En kjent billedkunstner åpner ny utstilling, der stiller hun ut noe som
forteller om hennes oppvekst.
Den verdensberømte kunstmaleren Hanna Stiltje
har utstilling på Moderne museet, i Stockholm. På åpningen proklamerer hun at
dette er hennes aller siste verk. Folk blir sjokkert over at hun skal slutte å male,
hvorfor? Det viser seg at hennes siste verk ikke er et maleri, men noe
skrøpelig skammel som tilsynelatende skal se ut som en kommode. Galleristen blir
forbanna.Vi får berettelse om Hannas
vanskelige oppvekst. Om foreldre som sviktet henne, og barnevernets blindhet
over hva som er bra for barnet. Boka veksler mellom nåtid og fortid hele
tiden.
Hanna sin mor var stoffmisbruker, hun hadde født en datter men, fortsatte å ruse seg. Morfaren kommer inn i leiligheten og finner Hanna, bare
4 uker gammel ligger hun og gråter, med full bleie og ingen bryr seg, alle er helt dopa. Han tilkaller politiet, og forteller om all
dopen som er i leiligheten. Han sier ifra at han tar med seg Hanna, hjem til
seg. Han er jo bestefaren og kan ta hånd om barnet. Han vil ikke sitte å se på
at barnet skal vokse opp under slike forhold.
Bestefaren er en trygg god person som bor på
landet, og Hannas barndom virker lenge trygg. Men, en dag dukker moren opp,
sammen med en mann og vil ha Hanna (6 år) tilbake. Dette fordi bestefaren har søkt om å få
adoptere Hanna. Han synes ikke at Hanna skulle oppleve flere svik fra datteren. Hun
skulle etter avtalen hente Hanna annen hver helg, men uteble totalt, et halvår
og mer om gangen. Hanna gledet seg til hver gang moren skulle hente henne, men
ble like skuffet hver gang, hun ikke kom.
Det flytter inn noen nye naboer, Ingrid
(lærer) og Victor (filmskaper). Hanna var vant til å besøke den forrige eieren
som var bestemoren til Ingrid. Bestefaren til Hanna blir syk og kommer på sykehus. Hanna flytter inn i det store huset til Ingrid og Victor, dette blir etter hvert hennes permanent hjem. Dit kommer flere barn etter hvert. John med sin
sterke historie, og snart er huset fylt opp med unger.
Erik, en ung gutt kommer til fosterhjemmet,
han er for ung for å bo alene fordi farfaren som han bor hos er syk. Hanna sin
mor har skikket seg, og Hanna må flytte til moren i Stockholm. Hun har blitt 15
år og Erik savner henne. De to treffes, og det blir store endringer i livet
deres. Røper ikke hva....
Hanna var et skapende barn fra hun var ei lita jente.
Hun reiser til USA sammen med Daisy, der får hun utdannelse og etter hvert blir hun en kjent
kunstner. Det går flere tiår før hun snur og reiser tilbake til Sverige. Der
treffer hun igjen John og sterke minner dukker opp fra den gang de vokste opp
hos Ingrid. De betrakter seg som søsken, selv etter alle disse årene.
Boka handler om barn som ikke kan bo sammen
med sine biologiske foreldre pga. av dop, slagsmål, sykdom eller annen uro i
hjemmet. Ingrid sitt hus blir det trygge sted på jord, og de føler at der ble
de sett og tatt vare på. Det er noen litt konstruerte episoder, men totalt
sett synes jeg at boka hadde mye positivt ved seg. Hvordan andre enn de
biologiske foreldrene kan bli gode bindeledd videre i livet for mange som
vokser opp under vanskelige familieforhold. De får personer som har god
omsorgsevne og skaper gode oppvekstmiljøer for barna. Hvordan tilfeldig urolige hjem med
dop og vold kan få barna tilbake, uten at barnevernet sjekker opp mer, er
skremmende. Og hvordan barn føler ansvar for sine små-søsken når foreldre er ute,
drikker, doper seg eller blir voldelige.
Det var lite lite fokus på hvorfor hun laget denne
kommoden og ikke viste bildene sine, men jeg skjønte det veldig godt når jeg
kom helt på slutten av boka. En fin fortelling om hvordan barn kan skape sine egne
familiebånd. Når de har vokst opp sammen, og hvor sårbare barn kan bli, om de
ikke blir tatt hånd om.
Lydbok fra Storytel, spilletid 9t21 min, svensk
