Viser innlegg med etiketten kunstnerroman. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten kunstnerroman. Vis alle innlegg

mandag 9. september 2019

Brevet fra Betsy av Marianne Storberg




En spennende, fascinerende og god roman om livet til flere kjente kunstner.

En roman man virkelig kan storkose seg med, den er trist, vakkert og en fengende flott skrevet roman. Den omhandler Hans Gude, Kjærulf brødrene, Welhaven og mange flere, om livet, kunsten og kjærligheten på midten av 1800 hundretallet.


Historien startet med våren 1847.
Hjalmar Kjerulf var kunststudent i Düsseldorf, Tyskland og har blitt mer og mer syk med en langt fremskreden lungetuberkulose. Hans gode kunstner venn som han deler leilighet med i Bonn er maleren Hans Gude (f 1825- 1903).  Hans Gude hjelper og pleier sin venn så godt han kan, til broren Komponisten Halfdan Kjerulf (1815 - 1868) kommer nedover for å hjelpe til med stellet av Hjalmar som må ha hjelp til absolutt alt. De tre er gode venner, men noe vondt, et problem har kommet mellom Hans og Halfdan.


Hjalmar sin tegning av Heddal stavkirke (Wikipedia)

Historien går tilbake i tid og vi hører om oppveksten i familien Kjerulf,i Christiania og deres omgangskrets og familie. Far i huset var Riksherold Peder Kjerulf og moren Betzy Lasson. Paret fikk fem barn, 4 gutter og datteren Ida. Ida var forelsket i Johan Sebastian Welhaven, men faren synes ikke han er en god nok mann for datteren Ida, men de forlovet seg rett før Ida døde 23 år gammel. Welhaven sørger voldsomt over henne og han blir boende i det store huset til Kjerulf familien i Christiania.

Welhaven så tegningene til Hjalmar og så at her var det en kunstner med talent, han vil hjelpe han til Tyskland, slik Welhaven fikk overtalt Hans Gude sin far til å sende Hans til Tyskland. 
Hjalmar hadde fra barnsben av hatt en stor drøm om å bli kunstner, men foreldrene ville at han skulle ta en militær karriere. Hjalmar hadde vært en stund i militæret da han fikk permisjon for å dra til Tyskland i 1844.
Han likte seg ikke så godt i starten i Tyskland, men så fikk han noen nye venner gjennom Hans Gude, Fritz Jensen og Bernt Lund. De fire fant et fint samarbeid og det er morsomt å høre hvordan de jobbet sammen og over frustrasjon når de ble refusert.

Sommeren 1845 drar Hjalmar og Gude til Norge for å tegne og male, dette er en nydelig beskrivelse av naturen, lyset, materialene, jenter, ferden og livet som kunstner. Jeg drømte meg vekk!

Det ble et stort fall i familien da faren i huset dør, rett før Ida døde. Dette ble en baklengs klassereise for familien. De som var vandt til mange tjenere og god plass, idet stort hus måtte flyttet til leilighet. De måtte selge nesten alt de hadde for å klare å få alt til å gå rundt i Christiania. Det var bare Halfdan som tjente penger på journalistjobb og å ha piano elever. 

Halfdan måtte undervise i piano noe han ikke likte, helt til han fikk en ny elev, Betsy.
Betsy var en naturbegavelse og hun spilte perfekt piano, en stjerne elev, en svært begavet jente som han forelsket seg i. Hun var fra Anker familien på Hamar, men en dag dro hun plutselig hjem etter at hun har fått en diagnose…..
Hun hadde imponert han og de hadde småflørtet så Kjartan følte at han satt på pinebenken lenge, men at de var gjensidig forelsket i hverandre, det var det vell ingen tvil om? Der tok nok Halvdan feil....
Hva som skjedde, må lese om selv.

Dette var en vakker roman om svært kjente kunstnere fra 1800 tallet. Kunstnerdrømmen til Hjalmar Kjerulf og vennskapet hans med Hans Gude i Tyskland. Kjartan Kjerulf sitt lidenskapelige forelskelse i Betzy Anker.
Endringer i rikdom, sykdom, død og kunstnerskap. Godt og spennende fortalt, med god innlevelse i tidene tragedier, skikk og bruk og lykke og ulykke i kunsten og kjærligheten.              
Anbefaler alle historie og kunstinteressert å lese denne boka, en nydelig fortelling!

Det står i etterordet at Hans Gude og Halvdan Kjerulf forble venner og jobbet sammen, blant annet i 1849 da "Brudeferden i Hardanger" ble avduket og Kjerulfs musikalske verk med samme navn ble fremført.
NB: dette er en roman som er inspirert av virkelige hendelser, men brevet fra Betsy er fiksjon. Romanen bygger ellers på mange historiske kilder.

Kilde, Lytteeksemplar: Lydbokforlaget 2019
spilletid: 10 t. 9 min. Haakon Strøm leser veldig tydelig og godt!
Boka utgitt på Aschehoug 2012,
317 sider.


Jeg har lest en roman fra forfatteren før, den vakre boka som heter "Eplehagen", nydelig bok!
Marianne Storberg er dr.philos. og underviser i historie. 


Jeg fikk så lyst til å ta med disse bildene fra Peder Balkesentereret
De sier litt om tiden og kommunikasjon
Her på Peder Balkesenteret på Toten, Kapp har det blitt noen turer, jeg har hatt utstilling der to ganger. Litt morsomt bilde, man ser Hovinsholmen (midt i bilde) akkurat fra motsatt side av der jeg bor på Hamar.

 Jeg ble så fascinert av vinduene som var dekorert med hilsener fra gamle dager. Her er også en Betsy, med etternavn Wedel Jarlsberg, født 1843 datter til en av Eidsvollmennen - Peder Anker Wedel Jarlsberg fra Vestfold, moren hennes het også Betsy Anker, de giftet seg i Vang kirke 1839. Morsomt, men ikke de samme menneskene.



 Dette ble en trend å gjøre for de velhavende damer som eide en diamantring. Da kunne man "tagge" på vinduene, eller legge igjen en beskjed fra gamle dager slik jeg ser det med dagens øyne.
Marie Anker 1881, vet jeg ikke hvem var.

fredag 12. oktober 2018

Aarø, Selma Lønning "Hennes løgnaktige ytre"




En fin spennende og god fortelling om Knut Hamsun og Anna Munch.

Jeg har lest så mye Knut Hamsun det siste halvåret og stadig vekk er en kvinne med navn Anna Munch nevnt. Knut Hamsun mente at hun forfulgte han og anmeldte henne til politiet, men hva skjedde egentlig? Så jeg måtte skaffe meg denne boka og nå er den lest!

Anna blir født som første barn i en stor søskenflokk i Kristiania, familien flytter til Trondheim. Hun er på høstutstillingen i Kristiania, to av søstrene har med bilder der i 1883. Hun treffer en mann Ragnvald Munch, Edvard Munch sin fetter. Alt går litt fort for Anna og før hun vet ordet av det er hun gift med Ragnvald, som er 15 år eldre enn Anna. De får datteren Signe, som fremkommer som jeg i boka.
.
Anna og Ragnvald får ikke noe lykkelig ekteskap, de forstår ikke hverandres behov.  Ragnvald vil ha en tekkelig kone, som tar seg av hus, hjem, gjester. Anna vil skrive bøker, men det får hun ikke lov til. Hun er på en opplesing med Knut Hamsun og forelsker seg hodestups i han.


I februar 1894 drar Anna til Paris, hun har arvet noen penger etter foreldrenes død. Hun treffer Knut Hamsun, men det går ikke så greit... Hun får ikke draget på han. Hun er forfatter og har utgitt to bøker. Hun drar etter han dit han drar og prøver å innynde seg hos han, hun er innbilsk og kanskje litt påtrengende. Hun skriver mange brev til han og i 1897 anmelder han henne til politiet, for mange anonyme brev.


 I 1891 drar Anna og Signe 8 år til Kristiansund, for å treffe Knut Hamsun. Han advarer henne om at han ikke ønsker noe forhold mellom henne. Men bildet av Knut og Signe ble tatt hos fotografen. Dette bildet vise Anna sin mann som blir fly forbanna.

Boka veksler mellom moren Anna sin historie på slutten av 1800 tallet og Signe, datteren hennes. Som her er avbildet sammen med Knut Hamsun.

Signe satt på Grini på slutten av krigen og hun er litt forvirret og ensom når hun slippes ut derfra, når 2. verdenskrig er over 1945. Hun var gift med Einar, som døde på fangetransporten til Tyskland, hun kommer ikke over tapet av han.
"Mitt liv begynte når jeg giftet meg med Einar, da hadde mor Anna akkurat død", sier hun.


"Hva var det egentlig som skjedde mellom dem? Hva var så vakkert, så fantastisk, så nødvendig, så uunngåelig at hun forlot meg", sier Signe s. 101.


Signe Munch Siebke hadde ikke hatt noe godt forhold til moren, hun følte at moren bare var egoistisk og selvopptatt med sitt.  Dette har preget henne hele livet og det ble en trist slutt for Signe.

Jeg synes det var fint å høre hennes meninger om moren, der hun sitter med det som er igjen av moren, fire pappesker. Brente hun alle korrespondansen fra moren?  Det står i boka, men hvordan kan forfatteren da referer til dette?
Så blir Knut lei og anmelder Anna, men hvem skrev alle disse brevene?

Forfatteren redegjør på slutten av boka fra mange ulike biografier som er skrevet om Hamsun og hva som er skrevet om dette. Hva som skjedde, det er bra og gir et bedre bilde. Man får trekke tenke selv, hva man vil tro?

Jeg likte boka godt. Den var fint komponert, med innspillene fra krigens dager ved en eldre Signe og fra en helt annen tid da Anna levde. Spennende og historisk godt arbeid!
Absolutt en bok jeg er glad for at jeg fikk lest.

Utgitt på Cappelen Damm
ca 300 sider
Utgitt 2016
kjøpt selv

mandag 3. juli 2017

Harstad Johan "Max, Mischa & Tetoffensiven"



Kan barndommens og opplevelser prege oss....

Hva skal man skrive om en bok man har hørt på i 42 timer. Den har så mange nyanser og så mange ting skjer. Her kommer noen få stikkord som kan lokke andre lesere:

Max er en 35 år gammel teaterinstruktør som reiser USA på kryss og tvers. Han sliter med å sove og er egentlig dritt lei jobben sin, men hva annet kan han gjøre her i livet, dette har vært livet hans . Nå ser han bare på dette livet som en sirkusopptreden med helt like rutiner hver dag. Det er ca. det samme antall tilskuere, ikke for stort og ikke for lite. Han har i løpet av de siste 12 år satt opp 8 ulike oppsetninger.

For 20 år siden flyttet Max og søsteren Ulrikke til USA, der faren er flyger. Moren og faren bodde i Stavanger og som familie bodde de på Forus, forstad til denne byen. Han minnes barndommen og da han finner ut av at foreldrene har vært AKPm-l sympatisører, politisk aktive i ungdommen. Det er dit han ser tilbake og minnes 11åringen i seg. Han ville ikke flytte til USA, men måtte jo naturligvis være med.

Max er fra barndommen veldig interessert i de amerikanske Vietnam filmene, om hvordan Vietnameserne ble behandlet og spesielt filmen Apocalypse Now som det i 1988 gikk så mange myter om at folk tørna etter å ha sett filmen. De er for unge til å se den men en av kameratene har tatt den opp på video, så de ser den i hemmelighet, om-igjen og om-igjen.
Dette surrer rundt i hodet til Max når han ikke får sove på turne og hvem er han? Hjem, hvor er det? er det Forus i Stavanger, eller er det USA?

Denne boka er bygget opp om flere fortellinger som går helt sømløst inn i hverandre. Den ene hoveddelen er om Max og hans forhold til sin syv år eldre kjæreste Mischa, som er kunstner.  
Max møter nabogutten,  Mordecai. Det blir et livslangt vennskap som endrer og påvirker han på mange vis. De to guttene går på drama/teater på skolen og det skal formen dem til det de blir som voksne. Mor og far skilles og han føler at far bare dro til ny kjæreste, men fant han lykke, .... les selv.

Den andre delen er familierelasjoner. Ove hans onkel, broren til far dro fra Stavanger til USA og kom aldri tilbake. Hans liv som, drømmen om å bli musikker. Det er ikke lett og etter en tid som lærer ender med at han drar i Vietnamkrigen, for å få amerikansk pass og bli amerikansk statsborger. Han mister sin gode venn Eric i den krigen og dette preger han. De to brødrene som vokste opp i indremisjonen og en kommunist til far har helt ulike livssyn og møtes aldri mer. Med det gjør Max og Mischa som bor sammen med Owen i mange år. Owen er en fantastisk flink pianist og gir ut plater. Mange vanskelige forhold og relasjoner innad i familien.    

Når man vet at Johan Harstad har selv jobbet som dramatiker, så skriver han veldig levende om dette og hvordan hovedpersonen jobber. Det var en lannnng seanse om utvelgelse, metode osv. 
Det er en del scener jeg absolutt mener burde vært kortet ned, for man skjønner hva som menes uten å gni og repetere ting i det uendelige og få inn alle arbeidsmetoder....fra nesehorn , via konsentrasjonsleirer i Trebinka til Vietnam, psykiske og traumatiske situasjoner!!!

Max selger sine egne bilder, som Mischa ville ha mislikt, særlig bildet hun selv har malt, men det ender med at han arver det, mange merkelige og intrikate innspill som skjer hele tiden. Mischa er en stor kunstner, via hvordan hun har blitt løftete frem av gallerister. Ganske morsomt å les og det stemmer!
Særlig sekvensen av bildetolkningen sett ut fra en forskning i semiotikk forskning er bra (semiotikk er læren om tegnet og tegnets betydning)... om fra da hun malte hyperrealistiske malerier av vaskemaskiner og gikk over til farger som på barcode merker og intrikate tekster. For ikke å snakke om vennen som bare malte svarte bilder, knall bra tolket!

Desperasjon og ensomhet. Max føler at livet renner ut og alt blir rutine. Alle rundt han forlater han eller dør, Owen av kreft og Mordecai, som tjente så mye penger på siste filmen? Hva gjør det med oss, hva betyr egentlig alt. Er det anerkjennelse i livet? for Mordecai som var jøde og homofil. Fant han aldri den rette.
Mischa som må dra avsted til L.A. syv timer med fly fra han for å kunne jobbe. Hvordan kan man som to utøvende kunstnere leve sammen og ikke bli konkurrenter?

Det er utrolig mange, lange og utdypende scener som gjerne kunne vært skrenket inn, men som dramatiker skjønner jeg at han vil ha med alt. Sette ett lite spørsmålstegn vet noen av folkene han omtaler eks. Ove(Owen ) sine venner Jan Erik Vold og Per Kleiva, hva synes de om å bli diktet inn slik?

Innleseren Jonathan Espolin- Johnson leste veldig godt der det skulle være engelsk, men det skurret litt når han ikke hadde riktig tonem på helt vanlige byer, steder, fabrikkmerker og teknikker osv. dette er kanskje litt pirk, men ellers veldig bra.
Det som var veldig uvant var at det var så lang tid mellom de ulike kapitlene og når det var en ny var det ca 1min stille. Men, egentlig så var det bra. Man fikk tid til å tenke litt før man gikk i gang med noe annet tematisk eller over i en annen tidsperiode. jeg har egentlig irritert meg litt over folk som leser inn lydbøker og ikke stopper opp ved nye kapitler.

Jeg har storkost meg med denne boka i 42 timer. Det gikk helt greit, når man står å maler husvegger og div pynt i sveitserstil og fire ulike farger.
Denne boka er spennende og inneholder mye kunnskap om mennesket, kunsten og selvoppholdelsesdriften. Det å være kunstner er ingen 9-4 jobb og man blir dritt lei. Ja, det vet jeg alt om, det er frustrerende, strevsomt og ensomt ....

DENNE BOKA ANBEFALER JEG Å LYTTE TIL!
 
Den handler også mye om å prøve å finne seg til rette i samfunnet. Den boka likte jeg veldig godt. De andre boka jeg har lest av han er Hässelby”. Den var litt anmassende og ikke så god.
Felles for alle bøkene handler om hvem er jeg, hva vil jeg? og har mange psykiske og traumatiske episoder.


Les mer om forfatteren . Johan Harstad f 1975 i Stavanger. Han har utgitt noen novellesamlinger og debuterte som dramatiker på Trønderlag teater 2007 med stykket "Washingtin"


 Noen lysbilder fra Vietnam, dit Owen dro tilbake til sammen med veteranene.
Bildene har jeg tatt i Vietnam




Fakta:

Produsert av: LBF                  LYDBOKFORLAGET     lytte-eksemplar
Først utgitt: 13.06.2017
Spilletid: 42:41:00
ISBN Lydfil: 9788242165688
Målform: Bokmål
Sjanger: Romaner
Boka utkom i 2015, på over 1000 sider

Andre som har lest boka : BokBloggerBerit


søndag 17. juli 2016

Slapgard Sigrun" Maleren"




En roman om maleren A. C. Svarstad som kjempet mange kamper, som far, kunstner og ektemannen til Sigrid Undset.

Dette er boka om maleren Anders Castus Svarstad som etterhvert ble gift med Sigrid Undset. Han er en helt annen mann en jeg hadde tenkt meg. En mann med sterke følelser for de der hjemme, var en hardt arbeidende kunstner som ikke levde det såkalte "Kunstnerlivet", som man tror bare er å drikke, preike og ha store visjoner. Nei, det var en hardt arbeidende mann som kom seg frem, en mann som ville opp og ut å jobbe -strever for hver krone som kommer inn. Å være gift med hun, ulvinnen var ikke enkelt.

Anders Castus Svarstad , f 1869- 1947 vokste opp under fattige kår og han følte skam den dagen Svarstad gikk under lensmannens hammer og de måtte flytte ut i en trekkfull husmannsstue på Ringerike. Faren var en driftig dekorasjonsmaler som malte i de fornemmes hus og var læremester for Anders. Anders ville ikke gå på skolen, men male som far og etterhvert ble målet hans, å bli kunstner.
Faren lærte og indoktrinerte han tidlig at: Håndverk må du lære "Det er det ingen som kan ta fra deg", gutt.
Det var harde tider og drømmen om Amerika var sterk i fam. Mange dro, fetter, onkel og tante dro avsted, men de fikk en våt begravelse i havet på overfarten til det forjettende land, de fikk difteri.

23 år gammel, etter å ha gått på Kunst og Håndverksskolen i Kristiania i tre år og lært om farger, teknikk, kunsthistorie og stilhistorie med Cristian Krogh som lærer, reiser han til Amerika. Mulighetenes land, for han vil bli stor kunstner. På overfarten går det "gjet-ord" om hvor flink han er til å spikke små ting og sitter aldri med hendene i fanget. Kaptein Børresen får høre om dette og det skal vise seg at dette ble et viktig bekjentskap for Anders videre i livet, han tegner portrett av han osv.
Han ankommer New York og tar toget videre til Chicago, hvor den store verdensutstillingen skal være dette året, men livet går ikke helt slik han vill. Det er for mange arbeidssøkende og alt er vanskelig og det er kalt og han sulter. Han blir i Amerika fra.

1906, han er på Academie Colarossi i Paris og har lært mye om Goethe sin palett. Anders har stor selvtillit og er sikker på at en dag vil han slå igjennom. Han er gift med Ragna og de har tre små barn, men lite penger. Han elsker sin rødhårede kone, men ser at hun sliter hardt, denne stolte høvding datteren fra Trysil.
Anders jobber iherdig og reiser rundt, han bruker all sin fritid til å spikke figurer til ungene han savner. Samtidig bruker han tiden fornuftig, for da slipper han kneipene og alt som følger med det. Han har vært og sett mye kunst i Amsterdam, og studert Rembrandt osv.  Kaptein Børresen har har hjulpet han videre.
 
Sigrid Undset har vært på utstillingen hans i Kristiania Kunstforening i 1908 og kjøpte der et bilde av Anders. Bildet Vøyenenga. Hun hadde da gitt ut sin første bok Fru Marta Oulie og ble omtalt som skandaleforfatteren. Hun har drømt om å bli maler selv og liker dette bildet ekstra godt, og sier om han at: "han er en betrakter av tiden".

Han har nylig kommet tilbake til Roma etter et opphold i Napoli i 1909. Det er snart jul og han savner barna sine og Ragna, men så skjer det noe som setter han helt ut av kurs......
Den norske forfatterinnen Sigrid Undset bor like ved han i Roma og han treffer på henne over alt...
Hans fiendskap til maleren Henrik Sørensen, er morsomt å lese.........kan ikke fortelle alt

Han skriver iherdig om sine reiser og opplevelser i sin notatblokk, men ingenting om sine to opphold på Glittre sanatorium. Derfra er mye av stoffet til boka hentet fra og brev. Om vennskapet med den spesielle presten Luigi som hjalp og støttet Svarstad. Dette var gjensidig og Anders utførte også oppdrag for Luigi og støttet han i hans kamp for gruvearbeiderne både i Italia og da han ble bortvist fra Vatikanet.

Fasinerende og høre om hans tanker om komposisjon, farger og stemninger han vil formidle, men også om hva slags kunst han likte og ikke satte pris på. Han vil være seg selv og ikke tilhøre en gruppe, eller flokk.


Bilder Anders var veldig fornøyde med: «Panaletto Santa Lucia» og er malt i Napoli i 1909.  Oslobilde med tydelig perspektiv i begge, noe han var veldig opptatt av å få til.
Andre bilder av Svarstad finner du HER

Bildet av Tora Halmstrøm var et av portrettene han likte aller best av de portrettene han hadde malt.


På bryllupsreisen i London er han og ser bilder av Matisse 1. bilde og Picasso sitt "Pikene i Avignon, 1907", Fy faen for noe svineri, sier han om bildene og er sint og irritert på kunstens veger og folk som hyller disse bildene, sterke meninger.....


Hans gamle gode venn Rousseaus, som også var med på utstillingen hyllet han.  De er naivistiske, men har perspektiv.


Del 2 av boka begynner med Anders C. sitt samliv med Sigrid Undset og det er et liv som er ganske så likt som " Kristin og Erlend i Kristin Lavransdatter", noe han selv også sier "jeg er Erlend". De elsket hverandre, men klarte ikke å leve sammen.

De får sønnen Anders som er syk og Sigrid som reiser hjem til Norge, med sønnen. Anders som er fortvilet over at han ikke ble med hjem og føler at han svikter, henne. Han har så store tanker og vyer om kunsten, men da han kommer hjem til Sigrid og Anders og begge har blitt runde ser han at hun har endret seg.

Skilsmissen med Ragna gikk smertefritt, men han bruker mye energi og omtanke på henne og barna. Han har så gode tanker om henne. Ebba og Gunhild blir plassert på et barnepensjonat, men Trond vil hun beholde, selv om hun jobbet hardt og tjente lite.
Han blir så lykkelig den dagen han får et stort stipend og kan gi penger til Ragna slik at Trond kan få hjelp og han selv kan reise til Paris. Sigrid kommer også til Paris på vårparten. "Vi må finne tilbake til kunsten, vi må løfte hverandre, sier han". Hun mener hun gjør det og skriver på sine middelalderromaner, mens hun handler inn servise og klær. Besøket i Monets hage, hvor hun får med seg stiklinger er en drøm for Sigrid, hun drømmer om hus og hage.

De flytter til en større leilighet i Kristiania, og etterhvert flytter Svarstad sine tre barn inn der. De kaller Sigrid for Mor og hun er gravid, med Mosse.
Sigrid og Anders var uenige i alt. Trond, 8år som ikke hadde språk og hun lurte på hvor de genene kom fra, det måtte være Ragna, hun hadde lite pent å si noe om. Sigrid selv, skulle være den perfekte husmor og bakte og var husmor til uti fingerspissene.
På forsommeren 1919 er Sigrid igjen gravid og stikker avgårde til Lillehammer og legger igjen et brev til han. "Jeg er lei av å slite meg ut for dine, skriver hun".  På Lillehammer får hun etterhvert tak i et hus, Bjerkebæk. Hans blir født, og foreldrene har isfront mellom seg. Han vil ikke bo på Lillehammer, kunstnerbyen, ha!. Han får ikke til å male og hennes bøker får kritikk for å være platte.

Svarstad flytter til Kampen. Ebba har blitt 19 år og styrer huset. Hun gjennomskuer faren og ser at han lengter etter Sigrid. Han drar så ofte han kan til Lillehammer for å besøke barna, særlig Mosse som setter så pris på han. Det eneste ordet hun kan si er pappa.




(Bildet) Henrik Sørensen, var og ble hans bitre fiende allerede i Italia, da han fulgte flokken og ble Matisse sin disippel som, Svarstad kalte han. Det toppet seg helt da Anders C. Svarstad ble innstilling som nr 1, i stillingen som professor på Kunstakademiet, etter Cristian Krogh. Store krefter ble satt i sving og Anders tapte, for Revold fikk jobben....

Dette ble atter et nederlag for Anders C. Svarstad og han krangler og er uenig i Georg Brandes teorier. Han skriver i avisen og blir uvenner med alle for alle jobber i flokk, som Matisse. Alle snur han ryggen bortsett fra Søren Onsager. De starter privat kunstskole, med 14 elever

Hun, Sigrid konvertere til katolikk og sier at ekteskapet til Svarstad er ugyldig fordi Ragna lever og det blir oppløst 1927. "Ulvinnen har drevet meg inn i skyggen og H. Sørensen har spist meg, sier han." Han mister selvtilliten.






Svarstad kaller Mosse og Trond "Englebarna våre", han likte ikke ordet tilbakestående. Var det min feil bebreidet han seg stadig vekk for.
Sigrid får Nobelprisen i 1928 og han selger bilder, men alt er forandret. Ensomheten og en bunke sedler er ikke noe for han. Han opplever voldsom lykke da Hans rømmer til han, fra kostskolen i Asker. Den spilloppmakeren og uromakeren som hun har sendt fra seg, men som ikke har lov til å oppsøke sin far.

Mosse dør i  - 39, et voldsomt slag og han er bare en statue i begravelsen. Det er hennes barn og hun har ordnet alt. "Ikke steng meg ute tigger han" han er 70 år og hun 57år og han drømmer om henne. De feirer hans 70årsdag, med barna. Gunhild og Ebba har ordnet alt. Anders og Gunvor som skal gifte seg og Hans, hva skal det bli av han?
Det blir krig og han skal ha en utstilling i Stockholm, da får han beskjed om at Anders er skutt ved Segalstad bru "Kjærlighetsbarnet deres". Sigrid er på veg til Amerika og de treffes. Hun gjør sorgen til sitt politiske budskap og avisene hadde førstesidebilder av Nobelprisvinnerens sønn var død på forsiden. Han bar mitt navn, men det teller ikke, er ikke nevnt. Hard for han. "Jeg har vært i ilden, nå er jeg i asken, sier han".

H. Sørensen vil gjerne inn på sykeleie, men får ikke komme inn. Han vil be om unnskylding, det er for seint sier Svarstad, når han får beskjeden om at han har vært der.

Til Slutt:
Her skjønner vi at det har vært to sterke sjeler som har elsket hverandre og hatet hverandre til de grader. Mange av mine replikker har hun brukt i sine bøker og kaller de sitt åndsverk, osv. To mennesker som man ser veldig tydelig er modellene i Kristin og Erlend og i hennes andre bøker som Jenny.

Jeg syns denne boka var fantastisk bra, den forteller om kunstnere som han jobbet med og ting de slet med, teknisk og teoretisk i kunsten. Veldig mange kjente navn er oppgitt i boka og jeg har nesten fått en gratis gjennomgang og opplevelse av kunsthistorien i denne tiden på nytt. Jeg kjenner problematikken og skjønner deres syn og følelser fra kunsthistorien, men det er fortalt så personlig gjennom Svarstad. Jeg har kost meg og bladd i kunstbøker og sett på hva de kranglet om ved å se på bilder, spennende.

Hva som er oppdiktet og hva som er sant vet ikke jeg. Men et annet syn på Sigrid Undset har jeg fått. Hun var litt av ei ulvinne, det skal være sikkert. Jeg kunne skrevet så mye, men les den selv fordi den er så godt skrevet..........

UTROLIG BRA BOK!

Utgitt på Cappelen Dam i 2015, 423 sider.
Lånt på biblioteket

Anbefales på det varmeste om man er int. kunst og kultur og hva ellers som foregikk politisk i dette  tidsbildet.
Jeg har storkost meg med denne boka.

Andre ting jeg har blogget om i forbindelse med Sigrid Undset
Biografi, Ørjaseter, bok
Min hedersstol til Sigrid Undset 
Ellen Horn sitt skuespill og min Hatt "Kristin Lavransdatter" CD
Jenny,bok
Smykke jeg har laget til Jenny, hommage til Jenny" osv 
Lykkelige dager, bok
Blomsterglede, bok

Kom på at det var mange kunstnere nevt i boka og en av de var kunstneren Halfdan Holbø fra Lillehammer, som var Svarstad sin elev. Litt morsomt for pappa gikk på mange kurs hos han, da han bodde på Lillehammer.