Dette er Sue som guidet oss på den ca 12km lang (?) turen. Sue var veldig flink i engelsk, en åpen og hyggelig ung dame som svarte på alt vi lurte på. Hun fortalte at hun går denne turen stort sett hver dag, om det er turister som trenger trenger guide.
Hun tilhører H'mong folket, er 24 år og mor til fire barn. Sue forteller at hun tjener penger på å være guide, slik at de kan bygge eget hus. Nå bor hun og familien sammen med svigerfamilien, det er vanlige. Hun synes går bra og har et godt forhold til svigermor som var jordmor til alle hennes fire barn hjemme på gården. Men, å få sitt eget blir noe annet.
Alle har vi drømmer om et eget hjem, håper hun får det til!
Dette er rett nedenfor hotellet vårt. Det dyrkes mat, krydder eller blomster på hver jord flekk i Vietnam
Det var mange grupper som gikk avgårde på morgenen, samtidig på ulike stier.
Noen hadde ikke kledd seg for en så lang tur, med glatte sandaler, hvite tøysko osv.
Noen hadde ikke kledd seg for en så lang tur, med glatte sandaler, hvite tøysko osv.
En lite eng med hvite Carla
Morgentåken begynner å lette etter nattens kraftige torden og regnvær.
Dette er en av ruinene etter at fransk-menn regjerte her. (Mer om det i innlegg 6)
Vi snur oss og ser Sa Pa sine nye hoteller spretter opp, uff alt for mange tenker jeg!
Noen steder var det veldig bratt og ingen ting å holde seg i. Litt glatt etter alt regnet om natta var det også. Så godt skotøy var viktig for å holde balansen.
Det jobbes på jordene over alt
En villhøne med kyllinger. Sue ligger foran i løypa, her på en brei fin sti.
Noen steder var det bare sleipe bambusstokker over bekker og smale stier.
Dette trehuset kunne nesten vært i Norge
Naturen endrer seg
Et hjem, med mange beboere
Imponerende natur og bearbeiding av naturen!
Det er ikke bare i Norge vi har bratte fjell, det kan komme snø her på vinteren.
Det var arbeidere og andre på vegen også.
Noen hjelpemidler har de som denne valsa, gravmaskiner så vi flere av
Sola begynner virkelig å steke, vi tar en pause.
Marit kom i snakk med en kvinne, hun var fra en annen stamme og viste fram hva hun broderte.
Hun var fra et annen gruppe (Dao, hun har ikke rødt hodetørkle, men stråhatt) og Sue likte ikke at vi snakket med henne.
Hun var fra et annen gruppe (Dao, hun har ikke rødt hodetørkle, men stråhatt) og Sue likte ikke at vi snakket med henne.
Det gikk oppover og nedover, på smale stier og vi betraktet folk og dyr
Småbarna bæres på ryggen i nydelige dekorerte bæreseler.
Paraplyen skjermet barnet for sola.
Vi vandrer og ser folk jobbe på jordene og vannbøflene beiter
Pauser ble det flere av underveis. Det var bygd opp overbygde sitteplasser. Her ser vi jenta og babyen hviler seg. (de som var under paraplyen)
Turistene Marit og Ingun!
For et landskap, vi klatret opp og ned av bakker og berg
Et hus helt ulikt andre hus, men se hva som trippet på gårdsplassen
Vi kom frem til et nærmest hyttefelt hvor rike Vietnamesere har hytter, et nytt fenomen!
Her var det en kafe!
Der var det mulighet å kjøpe kaffe og limonade, herlig!
Sue var ikke sein om å ta opp broderiet.
Et typisk broderi som tilhører H`mong minoriteten, naturligvis!
.
Små korssting
Våre to følge koner, til høyere, i samtale med en bekjent, alle h'monger. Kvinnene bærer sølvsmykker og sølvlignened spenner i håret
De satt naturlig vis i skyggen.
Det er noe veldig fascinerende med fjellene og dyrkningen.
H'mong minoriteten kom først til Vietnam på 1800-tallet og måtte derfor ta til takke med den mindre fruktbare jorden i høylandet. Det er en fattig befolkningsgruppe og av og til omtales de
som Meo - en nedlatende betegnelse som betyr "katt". De dyrker mye mais, hamp og bomull. (fra turen går til Vietnam, boka)
Terrassene danner vakre mønster i naturen!
Nå skal vi bare ned her over broen på bildet, så er det lunch!
Landsbyen er ikke langt unna, marker over alt.
Det er bare i slutten av mars og litt tidlig enda, for å se hva som sådd, evt planta.
Folk møtes og vannbøflene beiter. Skolen ligger øverst til høyre.
Sue fortalte at barna gikk i skole fra de var fire år (før-skole).
Tradisjonell mat: ris, vår-ruller, egg, tufu, salat, ananas .....
Nye krefter og turen går videre, gjennom landsbyen
Grisene koser seg
Vannbøffelen lukter på mopeden?
En hønemor med sine tre små
Vi gikk på hjemme besøk her til en kone
Hun er over 80 år og sitter å vever tekstiler for salg.
Hun får lyset naturlig inn fra gluggen
Her lages maten, på leirgulvet.
En tysker som vi traff, prøvde kvernsteinen.
Tyskeren kjøpte en fin vevnad med hjem til moren sin, farget i indigo blått.
Slutten av turen gikk nede ved elva. Der badet noen unger
Lenger bort en del ungdommer koser seg
En mann fanger fisk, ved å vippe opp steinene i elva og fange fisken
Så var vi kommet til turens slutt, men hengebrua torde ikke jeg gå på!
Vi ble hentet med bil og kjørt tilbake.
Fantastisk opplevelse!
Neste innlegg: Utflukt til søndagsmarkedet i Bac Ha, del 5
De andre innleggene jeg har publisert fra turen før påske:
Del 1:Vietnam, Hanoi,
Del 7: Vi bodde i Mekong - deltaet
Del 8: Vannfolket, som bor, jobber og lever på Mekong- deltaet
