Emma Reyes "Brev fra min barndom "

 

                                    En utrolig sterk og rystende selvbiografi fra Colombia.       

Boka starter med at vi hørere om barndommen til forfatteren Emma Reyes. Hun er 5 år gammel bor med søsteren Helena 6 år og gutten Eduardo som de kalte "lusa". Frøken Maria bor sammen med dem, men hvem er hun? Hun er nok moren og hver dag må Emma tømme do-bøtta, og de andre har også oppgaver de må gjøre før hun låses dem inne. 

Maria oppsøker en mann som kommer og henter Eduardo, hun sier at det var bare faren som edelig kom og hentet han. De lever i ytterste fattigdom og har ikke mat i huset, renslighet finnes ikke og de to jentene var stort sett alene i leiligheten i Bogota. 

En dag forlater de Bogota, de pakker det lille de har og drar til en annen by. Der føder Maria en sønn, som blir gitt bort rett etter fødselen. Etter en stund drar de videre, det oppstår kaos og de to jentene blir forlatt på jernbanestasjonen. 

De to jentene ble tatt hånd om og kom til et nonnekloster. Det var som et fengsel, og de ble forferdelig dårlig behandlet. De fikk ikke nevne moren og Edvardo med et ord og de ble straffet for det minste om de brøt regler. Mesteparten av boka handler om hva Emma opplevde i nonneklosteret. Hun klarte å rømme derfra da hun var 19 år gammel. 

Boka beskriver Emmas (født 1919) oppvekst og det ubeskrivelig hard og rå livet hos nonnene. Hun beskriver ulike scener uten bitterhet, men på en saklig på en fin måte på hvordan hun taklet livet som slavearbeider. Hun ble åndelig mishandlet både religiøst, slått og utnyttet på mange måter. 

Jeg synes hun har skrevet en fin og opplysende bok, og jeg er sikker på at det var slik har hun opplevd sine 19 første år. Hun lette etter lyspunkter i livet hele tiden. Vi fikk ikke høre noe om hvordan det gikk etter at hun klarte å rømme, men skjønner at hun har klart seg i livet videre i Frankrike. 

Boka ble kåret som: Årets bok i Colombia i 2012.

Utgitt: Cappelen Damm i 2019, 237 sider.