En
roman om maleren A. C. Svarstad som kjempet mange kamper, som far, kunstner og
ektemannen til Sigrid Undset.
Dette er boka om maleren Anders Castus Svarstad som etterhvert ble gift med
Sigrid Undset. Han er en helt annen mann en jeg hadde tenkt meg. En mann med
sterke følelser for de der hjemme, var en hardt arbeidende kunstner som ikke
levde det såkalte "Kunstnerlivet", som man tror bare er å drikke,
preike og ha store visjoner. Nei, det var en hardt arbeidende mann som kom seg
frem, en mann som ville opp og ut å jobbe -strever for hver krone som kommer
inn. Å være gift med hun, ulvinnen var ikke enkelt.
Anders Castus Svarstad ,
f 1869- 1947 vokste opp under fattige kår og han følte skam den dagen Svarstad
gikk under lensmannens hammer og de måtte flytte ut i en trekkfull husmannsstue
på Ringerike. Faren var en driftig dekorasjonsmaler som malte i de fornemmes
hus og var læremester for Anders. Anders ville ikke gå på skolen, men male
som far og etterhvert ble målet hans, å bli kunstner.
Faren lærte og indoktrinerte han tidlig at:
Håndverk må du lære "Det
er det ingen som kan ta fra deg", gutt.
Det var harde tider og drømmen om Amerika var sterk i fam. Mange dro,
fetter, onkel og tante dro avsted, men de fikk en våt begravelse i havet på
overfarten til det forjettende land, de fikk difteri.
23 år gammel, etter å ha gått på Kunst og Håndverksskolen i Kristiania i tre
år og lært om farger, teknikk, kunsthistorie og stilhistorie med Cristian
Krogh som lærer, reiser han til Amerika. Mulighetenes land, for han vil bli
stor kunstner. På overfarten går det "gjet-ord" om hvor flink han er
til å spikke små ting og sitter aldri med hendene i fanget. Kaptein Børresen
får høre om dette og det skal vise seg at dette ble et viktig bekjentskap for
Anders videre i livet, han tegner portrett av han osv.
Han ankommer New York og tar toget videre til Chicago, hvor den store verdensutstillingen
skal være dette året, men livet går ikke helt slik han vill. Det er for mange
arbeidssøkende og alt er vanskelig og det er kalt og han sulter. Han blir i
Amerika fra.
1906, han er på Academie Colarossi i Paris og har lært mye om Goethe sin
palett. Anders har stor selvtillit og er sikker på at en dag vil han slå
igjennom. Han er gift med Ragna og de har tre små barn, men lite penger. Han
elsker sin rødhårede kone, men ser at hun sliter hardt, denne stolte høvding
datteren fra Trysil.
Anders jobber iherdig og reiser rundt, han bruker all sin fritid til å
spikke figurer til ungene han savner. Samtidig bruker han tiden fornuftig, for
da slipper han kneipene og alt som følger med det. Han har vært og sett mye
kunst i Amsterdam, og studert Rembrandt osv. Kaptein Børresen har har
hjulpet han videre.
Sigrid Undset har vært på utstillingen hans i Kristiania Kunstforening
i 1908 og kjøpte der et bilde av Anders. Bildet Vøyenenga. Hun hadde da gitt ut
sin første bok Fru Marta Oulie og ble omtalt som skandaleforfatteren. Hun har
drømt om å bli maler selv og liker dette bildet ekstra godt, og sier om han at:
"han er en betrakter av tiden".
Han har nylig kommet tilbake til Roma etter et opphold i Napoli i 1909. Det
er snart jul og han savner barna sine og Ragna, men så skjer det noe som setter
han helt ut av kurs......
Den norske forfatterinnen Sigrid Undset bor like ved han i Roma og han
treffer på henne over alt...
Hans fiendskap til maleren Henrik Sørensen, er morsomt å lese.........kan
ikke fortelle alt
Han skriver iherdig om sine reiser og opplevelser i sin notatblokk, men
ingenting om sine to opphold på Glittre sanatorium. Derfra er mye av stoffet
til boka hentet fra og brev. Om vennskapet med den spesielle presten Luigi
som hjalp og støttet Svarstad. Dette var gjensidig og Anders utførte også
oppdrag for Luigi og støttet han i hans kamp for gruvearbeiderne både i Italia
og da han ble bortvist fra Vatikanet.
Fasinerende og høre om hans tanker om komposisjon, farger og stemninger han
vil formidle, men også om hva slags kunst han likte og ikke satte pris på. Han
vil være seg selv og ikke tilhøre en gruppe, eller flokk.
Bilder Anders var veldig fornøyde med: «Panaletto Santa Lucia» og er malt i Napoli i 1909. Oslobilde med tydelig perspektiv i begge, noe han var veldig opptatt av å få til.
Andre bilder av Svarstad finner du
HER
Bildet av Tora Halmstrøm var et av
portrettene han likte aller best av de portrettene han hadde malt.
På bryllupsreisen i London er han og ser bilder av Matisse 1. bilde og
Picasso sitt "Pikene i Avignon, 1907", Fy faen for noe svineri, sier
han om bildene og er sint og irritert på kunstens veger og folk som hyller
disse bildene, sterke meninger.....
Hans gamle gode venn Rousseaus, som også var med på utstillingen hyllet
han. De er naivistiske, men har perspektiv.
Del 2 av boka begynner med Anders C. sitt samliv med Sigrid
Undset og det er et liv som er ganske så likt som " Kristin og Erlend i Kristin
Lavransdatter", noe han selv også sier
"jeg er Erlend".
De elsket hverandre, men klarte ikke å leve sammen.
De får sønnen Anders som er syk og Sigrid som reiser hjem til Norge, med
sønnen. Anders som er fortvilet over at han ikke ble med hjem og føler at han
svikter, henne. Han har så store tanker og vyer om kunsten, men da han kommer
hjem til Sigrid og Anders og begge har blitt runde ser han at hun har endret
seg.
Skilsmissen med Ragna gikk smertefritt, men han bruker mye energi og
omtanke på henne og barna. Han har så gode tanker om henne. Ebba og Gunhild
blir plassert på et barnepensjonat, men Trond vil hun beholde, selv om hun
jobbet hardt og tjente lite.
Han blir så lykkelig den dagen han får et stort stipend og kan gi penger til
Ragna slik at Trond kan få hjelp og han selv kan reise til Paris. Sigrid kommer
også til Paris på vårparten.
"Vi må finne tilbake til kunsten, vi må
løfte hverandre, sier han". Hun mener hun gjør det og skriver på sine
middelalderromaner, mens hun handler inn servise og klær. Besøket i Monets
hage, hvor hun får med seg stiklinger er en drøm for Sigrid, hun drømmer om hus
og hage.
De flytter til en større leilighet i Kristiania, og etterhvert flytter
Svarstad sine tre barn inn der. De kaller Sigrid for Mor og hun er gravid, med
Mosse.
Sigrid og Anders var uenige i alt. Trond, 8år som ikke hadde språk og hun
lurte på hvor de genene kom fra, det måtte være Ragna, hun hadde lite pent å si
noe om. Sigrid selv, skulle være den perfekte husmor og bakte og var husmor til
uti fingerspissene.
På forsommeren 1919 er Sigrid igjen gravid og stikker avgårde til
Lillehammer og legger igjen et brev til han.
"Jeg er lei av å slite meg
ut for dine, skriver hun". På Lillehammer får hun etterhvert tak
i et hus, Bjerkebæk. Hans blir født, og foreldrene har isfront mellom seg. Han
vil ikke bo på Lillehammer, kunstnerbyen, ha!. Han får ikke til å male og
hennes bøker får kritikk for å være platte.
Svarstad flytter til Kampen. Ebba har blitt 19 år og styrer huset. Hun
gjennomskuer faren og ser at han lengter etter Sigrid. Han drar så ofte han kan
til Lillehammer for å besøke barna, særlig Mosse som setter så pris på han. Det
eneste ordet hun kan si er pappa.
(Bildet) Henrik Sørensen, var og ble
hans bitre fiende allerede i Italia, da han fulgte flokken og ble Matisse sin
disippel som, Svarstad kalte han. Det toppet seg helt da Anders C. Svarstad ble
innstilling som nr 1, i stillingen som professor på Kunstakademiet, etter
Cristian Krogh. Store krefter ble satt i sving og Anders tapte, for Revold fikk
jobben....
Dette ble atter et nederlag for Anders C. Svarstad og han krangler og er
uenig i Georg Brandes teorier. Han skriver i avisen og blir uvenner med alle
for alle jobber i flokk, som Matisse. Alle snur han ryggen bortsett fra Søren
Onsager. De starter privat kunstskole, med 14 elever
Hun, Sigrid konvertere til katolikk og sier at ekteskapet til Svarstad er
ugyldig fordi Ragna lever og det blir oppløst 1927.
"Ulvinnen har drevet meg inn i skyggen og H.
Sørensen har spist meg, sier han." Han mister selvtilliten.
Svarstad kaller Mosse og Trond
"Englebarna våre", han likte
ikke ordet tilbakestående. Var det min feil bebreidet han seg stadig vekk
for.
Sigrid får Nobelprisen i 1928 og han selger bilder, men alt er forandret.
Ensomheten og en bunke sedler er ikke noe for han. Han opplever voldsom lykke
da Hans rømmer til han, fra kostskolen i Asker. Den spilloppmakeren og
uromakeren som hun har sendt fra seg, men som ikke har lov til å oppsøke sin
far.
Mosse dør i - 39, et voldsomt slag og han er bare en statue i
begravelsen. Det er hennes barn og hun har ordnet alt.
"Ikke steng meg
ute tigger han" han er 70 år og hun 57år og han drømmer om henne. De
feirer hans 70årsdag, med barna. Gunhild og Ebba har ordnet alt. Anders og
Gunvor som skal gifte seg og Hans, hva skal det bli av han?
Det blir krig og han skal ha en utstilling i Stockholm, da får han beskjed
om at Anders er skutt ved Segalstad bru "Kjærlighetsbarnet deres".
Sigrid er på veg til Amerika og de treffes. Hun gjør sorgen til sitt politiske
budskap og avisene hadde førstesidebilder av Nobelprisvinnerens sønn var død på
forsiden. Han bar mitt navn, men det teller ikke, er ikke nevnt. Hard for han.
"Jeg har vært i ilden, nå er jeg i asken, sier han".
H. Sørensen vil gjerne inn på sykeleie, men får ikke komme inn. Han vil be
om unnskylding, det er for seint sier Svarstad, når han får beskjeden om at han har vært der.
Til Slutt:
Her skjønner vi at det har vært to sterke sjeler som har elsket hverandre og
hatet hverandre til de grader. Mange av mine replikker har hun brukt i sine bøker
og kaller de sitt åndsverk, osv. To mennesker som man ser veldig tydelig er
modellene i Kristin og Erlend og i hennes andre bøker som Jenny.
Jeg syns denne boka var fantastisk bra, den forteller om kunstnere som han
jobbet med og ting de slet med, teknisk og teoretisk i kunsten. Veldig mange
kjente navn er oppgitt i boka og jeg har nesten fått en gratis gjennomgang og
opplevelse av kunsthistorien i denne tiden på nytt. Jeg kjenner problematikken
og skjønner deres syn og følelser fra kunsthistorien, men det er fortalt så
personlig gjennom Svarstad. Jeg har kost meg og bladd i kunstbøker og sett på
hva de kranglet om ved å se på bilder, spennende.
Hva som er oppdiktet og hva som er sant vet ikke jeg. Men et annet syn
på Sigrid Undset har jeg fått. Hun var litt av ei ulvinne, det skal være
sikkert. Jeg kunne skrevet så mye, men les den selv fordi den er så godt skrevet..........
UTROLIG BRA BOK!
Utgitt på Cappelen Dam i 2015, 423 sider.
Lånt på biblioteket
Anbefales på det varmeste om man er int. kunst og kultur og hva ellers som
foregikk politisk i dette tidsbildet.
Jeg har storkost meg med denne boka.
Andre ting jeg har blogget om i forbindelse med Sigrid Undset
Biografi, Ørjaseter, bok
Min hedersstol til Sigrid Undset
Ellen Horn sitt skuespill og min Hatt "Kristin Lavransdatter" CD
Jenny,bok
Smykke jeg har laget til Jenny, hommage til Jenny" osv
Lykkelige dager, bok
Blomsterglede, bok
Kom på at det var mange kunstnere nevt i boka og en av de var kunstneren Halfdan Holbø fra Lillehammer, som var Svarstad sin elev. Litt
morsomt for pappa gikk på mange kurs hos han, da han bodde på Lillehammer.
