Bjørnstad Ketil,"Åttitallet"

Tredje bok i Ketil Bjørnstad sin selvbiografiske bokserie

Sandøya og "den andre " er hans faste holdepunkt i livet på åttitallet. "Den andre" og Ketil har et fint og åpent forhold hvor de diskuterer alt fra kunst til politikk. De får ikke barn og det plager Ketil litt. Han beskriver sin kone som hun etterhvert ble, etter 15 års samboerskap på en god og hyggelig måte. På Sandøya har han gode venner og han får han medhold og sympati hos dem, mens folkene der kunne han kommet nærmere inn på, vi hører bare at de hygger seg og drikker vin.
Bortsett fra Eivind Hermansen, som lærer han alt om rock, om grupper som De Press, Andrej Nebb osv. og Leo Richard som han har de gode samtalene med. Arkitektvennen Ingvar og snekkervennen Harald hører vi også litt om.

Ketil født i 1952 er en svært egenrådig og selvsentrert person, han ser på seg selv i denne boka med et humoristisk tilbakeblikk som er litt mer dagbokpreget enn de to første bøkene i serien. Han er i denne boka 28-38 år gammel. Han begynner å beskrive seg selv som gammel på slutten av åtti tallet.
Kan det skyldes at han har begynt å legge på seg igjen for vekten og oppkast som han drev med i begynnelsen av boka hørtes utrolig slitsomt ut. Han var tydeligvis ikke klar over at han hadde utviklet sykdommen -bulimi, men han kom over det på egenhånd.  Det må ha tatt utrolig mye energi og skjule dette, viste virkelig ikke kona om det?

Det er mange kjendiser han omgir seg med og Lill Lindfors er en av dem han beskriver på en ydmykende og stolt måte, tenk at hun vil samarbeide med meg?
Mange av de andre lystrer han som en tinnsoldat f.eks.: Kjell Bækkelund som han ser opp til i begynnelsen, men som han tar avstand fra når han skriver negativt om han etterhvert.
Paulsen brødrene Paul og Jon fra Nesøya er det alltid morsomt å høre om. Jon kjente jeg som ungdom, viste ikke at han drev platestudio, slik er det med flere i boka uten å nevne flere navn.
Men, å skrive side opp og ned om bryllupspresang til Trond Viggo og Kristin blir i overkant mye prat og kjedelig.

Jeg vet ikke helt om jeg tror at Roy Jakobsen lo av folket på Sandøya, og sier han ikke "tror ikke på ideologiene om katt og kaniner". Roy hadde jo selv reist til Helgelandskysten for å prøve å leve ut drømmen som småbruker på hjemplassen til besteforeldrene.

Boka Oda likte jeg fantastisk godt, den kom i 1983 og jeg måtte bla litt i den. Jeg var så begeistrer for LP platene "Leve Patagonia " når den kom på 70 tallet og dette ble en slags oppfølger. Spennende å høre hvordan han fikk tak i fakta- stoffet til boka. Samarbeidet med Brikt Jensen var verdifullt for han. Jeg viste ikke at man fikk så mye råd og veiledning når man skriver. Det må jo både våre skummelt og bra.
Bingo hadde jeg faktisk også stående i bokhylla, har jeg lest den? tror ikke det. 
Han velger å gå over til popp musikk og Inger Lise Rypdal synger hans viser, han beundret henne.
 
Treholt-saken brydde han seg egentlig ikke så mye om i starten, når Treholt ble anklaget for spionasje i 1983, men så får han sympati med han. Etterhvert når han ser hvordan media og politiet jobber. Han har rett i mange av sine synspunkt og mange fine refleksjoner over media og politiets makt i samfunnet, hvordan de styrer det. Han blir helt besatt etterhvert av saken og det utvikler seg til en vennskap mellom disse to. Han gikk helt inn i dette og engasjerte seg voldsomt, noe som skadet han som kunstner og forfatter på mange måter. Med trakasseringer i brevs form osv.
Treholt saken dekker han veldig om stendig, kanskje alt for mye etter min smak, så det blir til det kjedsommelige. 

Mai 1985, ja hvem husker ikke hvor man var da? jeg husker ikke hvor jeg var når Oddvar Brå brakk staven, men når Norge vant i MGP, det husker man. Da var jeg på mimrefest sammen med dem jeg tok svennebrev som Gullsmed 10 år før, i skikkelig pastellfarget kostyme, med rosa øyenskygge. Det var gøy!

Han beskriver sitt forhold til Ole Paus så bra, "Vi ser så lite til hverandre, og snakker lite sammen, men er uunnværlige for hverandre. Hver gang vi treffes er kjemien på plass. Godt med slikt vennskap!

Hans tro på egne prosjekter er formidabel, han blir høy på seg selv og tror han mestrer alt som da han skal sette opp teater-stykket i Bergen. De kan jo bare kjøpe seg et hus i Bergen. "Den andre" har bein i nesa og sier klart ifra at, du må ikke tro at de vil sette opp mange stykker skrevet av deg...

Vi kommer til 1988 og han har plutselig ikke penger, må låne, slik går det når man lever over evne. Det som forundrer meg var at han var treg med å skaffe seg data-utstyr og ikke så verdien av det som hjelpemiddel. "Slette tasten likte han?" Hadde han slettet for mye?

Han hadde hus på Sandøya og leilighet på Frogner, hva klager han over?

Fly og flyulykker er tematikk i denne boka også. Han har i flere av sine bøker skrevet om temaet og han hadde voldsom angst for å fly, men den har gått over. Jeg synes det er fint at han minner oss på hvor farlig det er å være turnerende utøver, bussulykken med Alex og Marius Muller, det er en del av fortellingen. Dårlig økonomi og dårlige biler, det er en dårlig kombinasjon med lange dager og lite søvn som det ofte blir når man er ute på turne.

Han snakker om anmelderne som legger han for hat, de er også mobbere. De har en forakt og glemmer aldri, sier han. Han er kanskje litt vell hard her, men jeg skjønner han.

Han skriver om de andre som levde jappelivet, men han gjorde det i aller høyeste grad synes jeg når han deler ut driks som en galning i Paris og lever et overdådig liv. Hadde eget rom på hotellet og dro med naboens datter på dagstur med henne til Bergen med fly? Spennende det han forteller om oppsetningen av "Ildlandet" og alle endringene som skjer.
 
Alt dette var det jeg synes var jappete og alle møblene han beskriver, som man måtte ha. Han var en japp selv, eller for å si det på en annen måte. Han kunne umulig ha noe særlig normalt forhold til penger, noe han på slutten av åttitallet også bekrefter når boka hans ikke blir hovedbok i Bokklubben. Så han har selv-ironi og en åpenhet om sin galskap om å leve livet som ikke jeg kunne på den tiden, det skal han ha. Men, det blir litt kvalmt å lese om at han synes andre var japper.

Jeg liker at han forteller at han er flau over å være blant kjendisene. Hater å bli fotografert og føler seg utenfor seg selv når han er i sentrum. Sjenert og tørr ikke å si noe når han møter Paul Simon i heisen. 
Hans historier om at han var et mobbeoffer ligger også naturligvis langt inne i hans bevissthet og kommer frem i slike settinger. Han betrakter seg selv som klossete i spott-lyset!

Tenk på hvor stor produksjon og aktiv Ketil Bjørnstad var, (og er) imponerende spør du meg! Var på turner rundt om i landet, med klassisk musikk, skrev bøker, teaterstykker, og samtidig drive med sine plateutgivelser og organiserer alle syngedamer, komp, lyd osv.

Han er en imponerende mann, man kommer ikke utenom det.
Jeg synes også at han i denne boka er flink til å fortelle hva han hører på og liker av annen musikk enn den han jobber med selv, det er fint!

Jeg liker denne serien og synes den er fin!  Et stort verk, en morsom refleksjon av tiden og fin gjengivelse av tidsånden!

Anders Ribu er en fantastisk bra oppleser! Han tolker og gjør boka mer spennende og lytte til som lydbok, når boka er så tykk.
Dette ble noen tanker om en svært tykk bok, noe tatt med og mye ikke nevnt.

Produsert av: LBF                Lydbokforlaget

Først utgitt: 16.10.2017                                                                                                              
Spilletid: 28:05:02                                                                                                                                  
ISBN Lydfil: 9788242165435                                                                                                   
Målform: Bokmål                                                                                                                      
Sjanger: Roman

Min personlige start på åttitallet var kjøp av småbruk og jobben med med sau, kunsthåndverk, etterhvert unger og lærerjobb i Elverum. "Drømmen om livet på landet og den grønne bølgen". 
Jeg er -55 modell og flyttet hjem fra København, etter å ha bodd og studert der på slutten av 70-tallet. Hadde møtt mannen i mitt liv som var en stødig, trygg hedmarking. Den gang var det småbruk som var vår drømmen. Dette ble åttitallet (og nittitallet) for meg og jeg kjenner meg så godt igjen i det han skriver.


Dette er en serie med bøker som Ketil Bjørnstad driver og skriver: Verden som var min:

1.  Sekstitallet, -verden som var min, Barndom
2.  Syttitallet, han satser på musikken
3.  Åttitallet, - Oda, musikk, jappetid, Treholt
4.  Nittitallet,
5.  Tyvetallet
6.  Siste tiåret

Takk til Aschehoug for leseeksemplar,
den var god å ha ved siden av lydboka.
Den er på 797 sider.

Andre som har blogget om boka Åttitallet: Bjørnebok, Reading Randi

2. Videre til Fes, Marokko

Dette er del 2 av veien mot Fes.(se nederst)

Det var en busstur som tok hele dagen selv om det ikke var mer enn 485 km.

Her har vi stoppet opp ved et merkelig natur fenomen, vannet har trukket seg tilbake.

Hva er de merkelige sporene i sanda? 

Dette er på den ene siden 

og motsatt side

På avstand med gjeter

Veien svinger seg opp gjennom fjellet og nye oliventrær.

Utsikt over en liten landsby som har mange oliventrær

Bilene var ikke av den nyeste modell

Venter på bussen!

Som en scene fra en Western film, høyt oppe i Atlasfjellene.

Eiendommene ligger som striper oppover mot fjellet

Trafikk i en landsby!

Berber-marked langt ute på en slette, ufattelig stort. 

Berberne er Marokkos urbefolkning. De har sitt eget språk, med tre forskjellige dialekter.

På veg til og fra Berber-markedet!

Kvelds sola kaster lange skyer

Jeg hadde ikke drømt om at det var så store flate åkrer langt oppe i Atlasfjellene.

Kjempeflokker med sauer og flere gjetere, men hva spiser sauene?

En stork ordner redet sitt. 

Vi er nå like ved et høytliggende feriested som heter Ifrane, som ligger 1.700m over havet. 

Der kan du stå på ski om vinteren. 

Vi stoppet der, men det var så kaldt at jeg orket ikke ta noen bilder  og det var nesten mørkt

Mørket kom og her nærmer vi oss Fes, det går nedover og nedover fra fjellet.

Dette er kongepalasset i Fes, med sine gullskimrende porter i kveldslys.

Neste innlegg:

Gamlebyen i  Fes ligger på Unescos verdensarvliste og er en av verdens største gamlebyer.
Og den skal være verdens mest bevarte middelalderby. Fes har en utpreget arabisk identitet, og er det ubestridte kulturelle og religiøse sentrum i landet. I den gamle bydelen Fes el -Bali bor det ca. 4000 mennesker.


1. Marokko, fra Marrakech over Atlasfjellene mot Fes
2. Videre til Fes 
3. Fes og Medinaen, regnes som verdens best bevarte middelalderby, på Unescos verdensarvliste
4. Volubilis, oldtidsbyen fra Romertiden

Johansen Kristin Brandtsegg " Jeg har levd i dette landet i tusen år, en sommer med Sigrid Undset"

En vakker liten bok som sammenfatter mye av Sigrid Undset sitt liv og diktning!

På en enkel, kort og grei måte kommer vi inn i Sigrid Undset sitt liv. Hvordan hun ble inspirert og var en oppvakt liten pike fra hun var svært ung. Faren, som var arkeolog og som hun tilbrakte mye tid sammen med. Hans lange sykdomsperiode hvor han fortalte historier og sagaer som formet henne og skapte interesse for middelalderen, norrøn litteratur og vikingetiden. 

Vi får vite at hun ble som ni åring fasinert av Njåls sønn, Skarphedin og han er inspirasjonens kilde til Erlend i Kristin Lavrandsdatter.

Mange fine refleksjoner som hvor sta hun var og sluttet skolen. Hun var som 14åring selvstendig og opptatt av Georg Brandes sine tanker og leste engelske bøker. 
Ja, litt av en kvinne som sa hun ikke var kvinnesakskvinne, noe jeg skjønner godt ut ifra beskrivelsen her i boka.

Jeg har jobbet en del kunstnerisk med Sigrid Undset som tema og hedret henne med en heders-stol, som er en del av en installasjon med flere kvinner: 

Sigrid Undset med en hedersstol. Den er fra Installasjonen: På tidens reise.

Boka Jenny har jeg lest flere ganger, både som ung jente og når man tok Norsk GF var den på pensumlista og i 2011 ser jeg at jeg har blogget om den i forbindelse med at jeg laget et smykke til romanfiguren Jenny og forfatteren. 
Det som er så utrolig med den boka er jo at det hun skriver i Jenny har så mange likhetspunkter med hva som skjedde i hennes eget liv noen år seinere. Det hode stups kjærlighet forholdet til Svarstad, Anders som ble født i Roma og ble så syk at hun måtte reise hjem.osv

Ja, hva gjør Kristin Lavransdatter sin triologi med oss? 
Jeg har lest den to ganger, en gang som ung og da var det bok 1. som var den beste. 1 1994 under OL var det bok 2. «Husfrue» som var den beste, for da var det hus og barn som var viktig i mitt liv.

Jeg laget i den forbindelse en hatt hvor jeg har visualiser Kristin og Erlends kjærlighetsforhold. 
Jeg skal snart lese dette verket på nytt, gleder meg for jeg tror jeg vil oppdage noe nytt. 
Dette bokverket og Jenny er de beste bøkene av henne, synes jeg.

Sigrid ble gift med maleren Anders Castus Svarstad. Sigrun Slapgard har skrevet en flott bok om "Maleren", Der fikk jeg et litt annet inntrykk av den sta og enerådige Sigrid Undset. Hun og Anders er jo omtrent slik Kristin og Erlend var i romanen. De elsket hverandre, men kunne ikke leve sammen.

De fikk i løpet av de syv årene de var gift tre barn, pluss at Svarstad hadde tre fra før som var mye hos Sigrid inntil hun flyttet til Bjerkebæk, Lillehammer. Hun trengte ro rundt seg for å skrive. 

NB: i det siste nr av "Norske hjem" nr. 6, 2017 er det mange bilder fra Bjerkebæk og litt fakta  informasjon om Sigrid Undset. Mange flotte bilder og fin omtale av huset, interiør og hageanlegg.
Absolutt verdt å ta en kikk på om man ikke kan dra til Lillehammer å se selv. Det er en fin opplevelse og være i huset og se alle de vakre tingene i virkeligheten. Åpnet fra mai-september. 

Hver gang jeg leser om Sigrid Undset og sønnen Anders omtales begynner jeg å grine, for har man sett teaterstykket med Ellen Horn er denne biten så fantastisk bra, man kan høre den på CD.

Sigrid elsket å stelle i hagen, med barna og i huset. Skrev om natten, for et liv. Hun hadde noen som hjalp til i huset, blant annet en svensk barnepleier. Hun måtte naturligvis ha hjelp, hennes datter Mosse hadde både epilepsi og var psykisk utviklingshemmet. 

Jeg har lest Tordis Ørjasæter sin biografi og vært på foredrag og hørt henne snakke om Sigrid Undset. Den er stor tykk, flott og grundig!

Denne boka er liten, enkel og moderne skrevet, som en døråpner for de som vil vite litt mer om henne.

Fantastisk bra! 

En flott veiviser!

Den burde komme på pensumlista i litteratur på videregående skole, slik at de unge lett ser hva hun har skrevet og om livet og tankene hennes.

Moren min elsket Sigrid Undset sine bøker så jeg har på en måte vokst opp meg henne, hun fikk meg til å lese mange bøker av henne. Mor jobbet som omviser på Maihaugen i mange sesonger og hun fortalte ofte historier om når og hvordan "Fru Undset" som hun omtalte henne, var og gikk kledd da hun på slutten av 40 tallet jobbet der. Sigrid Undset var tilstede på mange tilstellinger på Maihaugen og mor så henne ofte jobbe i hagen, når hun var på vei til og fra jobb.

Hun feiret jo nobelprisen i 1928 med å kjøpe tolv lass med matjord til hagen, som det står i boka.

En litt morsom sak ang, Maihaugen og kjeften mor fikk av Herr Sandvik, ta en titt her.

Det var nytt for meg at amerikanske kultur-journalister har sidestilt Sigrid Undset med Elena Ferrante, det liker jeg. Sigrid Undset må få mer blest, noe denne boka kan være med å skape.

Forfatter: Kristin Brandsegg Johansen   

Bildet er lastet ned fra Kagge Forlag   

Utgitt på Kagge forlag, 2017

ISBN: 9788248920496

Utgitt: 2017, 171 sider + litteraturlister

Heftet/Innbundet: Innbundet

Lese eksemplar fra forlaget

Andre ting jeg har blogget om i forbindelse med Sigrid Undset, etter at jeg begynte å blogge:

Biografi, Ørjasæter, bok

Min hedersstol til Sigrid Undset. Installasjonen: På tidens reise.

Ellen Horn sitt skuespill og min Hatt "Kristin Lavransdatter" CD

Jenny, bok   og  Smykke jeg har laget til Jenny, "Hommage til Jenny" osv. 

Lykkelige dager, bok

Blomsterglede, bok

Sigrun Slapgard "Maleren", bok om Anders C. Svarstad, mannen til S.U. utgitt 2015

Jeg er født på Lillehammer og bodde der til jeg skulle begynne på skolen. Vi flyttet til Asker, der bodde mine foreldre til de døde. Mitt barndomshjem var i Sigrid Undset sin ånd, åpent, inkluderende og hjertelig! Slik Sigrid gjerne ville ha det, men hun måtte skjerme seg for å ha et eget privatliv, det skjønner man. med det høye gjerdet, hvor hun kunne "Verne seg mot glanerne", som hun sa

Andre som har blogget om boka: Tine, Beates bokhjerte,Tones bokmerke 

1. Marokko, fra Marrakech over Atlasfjellene mot Fes

Flyplassen i Marrakech er fantastisk flott, 

Den  har et helt særegent uttrykk, dette er utenfor  avgangshallen.

Det er ikke bare arkitekturen og formene som er flotte, men fargespillet også.

Denne gangen er jeg og Steinar(mannen min) med på en gruppereise, noe vi sjelden gjør for vi liker å bestemme og finne ut av ting selv. Denne gangen fant vi ut at en organisert rundtur i Marokko, ville være enklere enn å streve på egen hånd, med buss, tog osv.

Vi ankom Marrakech  på kvelden og overnattet der første natta. Tidlig neste morgen dro vi avsted på den lange bussturen vi hadde foran oss den dagen på hele 485 km til Fes. Det høres ikke så langt ut, men på smale veger i Atlasfjell-massivet tok det hele dagen, gjennom tettsteder og småbyer. 

Her ser vi en selger som setter opp butikken sin på morgenen, rett utenfor byen. 

Det var litt kjølig om natta, men opp til 23-25 grader om dagen.

Langt mellom husene og litt goldt, dette er ikke langt fra Marrakech

Fin sol og herlig temperatur etterhvert, her ser vi til og med grønne busker. 

Det har regnet 5 dager i år fikk vi høre.

Jeg er imponert over lastingen av bilene i Marokko

Her kan man velge mellom en kopp kaffe stående eller servert lenger inn.

Jorden er steinete og her ser man at det ikke er lett og dyrke noe

Oliventrær er det mye av og det er sesong for høsting nå.

Her sitter de og renser oliven, for levering. 

Lange strekk er det helt som ørken. Hva lever de sauene av?

Arkitekturen på landsbygda og i små byene var ikke imponerende spennende.

Mange fargerike og fine kreasjoner så man langs vegen

De dyrket blomster på innsiden av murene som går rundt eiendommen, her fra en kafe.

Denne jenta var meget spesiell, der hun erter den lille gutten

Stakkars hesten som var bunnet på den måten

Hestene og biler var det halv om halvt med mange steder

En flott hest i full fart

Veldig mange halvferdige hus stod over alt, som dette på høyre side

"De tre vise menn" som skal på markedet

Markedsdag, torsdag!

Skal det våre en sau!                           Disse venter nok på sin tur inne på sykestua!

Vi har første langestopp i byen Beni Mellai, her i byparken Jardin De Ain Asserdoun

Hvor uteliggerne/de aller fattigste får tydelig vis får sove i fred i parken.

Vår første lunch spiser på et typisk Marokkansk spise sted, med mye flott mosaikk og pynt

Spesielle Marokkanske søyler og buer i rommet

Til og med dodørene var pyntet med fin dekor og farget glass siler lyset.

Inngangspartiet til et nabohus, fint!

Skal det være noe frukt spurte denne mannen?
 Denne byen Beni- Mellal ligger i et av  Marokkos viktigste landbruksområder.

Menn som mekker gamle biler, er gjennomgangstema, her to taxier som sliter.

En datter som hjelper en eldre dame og to kvinner som studerer mobilen.

En mann som hviler og en kvinne med barn, vår ferd går videre opp i Atlasfjellenes rike og til Fes.

Det kommer mer, følg med.....

Følg med, det kommer mer....turen går videre til museer og annet mer moderne i Marrakech

1. Marokko, fra Marrakech over Atlasfjellene mot Fes
2. Videre til Fes , fra turen oppe i Atlasfjellene, Berberområder
3. Fes og Medina, regnes som verdens best bevarte middelalderby, på Unescos verdensarvliste
4. Volubilis, oldtidsbyen fra Romertiden, på Unescos verdensarvliste

5. Meknes og Rabat, to kongebyer på Unescos liste
6. Casablanca, Filmen, fotball, Moskeen,osv...
7. Marrakech, gamlebyen på Unescos liste,og Djenaa el-Fna plassen
8. Essaouira, forbi landsbyer med en bilpark fra 70 tallet til Atlanterhavets bredder
9. Marrake