling? Mye om den tiden, sett med franske øyner. 

Hun hadde mange drømmer om å flytte til Paris, ekteskapet og alt endres. Hun føler seg lykkelig som 44år gammel kvinne med en ung elsker, voksne barn og har fått et fritt liv til å gjøre hva hun vil. Men, verden står ikke stille og mye skjer, innvandringen og euroen som ødelegger frankrikets identitet osv. 

Hun har fått med mye i denne boka om hva som har skjedd fra 2. verdenskrig og fram til bokutgivelsen, både med henne og resten av samfunnet og i verden. 

En veldig fin biografisk og tidsbeskrivende memoar bok. 

Boka som kom ut i 2008 fikk et internasjonalt gjennombrudd, den ble kortliste til den internasjonale Man Book-prisen i 2019, regnes nå som en moderne klassiker. En moderne kollektiv selvbiografi, sies det om boka. En veldig populær forfatter i Frankrike

 Kom ut på norsk i 2020, hos Gyldendal, 248 sider. Lydbok fra Lybokforlaget, leseeksemplar