Maria Navarro Skarange "Jeg plystrer i den mørke vinden »

    En bok om tre generasjoner kvinner, og deres relasjoner til hverandre. 

En kvinne, Sidsel 60 år klarte og kollidere to ganger på en dag. Hun bor i en blokk i Groruddalen, har en datter som hun har vært alenemor for i alle år. Datteren heter Emilie, men kalles bare Em. Hun bor ikke så langt fra moren og er også alenemor med en liten sønn som hun fikk 19 år gammel. 

 Sidsel har ikke mange venner, men står på og hjelper Em når det trengs. De to kommer ikke så godt overens og har sine feider. Derfor blir det for Sidsel mye sitting i godstolen foran tv hvor hun hekler og hekler. Bjørg er den eneste hun omgås, men de har også lett for å bli uvenner. Sidsel skal i bursdagen hennes, men hva kjøper man til henne? Hun roter rund på storsenteret og går fra butikk til butikk. Vi får høre om da hun og Bjørg var sammen med døtrene sine på tur til Hellas, en hendelse hun aldri glemmer. Men hvilken oppgang var det Bjørg bodde i, hun glemmer mer og mer. 

 Hverken Sidsel eller Em har noen utdannelse, de fikk barn tidlig og kom seg ikke lenger. Em forteller en dag at hun vil bli flyvertinne, men hva med sønnen Liam, da svarer Sidsel.

Begge disse to har møtt menn som bare ble tilfeldige fedre til deres barn. Sidsel ringte til faren til Em og fortalte at han skulle bli bestefar, da svarte han « så hyggelig for dere». Han hadde prøvd å ta kontakt med Em da hun var ung, men da hadde hun avvist han, så han var skuffa over det. Alle er så brå og lette å såre, de tåler ikke motgang.  

 Dette er en sår, men samtidig en bok med varme følelser som man ikke klarer og takler og akseptere ovenfor hverandre. Handlingen dreier seg mye om utenforskap, gode tanker om samvær, men det blir med det. De ser på hverandre som påtrengende eller føler ofte at de er det, for de har så få andre å støte seg på.

Dette er andre boka, om denne lille familien. Jeg likte den, men hadde nok burde lest den første boka først. 

Denne var en av de seks bøkene som var nominert i Lytternes bokpris i 2023.
Hørt som lydbok i Book Bites

"Da vi var yngre" av Oliver Lovrenski

                                                   En intens bok lest av Forfatteren selv. 

 Jeg må innrømme at det var veldig mange ord og uttrykke jeg ikke kjente til, eller hadde hørt før. Men, det ble til og jeg skjønte dem etter hvert, når orda kom i ulike kontekster. Ivor forteller at han hater skolen,- er ganske flink, og har en drøm om en dag å bli advokat. Hvorfor akkurat advokat vet jeg ikke, men kan skjønne det ut i fra livet han beskriver. 

 Han forteller om savnet etter trygghet i tilværelsen, han har tre gode venner som han henger mye med, Arjan, Marco og Jonas. Det er de han bryr seg mest om. Vi får et innblikk i et tøft, røft miljø fra Oslo. Disse gutta driver med mye ulovlig, og doper seg med alt mulig som de kommer over, absolutt av alle slag og tror dette kan gå upåvirket hen. De får etter hvert merke at livet er mer sårbart en de trodde. 

 En utrolig sterk og åpen roman om å dope seg, få tak i jenter og ha det gøy. En oppvekstroman som har mange varme og humoristiske sider ved seg. De finner på det mest utrolige bare for å ha det gøy og leve livet. Men, en dag ser de realiteten i øynene. 

 Jeg anbefaler alle som jobber med unge folk til å lytte eller lese denne korte boka. Den er informativ og sier mye om dette miljøet Ivor er i. Veldig bra!

 Lydbok 3t, lest av forfatteren selv. Book Bites. Utgitt 2023,

 

Invictus av Sunniva Lye Axelsen

 

En absurd roman om utenforskapet ved å bli plassert på et sted, i et samfunn i forfall. 

Hugo Nørve bor i et hus man kaller Slottet og han fungerer som en vaktmester. Det er ikke noe slott, men et 12 etasjes boligblokk, med alle de sosiale aspekt, man kan tenke seg, fordelt oppover i blokken. De gamle og senile i de nederst, så noen etasjer med de narkomane før de alkoholiserte, eller voldelige bor øverst. Hugo skjønner egentlig ikke hvordan han har havnet der og mener han ikke hører hjemme blant de andre beboerne, men han vil holde orden. 

Det er et makabert hus han synes han har havnet i, og jobben hans der er håpløs. Alt for mange å ta hånd om og rydde opp etter. Vi blir kjent med noen av beboerne og jobben hans. F.eks.: Huga skal se om Blekkspruten, det er noen dager siden han så han og der ligger han død i leiligheten, syltynn. Alle de narkomane som bare doper seg, fellesarealene som flyter og diverse kjærlighetshistorier og sjalusi som er blokka. 

De følger veldig godt med på tv programmet som heter Innsjekk, der Helena flytter inn blant beboere. Så hele Norge kan se hvordan folk har det på ulike institusjoner, i fengsel osv. Huga blir kontaktet og spurt om de kan komme og lage en reportasje på slottet. Da ser Hugo sin mulighet til å vise folk, hvor feilplassert han er og hvor urett livet hans ble og hvor ille det er. Men han vil prøve å gjøre det beste ut av det og setter folk i sving til å male, vaske, rydde osv.

Hugo, som kontaktpersonen til Helena skal ordet alt, han sørget at alle har det godt. Samtidig undrer han seg over hva har jeg igjen for dette og ser inn i sin egen leilighet, som ser helt for jævelig ut. Går til Ellen og søker trøst, da han gjerne vil låne støvsugeres hennes, han tar en av pillene som hun tilbyr. 

Han er frustrert over alt han må ordne, dette drittstedet, noen har stjålet tørketrommelen, et jævelig sted?

Så kommer filmteamet og ingenting skjer som han har tenkt seg, kameramannen som ikke sier hei en gang. Helena, hun er så liten, stemmer ikke med hvordan han har dannet et bilde av henne. Hun sier at Hugo har litt av en jobb med å styre Slottet, han går rundt og viser henne. Hun kommenterer at stolene er fast skrudd til gulvet. Ja, felles rommet er for alkoholikere, og de slenger ting rundt seg om det ikke sitter fast, eller stjeler det, svarer han. Helena ser på han, og Hugo føler seg stolt, så han viser det straighte, rene rommet sitt, Helena er imponert.  

De får noen vinflasker, og hygger seg. De blir full og forteller mange historier, det er dette som kommer fram på tv. Også gjør Hugo noe ekstremt dumt. Det ender dårlig, med blåmerkene og leppa som Helena fikk av den selvoppnevnte vaktmesteren. Hugo føler at alt skjer bak hans rygg og alle vet alt utenom han. Til og med de gamle på aldersseksjonen har fått med seg det meste. 

Sentrum ligger under vann og denne boka har naturligvis et spark i siden til tv-programmene Innsjekk, men også til et erodert samfunn som har oppstått, hvor ingenting fungerer mer. Brygningene har begynt å falle sammen nede i byen, men her oppe har vi det ok. Ingen hilser på meg mer, og vil ikke ha noe med Edvin å gjøre!

En morsom og litt surrealistisk roman, men samtidig vet man jo at enkelte mennesker opplever å bli plassert på steder som de ikke skjønner, hvorfor har jeg havnet her? Hugo var nok ikke av den skarpeste, men svært spesielle og enfoldig. 

Jeg hørte boka som lydbok i bil, til og fra Sarpsborg og synes den over dramatiserte litt for mye på alle plan på en gang. Ja, vi er inne hodet til Hugo, men samtidig ble vi ikke godt nok kjent med han. Hugo ble litt for flytende som person for meg. Men, det var kanskje meningen? Absolutt mange morsomme scener jeg humret til

Lydbok fra BookBites, spilletid 5 timer, 39 min.   

Tine og Anita har også omtalt denne boka, les gjerne hva de synes!

Britt Karin Larsen "Som hunder om natten"

 

En politisk triller om helsevesenet og klasseskillet i velferdsstaten Norge. 

En forfatter sitter på bussen og skal ut på oppdrag, hun skal skrive en biografi om en kjent politiker. Hun gruer seg, men tar ikke medikamenter mer, selv om selvtilliten alltid har vært og er dårlig. Et innlands menneske som skal på jobb ut mot havet, der hun aldri har vært før. Å være borte fra hjemtraktene en hel sommermåned frister, og pengene trenger hun også. "Dette er slutten og nå er begynnelsen på noe nytt" trøster hun seg med.

Hun får bo annekset på den store fritidseiendommen og treffer mannen hun skal skrive om. Kona hans Tina, barn og barnebarnet er der også. Hun skjønner snart at de lever i en helt annen verden enn den hun kjenner til, med rikdom rundt seg, et nydelig sted, god mat osv., men også med daglige trusseltelefoner og draps-trusler. De skimter vaktene som passer på dem i sommerparadiset.

Politikeren er en vennlig mann, hun intervjuer han og skriver hver dag. Hun skriver ikke bare på denne boka som er et oppdrag, men også på en annen bok om faren sin, som hun aldri traff. Nå er han død og har hun fått journalene hans. Hun sitter og leser og vi blir kjent med faren gjennom journalen hun leser om natta, derfor er hun ofte sliten om dagen og tankene hennes går ofte til det hun har lest der og grubler over alle urettferdighetene som er i samfunnet.  

Tina, kona til politikeren forteller om sitt liv, i de lyse vakre sommerdagene når de slapper av med noen glass vin på sommerkveldene. Tina vokste opp i denne idyllen og manglet ingenting. Politikeren kom fra en ganske fattig familie, men har kommet seg opp og fram her i livet. Han har vært helseminister og drømmer om å bli statsminister. Han kaller seg selv "gutten fra gulvet", men har ikke helt gangsyn på hvordan folk har det i dagens Norge. Han synes folk burde ta bedre vare på helsa si og ikke bare sitte å klage. Han har ingen forståelse for at svømme opplæring er viktig, for det er vann eller sjøer over alt. 

Livet de lever blir til en kjempe kontrast til forfatterens fortid. Hun tenker på alle dem som hun har mistet til et sviktende helsevesen. Hun mistet sønnen sin Sander for ti år siden, og moren sin. 

Hun minnes den gang da hun fortalte moren sin at hun er gravid, og at han som er faren ikke brydde seg om barnet. Sander vokser opp sammen med forfatteren som levde på sparekniven. Moren hennes kom på pleiehjem, og fikk ikke helt den omsorgen hun forventet. Forfatteren tok moren med hjem til sitt gamle trekkfulle hus for hun ønsket å ta vare på henne, gi henne omsorg, noe helsevesenet ikke hadde tid til. Hjemme sykepleien kom på besøk og kalte stedet der hun bodde: "Et østeuropeisk fattig hjem", så moren måtte tilbake til pleiehjemmet der de ikke hadde tid til omsorg og pleie av henne. 

Tenk å kunne vokse opp i slike omgivelser som hun nå var i ved havet, tenker forfatteren. Hun kommer fra en annen verden, oppvokst hos mor og mormor, to kvinner som alltid krangler om penger og om hvordan de skal klare seg økonomisk.

Men, er det bare lykke i huset på landet? "Utta blank og inni krank" er et passende uttrykk her. Etter hvert skjønner vi at politikeren er livredd for å miste sin posisjon og at ekteskapet ikke er helt på stell, og at han bare drar fram de positive hendelsene og sidene i livet sitt, til stoff i boka.    

Romanen tar opp viktige temaer som utenforskapet hun vokste opp i, og klasseskillet i samfunnet. Noen ganger blir hun sint på meninger oppdragsgiveren har og faller helt av. Hvordan skal hun klare å skrive en biografi om han? på tettstedet/ byen overhører hun at folk ikke liker han, mens andre ser opp til han. Hvordan han snakker nedsettende om hvor godt vi har det i Norge og alle de som klager, de kan jo bare jobbe. Da kommer det fine fortellinger, som små snertne kommentarer om at slik er det ikke i virkeligheten mange steder, noe han absolutt burde vite mer om.

Dette utløser både sinne og savnet etter de som har betydd noe i livet hennes. Etter hvert synes jeg at det blir gjentatt litt for mange ganger, det med moren, men pytt! Jeg skjønner at kvinnen i romanen sliter med savn og sinne etter at alle de nærmeste som har død. 

En annerledes roman i forhold til det jeg har lest av Britt Karin før, som en triller. Hun har et viktig budskap som hun tydelig får fram og som vi kjenner igjen i hennes forfatterskap. Det er forholdet til de svake i samfunnet, makten og arrogansen til de som styrer og bestemmer her i landet. Hvordan man blir stigmatisert og henvist til tidligere hendelser i livet når man søker hjelp. Har man trengt psykisk hjelp en gang blir det brukt mot deg, med at man er på tuppa og blir betraktet som en som bare maser. Her tar hun virkelig tak i mye politiske om hvordan Norge blir styrt, og klasseskille vi har.

Hvordan denne biografien ble skjønner vi. Boka om faren sin som hun skrev på samtidig har også mye sprengstoff i seg, som jeg ikke har nevnt noe om her.  Her var det også mange viktig temaer som ble omtalt.

Absolutt en bok med mye politiske synspunkter, som mange burde lese og tenke over. Hva sier egentlig en biografi, der hovedpersonen selv er referanse personen? En som bare vil vise den glatte siden av livet sitt. 

Utgitt 2021, sider 327 Cappelen Damm. Fått den av forfatteren. 

En roman som passet utmerket å skrive om i dag, 8.mars på Kvinnedagen

Gratulere med dagen!

Abid Raja "Min skyld"

 

En velskrevet, vond og rystende bok.

Dette var en overraskelse av en bok, for jeg har alltid synes Abid Raja har vært litt høy på seg selv og litt dominerende, men nå skjønner jeg at jeg har oppfattet eller tolket han totalt feil. Det er mann som har opplevd utrolig mye traumatisk i sin barndom, ja faktisk fra den dagen han ble født. 

Hans foreldre kom fra Pakistan, de bodde på i Oslo, på Sagene i en kommunal leilighet og foreldrene hans kommuniserte dårlig på Norsk. Abid ble født med et handikap, som heter analatresi, dvs. at endetarmen ikke er ordentlig utviklet, slik at tarmen lakk og det stinket alltid av han, eller rettere sagt av bleien han måtte gå med.  Foreldrene nærmest forlot han på sykehuset, han var 4 mnd. når de kom og hentet han. Noe en av barnepleierne forteller han 30 år seinere. Innen han var 3 år hadde han vært i narkose 13 ganger. Han fikk i Pakistan en metall ring satt inn, som egentlig skulle være der en kort tid, men som ble sittende der i mange, mange år. Faren kalte han for "feilvare" og slo han. Han opplevde mye mobbing p.g.a. at det kunne lukte av han, samtidig som Abid hadde store enorme smerter. 

Han hadde en evig konflikt med foreldrene, og hadde egne drømmer om så mye. F.eks som å få beholde pengene har jobbet for å hjelpe faren osv. Det eksploderte da han ble 15 år og han svek familien og kontaktet barnevernet. Der kom han bort i de umulige og voldelige ungdommene som var der og ble med på mye stygt, som ran av folk, vold osv. (Uff ja: Dette er velkjente og jeg kan underskrive på at dette skjer, selvopplevd med et av våre adoptiv barn som i en kort periode hadde for mye frustrasjon i seg, nok om det.)  

Hans kamp for kjærligheten var enorm, ingen norsk gutt kunne vært så redd eller bry seg på samme vis over familiens rykte, traumatisk. Han hadde en stor ryggsekk skjønner vi, som han også viste i sine improvisasjoner i den politiske kampen. Han fikk sin Nadja, men for en sprø opplevelse giftemålet må ha det vært, skjønner godt at diskuterte om de skulle holde et nytt bryllup etter 20 år, hvor de kunne føle at de var en del av selv.   

Abid slet med et voldsomt tempra mang og sinne som han hadde i seg, og Nadja fikk han til å gå til psykolog. Åpent og flott formidlet han dette, da psykologen spurte han: "Har du noen ide om hvor sinnet kommer ifra?"

Han måtte se på seg selv og ekteskapet, og det gikk opp for han at han var preget av oppveksten og at han var blitt egosentrisk og en manns showe nist som far og ektemann. 

Litt av en klassereise  Abid har vært på, litt uforståelig for mange av oss. Hans kamp for å være som alle andre, hans kamp mot sykdommen, kjærligheten fra skyld, skam og det å vær utenfor i det norske samfunn. Jeg har fått et annet syn på denne mannen som stadig hiver ut på nye ting som å lære,- å gå på ski,- klatre, -svømme og ikke minst å være en god far og ektemann.  

Jeg har hørt denne boka som lydbok, der han selv leste. 6t. 46min. 

Veldig, veldig bra!

Anbefales på det varmeste!

Jeg har lest en del andre bøker om det samme temaet, men denne var spesielt bra. Han refererte til andre bøker eks.

Ut av skyggende, en sterk bok sett fra et kvinneperspektiv

Gul bok, en bok som satte Abid på sporet skrive boka om seg selv