onsdag 24. april 2019

Vietnam. Fottur med Sue i H'mong området - del 4



Dette er Sue som guidet oss på den ca 12km lang (?) turen. Sue var veldig flink i engelsk, en åpen og hyggelig ung dame som svarte på alt vi lurte på. Hun fortalte at hun går denne turen stort sett hver dag, om det er turister som trenger trenger guide. 
Hun tilhører H'mong folket, er 24 år og mor til fire barn. Sue forteller at hun tjener penger på å være guide, slik at de kan bygge eget hus. Nå bor hun og familien sammen med svigerfamilien, det er vanlige. Hun synes går bra og har et godt forhold til svigermor som var jordmor til alle hennes fire barn hjemme på gården. Men, å få sitt eget blir noe annet.  
Alle har vi drømmer om et eget hjem, håper hun får det til!

Dette er rett nedenfor hotellet vårt. Det dyrkes mat, krydder eller blomster på hver jord flekk i Vietnam

Det var mange grupper som gikk avgårde på morgenen, samtidig på ulike stier.
Noen hadde ikke kledd seg for en så lang tur, med glatte sandaler, hvite tøysko osv.

En lite eng med hvite Carla

Morgentåken begynner å lette etter nattens kraftige torden og regnvær.

Dette er en av ruinene etter at fransk-menn regjerte her. (Mer om det i innlegg 6)

Vi snur oss og ser Sa Pa sine nye hoteller spretter opp, uff alt for mange tenker jeg!

Noen steder var det veldig bratt og ingen ting å holde seg i. Litt glatt etter alt regnet om natta var det også. Så godt skotøy var viktig for å holde balansen.

Det jobbes på jordene over alt

En villhøne med kyllinger. Sue ligger foran i løypa, her på en brei fin sti.
 Noen steder var det bare sleipe bambusstokker over bekker og smale stier.

Dette trehuset kunne nesten vært i Norge

Naturen endrer seg

Et hjem, med mange beboere

Imponerende natur og bearbeiding av naturen!

Det var bare Sue som var guiden for Marit og meg, men to kvinner fulgte oss hele vegen.

 De skulle hjem, sa de og gikk og bearbeidet hamp som de delte, tvinnet og nøstet opp. De vever og farger dette i mørke blått, da blir det ser det ut som silke i h'mong drakten.

Det er ikke bare i Norge vi har bratte fjell,  det kan komme snø her på vinteren.

Det var arbeidere og andre på vegen også.

Noen hjelpemidler har de som denne valsa, gravmaskiner så vi flere av

Sola begynner virkelig å steke, vi tar en pause.

Marit kom i snakk med en kvinne, hun var fra en annen stamme og viste fram hva hun broderte.
Hun var fra et annen gruppe (Dao, hun har ikke rødt hodetørkle, men stråhatt)  og Sue likte ikke at vi snakket med henne.


Det gikk oppover og nedover, på smale stier og vi betraktet folk og dyr

Småbarna bæres på ryggen i nydelige dekorerte bæreseler.
Paraplyen skjermet barnet for sola.

Vi vandrer og ser folk jobbe på jordene og vannbøflene beiter

Pauser ble det flere av underveis. Det var bygd opp overbygde sitteplasser. Her ser vi jenta og babyen  hviler seg. (de som var under paraplyen)

Turistene Marit og Ingun!

For et landskap, vi klatret opp og ned av bakker og berg

Et hus helt ulikt andre hus, men se hva som trippet på gårdsplassen

Vi kom frem til et nærmest hyttefelt hvor rike Vietnamesere har hytter, et nytt fenomen!
Her var det en kafe!
Der var det mulighet å kjøpe kaffe og limonade, herlig!

Sue var ikke sein om å ta opp broderiet. 
Et typisk broderi som tilhører H`mong minoriteten, naturligvis!
.
Små korssting

Våre to følge koner, til høyere, i samtale med en bekjent, alle h'monger. Kvinnene bærer sølvsmykker og sølvlignened spenner i håret 
De satt naturlig vis i skyggen.




Det er noe veldig fascinerende med fjellene og dyrkningen.
H'mong minoriteten kom først til Vietnam på 1800-tallet og måtte derfor ta til takke med den mindre fruktbare jorden i høylandet. Det er en fattig befolkningsgruppe og av og til omtales de 
som Meo - en nedlatende betegnelse som betyr "katt". De dyrker mye mais, hamp og bomull. (fra turen går til Vietnam, boka)

Terrassene danner vakre mønster i naturen!

Nå skal vi bare ned her over broen på bildet, så er det lunch!

Landsbyen er ikke langt unna, marker over alt. 
Det er bare i slutten av mars og litt tidlig enda, for å se hva som sådd, evt planta.

Folk møtes og vannbøflene beiter. Skolen ligger øverst til høyre.
Sue fortalte at barna gikk i skole fra de var fire år (før-skole).

Tradisjonell mat: ris, vår-ruller, egg, tufu, salat, ananas .....

Nye krefter og turen går videre, gjennom landsbyen

Grisene koser seg

Vannbøffelen lukter på mopeden?

En hønemor med sine tre små

Vi gikk på hjemme besøk her til en kone


Hun er over 80 år og sitter å vever tekstiler for salg.

Hun får lyset naturlig inn fra gluggen

Her lages maten, på leirgulvet.

En tysker som vi traff, prøvde kvernsteinen.

Tyskeren kjøpte en fin vevnad med hjem til moren sin, farget i indigo blått.

Slutten av turen gikk nede ved elva. Der badet noen unger

Lenger bort en del ungdommer koser seg

En mann fanger fisk, ved å vippe opp steinene i elva og fange fisken


Så var vi kommet til turens slutt, men hengebrua torde ikke jeg gå på!
Vi ble hentet med bil og kjørt tilbake. 
Fantastisk opplevelse!

Neste innlegg: Utflukt til søndagsmarkedet i Bac Ha, del 5

tirsdag 23. april 2019

Emanuelsen Birger "Jeg skal beskytte deg"


En imponerende, skremmende og rørende roman om et far- sønn forhold!

Jon er gift med Vilje, de har en sønn Andreas på fem år. Boka handler om forholdet mellom Jon og Andreas. Jon er den som er mest sammen med sønnen, siden mor jobber så mye. Far er lærer i den videregående skolen og Andreas går i barnehagen. Andreas har arvet mange trekk fra Jon, han er en forsiktig gutt, gråter lett og er veldig mørkeredd. Jon sover inne på Andreas sitt rom, for å få han til å sove og for at han skal bli en trygg gutt. Han vil alt godt for barnet sitt og gjør alt så godt han kan. 

Vi får høre om at Jon jobbet i Zimbabwe før Andreas ble født, der opplevde han noe grusomt som har satt sine spor og når et terrorangrep skjer i Paris blir han helt distrahert og i ubalanse.  Dette gjør Jon til en litt uberegnelig mann som sliter med tunge opplevelser, og handler noen ganger litt irrasjonelt.

For å komme vekk fra å følge med på terrorangrepet og en uventet beskyldning fra barnehagen hvor han bare ville hjelpe ei jente på do,  som blåses opp og blir til en sak. 
Det tårner seg og han får fri fra jobben. Jon og Andreas dra på en skogstur med telt, over ubestemt tid. 
Da får Andreas virkelig prøvd seg, og han blir utsatt for mange prøvelser av faren. Jon vil herde sin sønn og lære han litt overlevelses strategier, som å tenne bål, fiske og frykten ved å drepe fisken og mye annet. Alt dette gjør Jon av kjærlighet til sønnen.

Men, han gjør mange merkelige ting også som jeg ikke skjønner hvorfor han gjør, hva er hensikten? hva der er må du finne ut av selv. 
Frykten Jon får da de spiser mat på en turisthytte sammen med to kvinnelige studenter. Dette får meg til å tvile på om Jon er "helt i vater", for grensen mellom kjærlighet og vold blir vanskelig å skjønne. Han bruker metoder i sin barneoppdragelse på et barn som bare er fem år og som er alt for brutal synes jeg.

En bok som skildret Jon som et inderlig omsorgsfullt og elskverdig menneske og andre ganger irriterte og skremte han meg. Frykten han har i seg og alle tankene hans, det er skummelt! 
Gripende og skremmende fortalt, særlig hvor lang under huden vi kommer Jon, psykologisk!

Lydboka var så spennende på slutten at den var nesten ikke til å holde ut.
En absolutt super aktuell bok!

Forfatteren leste selv, veldig bra!

Lydbokforlaget, lytteeksemplar
Utgitt 2018
spilletid 7.04 min

Jeg har lest en bok av han før"Anna og Kjærligheten" den var også knallbra!

søndag 21. april 2019

Til Sa Pa, Nord Vietnam - Del 3



Sa Pa ligger ca 35-40 mil fra Hanoi, opp i fjellene mot Kina. Vi kunnet tatt tog og buss, men på hotellet i Hanoi ordet de en tur for oss, med luksus transport (Co Sapa Limousine) i en stor bil med god plass til 8 passasjerer.(billigere enn tog). Turen tok seks timer og var en opplevelse i seg selv.

Hus og eiendommer fantes av alle slag langs vegen, dette litt herskapelig

til den mer vanlige boligen for folk flest.

Sakte dukker fjellkjeden som er vårt mål opp, etter at vi har passert mile-vis med rismarker i lavlandet

Litt fakta om Sa Pa: 
I det nordlige Vietnams vakre fjell finner man denne ris-terrasserte lille byen Sa Pa Den ligger 1650 meter over havet med utsikt til Vietnams høyeste fjell, Fan Si Pan -3143 m. 
Sa Pa ligger ved grensen til Kina, og under grensekrigen i 1979 angrep Kina byen. 
Av sikkerhetsgrunner ble Sa Pa et lukket land, men åpnet for utenlandske turister igjen i 1993. Antall turister har vokst dramatisk, og i dag har minoritetene blitt en attraksjon på lik linje med naturen.
De etniske minoritetene har riktig nok tjent penger på turisme, men som ellers i verden er det nok de som tjener minst på den. UNICEF har satt i gang prosjekter som skal hjelpe den opprinnelige befolkningen, særlig barn og unge jenter. Deres mål er: Ansvarlig og bærekraftig turisme er en av veiene fram for den opprinnelige befolkningen. (Fra boka turen går til Vietnam)

Vi kjører oppover til Sapa, i smale og krunglete veger. Langsmed vegen sitter folk og snakker, venter på bussen, jobber på markene osv,  med sine stamme hodebekledning (Dao)

Alle gatene er veldig bratte og de jobbet med å legge nye rør i flere av gatene. 
Byen bar preg av at her kom det kravfulle turister og hoteller spretter opp over alt.

Høy sjarm faktor, men hus fra 1920 tallet da franskmennene anla feriested i Sa Pa og fjernet minorietet landsbyene. 

Gatekunst er heller ikke ukjent her

 En reise tilbake i tid, i en sidegate uten turister

  
I den støvete hovedgata sitter to menn og skal selge levende ender!
Turister og stammefolk om hverandre over alt!


Mopeder med hele familien ble fraktet på og er fremkomstmiddelet her.

Man skal ikke gå mange skritt uten å møte en flokk gateselgere fra landsbygda. Det er særlig kvinner fra den fattige h'mong- minoriteten som selger sine varer, med barna på ryggen.

En ung mor med sovende barn på ryggen sitter å jobber, mens en litt eldre kvinne klipper

En fantasi/eller kanskje brude/fest utgave og en tradisjonell drakt

                                                        
noen av de spesielle trekkene ved stamme tekstilene

Det er en rød strek under Sa Pa, der vi var!

Fra Markedsplassen (som jeg tror UNICEF står bak, etter å ha lest litt omdet).
Et trygt sted der kvinner kan selge sine varer og oppbevare dem på stedet, uten å bære det frem og tilbake.

En litt sliten drømmende kvinne


De sitter å broderer, jobber hardt. 
Ikke alt er hjemmeprodusert, så man må se nøye på hva man kjøper.


En rekke kvinner fra Dao stammen og de spesielle røde hodeplaggene

To barn på markedet.

Nei, tre!      Barna, hvordan har de det? 
Uten sko, møkkete og de må passe på hverandre på markedet!

Dette er inngangs-partiet til et kjøpesenter og til en kabel bane.
 Et surrealistisk bygg rett ved markedsplassen, (bildene over)  

 

. Her ligger butikk etter butikk med kopivarer (fra Kina?) med sportsutstyr og alt man trenger for å gå på tur. Sjekk det fine toalettet!

Dette er vegen ned til vårt bosted: Little View Homstay.
Vi fikk rom i femte etg, med fantastisk utsikt!

                    
Hyggelig rom, i etnisk stil!


Stedet ble drevet av et hyggelig par/vertskap. 
De bodde og sov i senga bak resepsjonen, med sine to barn.

På toppen var det frokost, et hyggelig og svært personlig rom

 Utsikten rett ned, (til et stuerom), hotellkompleks til høyere og venstre som vokser og vokser.

 Inn i fjellene!
 Etter et voldsomt regn og torden vær om natta

Skal neste innlegg handle  om:  


En dagstur opp og ned fjellsider med guiden Sue i H'mong distriktet!